Hva det vil si å elske Gud
«Å elske Gud er å holde hans bud.» — 1. JOHANNES 5: 3.
1. Hvordan skal vi vise at vi elsker Gud, og hva vil det føre til?
JESUS sa om det at menneskene er forpliktet til å tilbe Gud: «Du skal elske Herren [Jehova, NW] din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.» (Matteus 22: 37) Hvordan skal vi vise at vi elsker ham? Bibelen svarer: «Å elske Gud er å holde hans bud.» (1. Johannes 5: 3) Hva vil de som gjør det, oppnå? Johannes sa: «Den som blir i kjærligheten, blir i [i forening med, NW] Gud.» — 1. Johannes 4: 16b.
2. Bare hvem skal vi tilbe?
2 Hvis vi elsker Gud, vil vi ikke tilbe noen skapning, verken en levende eller en død, men bare Gud. (Lukas 4: 7, 8) Apostelen Peter og til og med en engel ville ikke gå med på at mennesker tilbad dem. (Apostlenes gjerninger 10: 25, 26; Åpenbaringen 22: 8, 9) Jesus viste også at hans mor, Maria, ikke skulle bli vist tilbedende ære, for det tilkommer bare Gud. (Lukas 11: 27, 28; Johannes 2: 3, 4; Åpenbaringen 4: 11) Hvis en tilber andre enn Gud, kommer en i konflikt med Guds bud, for «ingen kan tjene to herrer». — Matteus 6: 24.
Religiøs bruk av korset
3. Hvordan ser kristenheten på bruken av korset?
3 En kan også bryte Guds bud ved å vise livløse ting ærbødighet. Blant slike ting som blir vist ærbødighet, har korset en spesielt fremtredende plass. I kristenheten er det blitt brukt i tilbedelsen i mange hundre år. Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon kaller korset ’kristendommens hovedsymbol’. I en rettssak i Hellas hevdet den gresk-ortodokse kirke til og med at de som forkaster det ’hellige kors’, ikke er kristne. Men er korset egentlig et kristent symbol? Hva er opprinnelsen til korset?
4, 5. a) Hva sier en ordbok om ordet stau·rosʹ, som ofte blir oversatt med «kors»? b) Hvor skriver bruken av korset seg fra?
4 Hva Jesus døde på, står blant annet i Matteus 27: 32 og 40. Det er det greske ordet stau·rosʹ som der er oversatt med «kors» i mange bibeloversettelser, også i den vanlige norske oversettelsen av 1978. Men hva betydde stau·rosʹ i det første århundre, da de greske skrifter ble skrevet? W. E. Vines ordbok sier: «Stauros . . . sikter først og fremst til en opprettstående pæl eller stake. På slike ble forbrytere hengt opp for å henrettes. Opprinnelig skal både substantivet [stau·rosʹ] og verbet stauroō, å feste til en stake eller pæl, skjelnes fra den kirkelige formen, et kors med to bjelker. Formen til det sistnevnte skriver seg fra det gamle Kaldea og ble brukt som et symbol på guden Tammus (ettersom det hadde samme form som den mystiske Tau, forbokstaven i navnet hans) i det landet og i flere naboland, blant annet Egypt.» — An Expository Dictionary of New Testament Words.
5 Vine sier videre: «Ved midten av det tredje århundre etter Kristus hadde kirkesamfunnene enten avveket fra eller forvrengt visse læresetninger i den kristne religion. For at de frafalne kirkesystemer skulle oppnå større prestisje, ble hedninger opptatt i kirkesamfunnene uten at de måtte bli gjenfødt ved tro, og de fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler. På denne måten ble Tau eller T i sin vanligste form, med tverrstykket senket, antatt som noe som representerte Kristi kors.»
6, 7. a) Hvor kommer ordet «kors» fra, og hvorfor er det ikke riktig å bruke det i bibeloversettelser? b) Hvordan bekrefter Bibelens bruk av ordet ksyʹlon at stau·rosʹ var en opprettstående stake?
6 The Companion Bible sier under overskriften «Korset og korsfestelse»: «Vårt engelske ord ’cross’ [kors] er en oversettelse av det latinske ordet crux; men det greske ordet stauros betyr like lite crux som ordet ’stake’ betyr ’krykke’. Homer bruker ordet stauros om en alminnelig pæl eller stake eller om en enkelt trestokk. Og det er den måten ordet ble brukt på av alle de greske klassikere. Det betyr aldri to trestokker som krysser hverandre. . . . Det er ingenting i det greske språket i N[ye] T[estamente] som så mye som antyder at det dreier seg om to trestokker.»
