Ta Guds profeter til forbilde

«Brødre, ta profetene, som talte i Jehovas navn, til forbilde når det gjelder å lide ondt og vise tålmodighet.» — JAKOB 5: 10.

 1. Hva hjelper Jehovas tjenere til å glede seg selv om de blir forfulgt?

JEHOVAS tjenere utstråler glede til tross for den dysterheten som rår over hele verden nå i de siste dager, for de vet at de behager Gud. De som er vitner for Jehova, holder også ut under forfølgelse og når de møter motstand i sin offentlige tjeneste, for de er klar over at de lider for rettferdighetens skyld. Jesus Kristus sa til sine etterfølgere: «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier alt slags ondt om dere for min skyld. Fryd dere og hopp av glede, for deres lønn er stor i himlene; slik forfulgte de jo profetene før dere.» (Matteus 5: 10—12) Ja, når Guds tjenere møter forskjellige prøvelser på grunn av sin tro, betrakter de det som en glede. — Jakob 1: 2, 3.

 2. Hva kan hjelpe oss til å vise tålmodighet, ifølge Jakob 5: 10?

² Disippelen Jakob skrev: «Brødre, ta profetene, som talte i Jehovas navn, til forbilde når det gjelder å lide ondt og vise tålmodighet.» (Jakob 5: 10) Det greske ordet som her blir gjengitt med «forbilde» (hy·poʹdeig·ma), blir av ordboksforfatterne W. F. Arndt og F. W. Gingrich definert som «eksempel, modell, forbilde, noe som i en god forstand ansporer eller burde anspore en til å etterligne det». Som det framgår av Johannes 13: 15, «er dette mer enn et eksempel. Det er et nøyaktig opptrukket mønster». (Theological Dictionary of the New Testament) Jehovas tjenere i vår tid kan derfor ta hans trofaste profeter til forbilde når det gjelder «å lide ondt og vise tålmodighet». Hva kan vi ellers lære av å studere deres liv? Og hvordan kan dette hjelpe oss i vår forkynnervirksomhet?

De led ondt

 3, 4. Hvordan reagerte profeten Amos da han ble motarbeidet av Amasja?

³ Det hendte ofte at Jehovas profeter led ondt og ble behandlet dårlig. I det niende århundre før vår tidsregning ble for eksempel profeten Amos motarbeidet på en ondsinnet måte av den kalvedyrkende presten Amasja. Amasja kom med en falsk påstand om at Amos hadde fått i stand en sammensvergelse mot Jeroboam II ved å profetere at kongen skulle dø for sverd, og at israelittene skulle føres i landflyktighet. Amasja sa foraktelig til Amos: «Gå din vei, du seer, kom deg av sted til Juda! Der kan du ha ditt levebrød, der kan du være profet. I Betel får du ikke lenger tale profetord; for det er en kongelig helligdom, ja, et rikstempel.» Amos lot seg ikke stanse av dette verbale angrepet, men svarte: «Jeg var ikke en profet, heller ikke var jeg en profetsønn; men jeg var en gjeter og en som klyper fikener på morbærfikentrær. Men [Jehova] tok meg bort fra saueflokken, og [Jehova] sa til meg: ’Gå og vær profet for Israel, mitt folk’!» — Amos 7: 10—15, vers 14 fra NW.

⁴ Jehovas ånd gav Amos kraft til å profetere frimodig. Forestill deg Amasjas reaksjon da Amos sa: «Så hør nå [Jehovas] ord: Du sier: ’Tal ikke profetord mot Israel, og prek ikke mot Isaks ætt!’ Derfor sier [Jehova]: Din kone skal drive utukt i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverd. Din jord skal måles ut til andre, selv skal du dø på uren grunn. Og Israel skal føres bort som fanger fra sitt land.» Denne profetien gikk i oppfyllelse. (Amos 7: 16, 17) Det må ha rystet den frafalne Amasja!

 5. Hvilken likhet er det mellom den situasjonen profeten Amos befant seg i, og den situasjonen Jehovas tjenere i vår tid befinner seg i?

⁵ Jehovas folk i vår tid befinner seg i en lignende situasjon. Vi lider ondt fordi vi forkynner Guds budskaper, og mange snakker foraktelig om vår forkynnervirksomhet. Vår autorisasjon som forkynnere er ikke basert på en teologisk eksamen. Det er Jehovas hellige ånd som driver oss til å kunngjøre det gode budskap om Riket. Vi forandrer ikke Guds budskap, og vi vanner det ikke ut. Nei, i likhet med Amos forkynner vi det i lydighet, uansett hvordan våre tilhørere reagerer. — 2. Korinter 2: 15—17.