7 Et annet gresk ord som blir brukt i Bibelen om det redskap Jesus døde på, er ksyʹlon. Dette ordet hjelper oss til å forstå at stau·rosʹ var en opprettstående stake uten tverrstykke. Som The Companion Bible sier: «Ordet [ksyʹlon] . . . sikter vanligvis til en død vedkubbe eller tømmerstokk som skulle brukes til brensel eller til hva som helst annet. . . . Det at dette sistnevnte ordet [ksyʹlon] blir brukt for det førstnevnte ordet, stauros, viser at de betyr akkurat det samme. . . . ordet [ksyʹlon] . . . i forbindelse med måten vår Herre døde på, er derfor gjengitt med ordet ’tre’ i Apostlenes gjerninger 5: 30; 10: 39; 13: 29; Galaterne 3: 13; 1. Peter 2: 24 [King James Version].»
8. Hva sier andre kilder om korset og dets opprinnelse?
8 Et fransk oppslagsverk (Dictionnaire Encyclopédique Universel) sier: «Vi trodde lenge at korset, som blir betraktet som et religiøst symbol, spesielt var for de kristne. Det er ikke tilfellet.» En bok om Bibelen og British Museum (Dual Heritage—The Bible and the British Museum) sier: «Det kommer kanskje som et sjokk å få vite at det ikke forekommer et slikt ord som ’kors’ på gresk i Det nye testamente. Det ordet som blir oversatt med ’kors’, er alltid det greske ordet [stau·rosʹ] som betyr en ’stake’ eller ’opprettstående pæl’. Korset var ikke opprinnelig et kristent symbol; det stammer fra Egypt og Konstantin.» New Catholic Encyclopedia sier: «I billedkunsten fra de første århundrer etter Kristus forekommer det ingen gjengivelse av Kristi gjenløsende død på Golgata. De første kristne, som var påvirket av Det gamle testamentes forbud mot utskårne bilder, unnlot å avbilde henrettelsesredskapet fra Herrens [død]. . . . Gjengivelser av korset forekommer først på Konstantins tid.»
Konstantins kors
9. Hva har keiser Konstantin med korset å gjøre?
9 Konstantin var den romerske keiseren som sammenkalte til kirkemøtet i Nikaia i 325 e.Kr. og påvirket det til å anta den ubibelske lære at Kristus er Gud. Han gjorde det for å styrke sitt rike, som bestod av hedninger og frafalne kristne. The New Encyclopædia Britannica sier: «Den kvelden Konstantin seiret over Maxentius i 312, fikk han et syn av det ’himmelske tegn’. Han så korset, som han mente var et guddommelig løfte om hans seier.» Dette leksikonet sier også at Konstantin siden virket til fremme for det å vise ærbødighet for korset.
10. Hvorfor er det ikke rimelig eller bibelsk å tro at Gud eller Kristus gav Konstantin et «tegn» som gjaldt et kors?
10 Men ville Gud gi et tegn til en hedensk leder som ikke gjorde hans vilje, og attpåtil et hedensk tegn? Jesus refset sine egne landsmenn for at de ville ha tegn. (Matteus 12: 38—40) Dessuten utøste denne hedenske herskeren uskyldig blod med kjødelige våpen for å oppnå politisk overherredømme, og i politiske intriger sørget han for at slektninger og omgangsfeller av ham ble myrdet. Men Jesus sa: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg.» (Johannes 18: 36) Det er grunnen til at han befalte Peter: «Stikk sverdet på plass igjen . . . For den som griper til sverd, skal falle for sverd.» — Matteus 26: 52.
11. Hva var det som fikk Konstantin til å virke til fremme for bruken av korset?
11 Boken Strange Survivals sier om Konstantin og hans kors: «At det var politikk i hans oppførsel, kan vi neppe benekte; det symbolet han innførte, tilfredsstilte på den ene side de kristne i hæren hans og på den annen side [de hedenske] gallerne. . . . For de sistnevnte var det tegnet på at de nøt sin solguds gunst.» Nei, Konstantins ’himmelske tegn’ hadde ikke noe med Gud eller Kristus å gjøre, men er gjennomsyret av hedendom.
Vise ærbødighet for henrettelsesredskapet?
12, 13. Av hvilke andre grunner skal vi ikke vise korset ærbødighet?
12 Hvis vi ser bort fra bevisene og går ut fra at Jesus ble drept på et kors, bør vi da vise korset ærbødighet? Nei, for Jesus ble henrettet som en forbryter, i likhet med de mennene som ble hengt opp ved siden av ham, og den måten han døde på, gav et galt bilde av ham, på den aller verste måte. Det er ikke sannsynlig at de kristne i det første århundre betraktet det redskap som ble brukt til hans henrettelse, som noe hellig. Hvis de hadde vist det ærbødighet, ville det ha betydd at de herliggjorde den gale handlingen som ble begått på det, mordet på Jesus.
13 Hvis din beste venn ble henrettet på grunn av falske anklager, ville du da lage en etterligning av henrettelsesredskapet (for eksempel en bøddels løkke, en elektrisk stol eller et gevær) og så kysse denne etterligningen, brenne lys foran den eller gå med den rundt halsen som et hellig smykke? Det ville være utenkelig. Slik forholder det seg også med korset. Det faktum at korset er av hedensk opprinnelse, gjør bare saken verre.
14. Hvilken konklusjon må vi trekke når det gjelder korset, i betraktning av verdslige og bibelske vitnesbyrd?
14 Det å vise ærbødighet for korset er ikke kristent. Det viser ikke at en elsker Gud eller Kristus, men er en hån mot det de står for. Det er et brudd på Guds bud mot avgudsdyrkelse. Det betyr at en ærer et hedensk symbol som er maskert som kristent. (2. Mosebok 20: 4, 5; Salme 115: 4—8; 1. Korinter 10: 14) Å betrakte et hedensk symbol som noe hellig er et brudd på Guds befaling: «Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro! For hva har rettferd med urett å gjøre? . . . rør ikke noe urent!» — 2. Korinter 6: 14, 17.
Hold fast ved det inspirerte ord
15. Hvorfor bør vi forkaste tradisjoner som er i strid med Guds Ord?
15 Kirkesamfunnene sier at slike skikker som det å vise ærbødighet for korset er en del av den «hellige tradisjon». Men når tradisjonen er i strid med Guds Ord, forkaster de som elsker Gud, tradisjonen. Det vi virkelig trenger i den sanne tilbedelse, har vi allerede i Guds Ord. Som Paulus skrev til Timoteus: «Fra den spede barndom av har du kjent de hellige skrifter, som er i stand til å gjøre deg vis til frelse ved troen i forbindelse med Kristus Jesus. Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2. Timoteus 3: 15—17, NW) Bibelen sier ingen steder at tradisjoner som er i strid med Guds Ord, er nødvendig for å oppnå frelse.
16. Hva sa Jesus til jødiske religiøse ledere om deres tradisjoner?
16 At det er konflikt mellom Bibelen og menneskers tradisjoner, er ikke noe nytt. Fra de hebraiske skrifter ble fullført, og til Jesus kom, tilføyde de jødiske religiøse lederne mange muntlige tradisjoner, som de senere skrev ned. Men dette var ikke inspirert av Gud. Disse tradisjonene var ofte i strid med skriftene. Jesus sa derfor til de religiøse lederne: «Hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til de forskrifter dere har overtatt? . . . dere [har] satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt.» (Matteus 15: 1—6, 9) Når Jesus underviste andre, henviste han aldri til slike tradisjoner. Han viste til Guds inspirerte Ord. — Matteus 4: 4—10; Markus 12: 10; Lukas 10: 26.
17. Hvorfor kan vi ha tillit til Bibelen som et solid anker for vårt håp?
17 Gud overlot ikke bevaringen av «livets ord» i religiøse tradisjonsdyrkeres utrygge hender. (Filipperne 2: 16) Isteden inspirerte han ved sin mektige, hellige ånd nedskrivningen av Bibelen, slik at «vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir». (Romerne 15: 4) Å si at Bibelen er ufullstendig, og at vi også trenger å stole på ufullkomne mennesker som ikke skriver eller taler under Guds inspirasjon, og deres tankegang, er å benekte Guds makt. Det er klart at den allmektige, ærefryktinngytende Skaper av universet kan forfatte en bok! Og han gjorde det for at vi skulle ha et solid anker for vårt håp og ikke skulle behøve å stole på menneskelagde tradisjoner, som får folk til å bryte Guds bud. Guds Ord sier derfor: ’Gå ikke ut over det som er skrevet.’ (1. Korinter 4: 6) De som virkelig elsker Gud, følger det rådet. — Se også Ordspråkene 30: 5, 6.