De viste tålmodighet

 6, 7. a) Hva kjennetegnet Jesajas virksomhet som profet? b) Hvordan er Jehovas tjenere i vår tid lik Jesaja?

⁶ Guds profeter viste tålmodighet. Det gjaldt for eksempel Jesaja, som tjente som Jehovas profet i det åttende århundre før vår tidsregning. Gud sa til ham: «Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjønne! Gjør hjertet sløvt hos dette folket, gjør ørene tunghørte, klin øynene til, så det ikke kan se med øynene og ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om og bli leget!» (Jesaja 6: 9, 10) Folket reagerte virkelig på den måten. Men fikk dette Jesaja til å gi opp? Nei, han kunngjorde tålmodig og iherdig Jehovas advarselsbudskaper. De ordene fra Gud som er sitert her, har på hebraisk en form som tyder på at profeten forkynte «lenge og vedvarende», og at folket hørte «om og om igjen». — Gesenius’ Hebrew Grammar.

⁷ Mange mennesker i vår tid reagerer akkurat slik på det gode budskap som folk reagerte på de budskapene fra Jehova som Jesaja overbrakte. Men i likhet med denne trofaste profeten gjentar vi også Rikets budskap «om og om igjen». Vi gjør det med iver og tålmodig vedholdenhet fordi dette er Jehovas vilje.

«Således gjorde de»

 8, 9. I hvilke henseender er Jehovas profet Moses et godt eksempel?

⁸ Profeten Moses hadde en eksemplarisk tålmodighet og lydighet. Han valgte å stille seg på de israelittiske slavenes side, men han måtte vente tålmodig inntil tiden for deres utfrielse var inne. Han bodde i Midjan i 40 år inntil Gud benyttet ham til å føre Israels folk ut av slaveriet. Da Moses og hans bror Aron stod foran Egypts hersker, sa og gjorde de lydig det som Gud befalte. Ja, «som [Jehova] hadde pålagt dem, således gjorde de». — 2. Mosebok 7: 1—6, EN; Hebreerne 11: 24—29.

⁹ Moses holdt tålmodig ut i de 40 strevsomme årene israelittene befant seg i ørkenen. Han fulgte også lydig Guds veiledning under oppførelsen av Israels tabernakel og framstillingen av andre ting som ble benyttet i tilbedelsen av Jehova. Profeten var så nøye med å følge Guds veiledning at det blir sagt om ham: «Moses gjorde i ett og alt som [Jehova] hadde befalt ham.» (2. Mosebok 40: 16) La oss huske Moses’ lydighet når vi utfører vår tjeneste sammen med Jehovas organisasjon, og la oss følge apostelen Paulus’ formaning: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere.» — Hebreerne 13: 17.

De hadde en positiv innstilling

10, 11. a) Hva er det som viser at profeten Hosea hadde et positivt syn på livet? b) Hvordan kan vi bevare en positiv holdning når vi oppsøker folk i våre distrikter?

¹⁰ Profetene måtte ha en positiv innstilling både når de overbrakte domsbudskaper, og når de formidlet profetier som var et uttrykk for Guds kjærlige omtanke for de trofaste som var spredt omkring i Israel. Hosea, som var profet i hele 59 år, hadde en slik innstilling. Han fortsatte på en positiv måte å formidle Jehovas budskaper, og han avsluttet sin profetiske bok med ordene: «Hvem er så klok at han skjønner dette, så forstandig at han innser det? Ja, [Jehovas] veier er rette, de rettferdige vandrer på dem, men overtrederne snubler.» (Hosea 14: 10) Så lenge Jehova lar oss forkynne, bør vi ha en positiv innstilling og fortsette å lete etter dem som er så forstandige at de vil ta imot Guds ufortjente godhet.

¹¹ For å «finne ut hvem som fortjener det», må vi holde ut og ha et positivt syn på det som foregår. (Matteus 10: 11) Hvis vi har forlagt nøklene våre, går vi gjerne tilbake til de stedene hvor vi har vært, og leter der. Vi finner dem kanskje først når vi har gjort dette flere ganger. La oss være like utholdende når det gjelder å lete etter mennesker som blir sammenlignet med sauer. For en glede vi erfarer når vi finner noen som tar imot det gode budskap, i distrikter som blir gjennomarbeidet ofte! Det er også en stor glede for oss å se at Gud velsigner vår gjerning i land hvor vår offentlige tjeneste tidligere ble hindret av forbud. — Galaterne 6: 10.

Noe som virker ansporende

12. Hvilken av Joels profetier får en oppfyllelse nå i det 20. århundre, og hvordan?

¹² Jehovas profeters uttalelser kan virke svært ansporende på oss i vår tjeneste. Tenk for eksempel på Joels profeti. Den inneholder domsbudskaper som ble rettet mot frafalne israelitter og andre i det niende århundre før vår tidsregning. Men Joel ble også inspirert til å komme med følgende profeti: «En gang skal det skje at jeg [Jehova] utøser min Ånd over alle mennesker [alle slags mennesker, NW]. Deres sønner og døtre skal tale profetord; de gamle blant dere skal ha drømmer, og de unge skal se syner. Selv over treller og trellkvinner vil jeg utøse min Ånd i de dager.» (Joel 3: 1, 2) Dette skjedde virkelig med Jesu etterfølgere fra og med pinsefestens dag i år 33. Og for en storslagen oppfyllelse av denne profetien vi er vitne til nå i det 20. århundre! Det er nå millioner av mennesker som «taler profetord», eller som kunngjør Jehovas budskap — og godt og vel 600 000 av dem virker i heltidstjenesten som pionerer.

13, 14. Hva kan hjelpe unge kristne til å finne glede i felttjenesten?

¹³ Mange av Rikets forkynnere er unge mennesker. Det er ikke alltid lett for dem å snakke med eldre folk om Bibelen. Noen ganger sier folk til unge tjenere for Jehova: ’Du kaster bort tiden din med å forkynne. Du burde heller foreta deg noe annet.’ Unge Jehovas vitner svarer kanskje taktfullt at de synes det er leit at vedkommende føler det slik. En ung forkynner av det gode budskap synes det kan være nyttig å tilføye: «Jeg synes at jeg virkelig har utbytte av å snakke med eldre mennesker som deg, og jeg liker det.» Det å forkynne det gode budskap er selvfølgelig ikke å kaste bort tiden. Det gjelder livet. Gjennom Joel erklærte Gud videre: «Hver den som påkaller [Jehovas] navn, han skal bli frelst.» — Joel 3: 5.

¹⁴ Barn som går sammen med foreldrene sine når de forkynner om Riket, tar med glede imot den hjelp foreldrene gir dem til å sette seg personlige mål. Disse barna gjør gradvis framskritt fra å lese et skriftsted til å kunne forklare sitt bibelske håp og tilby passende litteratur til interesserte mennesker. Når unge Rikets forkynnere merker sin egen framgang og erfarer Jehovas velsignelse, finner de stor glede i å forkynne det gode budskap. — Salme 110: 3; 148: 12, 13.

Iver og villighet til å vente

15. Hvordan kan Esekiels eksempel hjelpe oss til å fornye vår glød for forkynnelsesarbeidet?

¹⁵ Guds profeter var også gode eksempler ved sin iver og ved å være villig til å vente — egenskaper vi også trenger i vår tjeneste i vår tid. Da vi lærte sannheten fra Guds Ord, ble vi sannsynligvis tent av en iver som fikk oss til å snakke om den med frimodighet. Men det er kanskje lenge siden, og vi har kanskje gjennomarbeidet vårt distrikt og avlagt vitnesbyrdet mange ganger. Det er kanskje færre nå som tar imot Rikets budskap. Har dette lagt en demper på vår iver? I så fall bør vi tenke på profeten Esekiel. Navnet hans betyr «Gud styrker». Esekiel stod overfor hardhjertete mennesker i det gamle Israel, men Gud styrket ham og gjorde billedlig talt pannen hans hardere enn flint. Derfor klarte Esekiel å utføre sin tjeneste i mange, mange år enten folk hørte på ham eller ikke. Hans eksempel viser at vi kan gjøre det samme, og det kan hjelpe oss til å fornye vår glød for forkynnelsesarbeidet. — Esekiel 3: 8, 9; 2. Timoteus 4: 5.

16. Hvilken holdning som Mika hadde, bør vi også utvikle?

¹⁶ Mika, som profeterte i det åttende århundre før vår tidsregning, hadde en bemerkelsesverdig tålmodighet. Han skrev: «Jeg vil speide etter [Jehova], vente på Gud som frelser meg. Min Gud vil høre meg!» (Mika 7: 7) Mikas tillitsfulle holdning var basert på hans sterke tro. I likhet med profeten Jesaja visste Mika at Jehova alltid fullfører det han har til hensikt å gjøre. Det samme vet vi. (Jesaja 55: 11) La oss derfor utvikle vår evne til å vente tålmodig på oppfyllelsen av Guds løfter. Og la oss nidkjært forkynne det gode budskap, også i distrikter hvor folk viser liten interesse for Rikets budskap. — Titus 2: 14; Jakob 5: 7—10.

Hvordan vi kan utvise tålmodighet i vår tid

17, 18. Hvilke eksempler fra fortiden og nåtiden kan anspore oss til å vise tålmodighet?

¹⁷ Noen av Jehovas profeter holdt tålmodig ut i sin gjerning i årevis uten å få oppleve at deres profetier ble oppfylt. Men det at de viste tålmodighet og utholdenhet, selv om de ofte ble dårlig behandlet, hjelper oss til å innse at vi kan fullføre vår tjeneste. De trofaste salvede i de første tiårene i det 20. århundre er også gode eksempler for oss. Selv om deres himmelske håp ikke ble innfridd så snart som de ventet, lot de ikke skuffelsen over en tilsynelatende utsettelse få dempe deres iver etter å gjøre Guds vilje slik han åpenbarte den for dem.

¹⁸ I årevis var mange av disse kristne regelmessig opptatt med å distribuere Vakttårnet og dets søsterorgan, Våkn opp! (som tidligere het Den Gylne Tidsalder og deretter Ny Verden). De sørget nidkjært for at disse høyt verdsatte bladene ble tilgjengelige for folk på gatene og i deres hjem ved at de opprettet det vi nå kaller bladruter. Da en eldre søster hadde fullført sitt jordiske livsløp, ble hun snart savnet av forbipasserende som var vant til å se henne forkynne på gaten. For et vitnesbyrd hun avla gjennom mange år med trofast tjeneste! De som hadde lagt merke til hennes offentlige tjeneste, kom med mange anerkjennende bemerkninger om dette. Er du som en Rikets forkynner regelmessig opptatt med å levere Vakttårnet og Våkn opp! til dem du treffer i din tjeneste?

19. Hvilken oppmuntring får vi i Hebreerne 6: 10—12?

¹⁹ Tenk også på den tålmodighet som blir utvist og den trofaste tjeneste som blir utført av de brødrene som tjener som medlemmer av Jehovas vitners styrende råd. Flere av dem er nå over 80 og 90 år gamle, men de er fremdeles Rikets forkynnere som nidkjært tar seg av de oppgaver de har fått tildelt. (Hebreerne 13: 7) Tenk også på andre eldre som har et himmelsk håp, og på noen blant de «andre sauer» som også er høyt oppe i årene. (Johannes 10: 16) De kan være sikker på at Gud ikke er urettferdig så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet de viser hans navn. Måtte de eldre blant Jehovas vitner fortsatt gå på sammen med sine yngre medtroende og gjøre så godt de kan, og vise tro og tålmodighet i tjenesten for Gud! (Hebreerne 6: 10—12) Da vil de oppnå den store belønningen som består i evig liv — enten ved at de får en oppstandelse, i likhet med fortidens profeter, eller ved at de får overleve den forestående ’store trengsel’. — Matteus 24: 21.

20. a) Hva har du lært av profetenes «forbilde»? b) Hvordan kan det være til hjelp for oss å etterligne profetenes tålmodighet?

²⁰ For et fint forbilde vi har i Guds profeter! Fordi de utholdt lidelser, viste tålmodighet og la andre guddommelige egenskaper for dagen, fikk de det privilegium å tale i Jehovas navn. La oss som er hans vitner i vår tid, etterligne dem og være like besluttsomme som profeten Habakkuk, som erklærte: «Nå vil jeg stå på vakt, stille meg på min post og speide for å se hva [Gud] vil tale til meg [ved meg, NW].» (Habakkuk 2: 1) La oss ha en lignende besluttsomhet og vise tålmodighet og med glede fortsette å kunngjøre vår store Skapers, Jehovas, lysende navn! — Nehemja 8: 10; Romerne 10: 10.

Fikk du tak i disse punktene?

◻ Hvordan kan vi lære å vise frimodighet ved å følge profeten Amos’ eksempel?

◻ I hvilke henseender var profeten Moses et godt eksempel?

◻ Hvordan kan Jehovas vitner i vår tid etterligne Amos og Jesaja?

◻ Hva kan kristne forkynnere lære av den måten Hosea og Joel opptrådte på?

◻ Hvordan kan vi ha utbytte av å studere Esekiels og Mikas eksempel?

[Bilde på side 16]

Til tross for at Amasja gikk hardt ut mot Amos, gav Jehovas ånd Amos kraft til å profetere frimodig

[Bilde på side 18]

Trofaste salvede har foregått med et fint eksempel ved å vise tålmodighet i tjenesten for Jehova