’Hold hans bud’
18. Hvilket bud må vi holde hvis vi virkelig elsker Gud?
18 «Å elske Gud er å holde hans bud,» står det i 1. Johannes 5: 3. Når religiøse ledere utvanner disse budene eller ignorerer dem eller erstatter dem med menneskelagde tradisjoner som er i strid med dem, da leder de sine tilhengere på en måte som går imot Guds vilje. Tenk for eksempel på et grunnprinsipp i kristendommen: kjærlighet. Det var en vesentlig del av Jesu lære. Han sa: «Du skal elske din neste som deg selv.» — Matteus 22: 39.
19. a) Hvor viktig er det at de sanne kristne elsker hverandre? b) På hvilken måte var det ’nye bud’ som Jesus gav angående kjærlighet, annerledes enn det gamle budet?
19 Hvor viktig er det å elske sin neste? Jesus lærte at vi kan se hvem som er de sanne kristne, på grunnlag av den kjærlighet de har til hverandre. Han sa: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 34, 35) Loven til israelittene i gammel tid innbefattet riktignok et bud om at de skulle ’elske sin neste som seg selv’. (3. Mosebok 19: 18) Men det som var nytt ved Jesu bud, var at han sa: «Som jeg har elsket dere.» Dette gav kristen kjærlighet større styrke, for en kristen må til og med være villig til å gi sitt liv for sine trosfeller, akkurat som Jesus gjorde.
20. Hvem er det ifølge historien i vårt århundre som adlyder budet om å «elske hverandre»?
20 Guds sanne tjenere i vår tid kan altså gjenkjennes på et ubrytelig, forenende kjærlighetens bånd i internasjonal målestokk. Hvem i vår tid viser slik lydighet mot Guds bud om å vise kjærlighet? Hvem er blitt forfulgt, fengslet, kastet i konsentrasjonsleirer eller blitt henrettet fordi de ikke ville gripe til våpen mot sine trosfeller — eller mot ikke-troende — av andre nasjoner? Historien i vårt århundre svarer: bare Jehovas vitner.
21. Hva kan sies om kristenhetens kirkesamfunn og budet om å elske sine trosfeller?
21 Kristenhetens religionssamfunn har på den annen side stadig brutt Guds bud om kjærlighet. I alle krigene i vårt århundre har presteskapet i kristenhetens kirkesamfunn fått sine tilhengere til å troppe opp på hver sin side i kriger og slakte hverandre ned i millionvis. Protestanter har drept protestanter, og katolikker har drept katolikker, og likevel hevder de alle sammen at de er kristne. Men Guds Ord erklærer: «Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett.» — 1. Johannes 4: 20, 21.
22. Hvem er kristenhetens kirkesamfunn barn av, ifølge 1. Johannes 3: 10—12, og hvorfor?
22 Guds Ord sier også: «Slik viser det seg hvem som er Guds barn og hvem som er djevelens barn: Den som ikke lever rett og ikke elsker sin bror, han er ikke av Gud. . . . Vi skal elske hverandre. Vi må ikke ligne Kain; han var av den onde og drepte sin bror.» (1. Johannes 3: 10—12) Kristenhetens kirkesamfunn hevder at de er Guds barn, men det kan de ikke være, for de begår grove brudd på Guds bud om kjærlighet når de ’dreper sin bror’. De kan bare være barn av «den onde». Guds Ord kommer derfor med denne inntrengende oppfordringen til oppriktige mennesker i slike religionssamfunn: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.» (Åpenbaringen 18: 4) Snart vil Gud fullbyrde sine dommer over alle falske religioner. De som holder fast ved dem, vil dele skjebne med dem. (Åpenbaringen 17: 16) På den annen side vil ’den som gjør Guds vilje, bli til evig tid’. — 1. Johannes 2: 17.
Hva svarer du?
◻ Hvorfor er det galt å oversette det greske ordet stau·rosʹ med «kors»?
◻ Hvor stammer det å vise ærbødighet for korset fra, og hvorfor bør vi ta avstand fra dette?
◻ Hvilket eksempel foregikk Jesus med når det gjelder religiøse tradisjoner?
◻ Hva er det som viser hvem det er som adlyder budene om broderkjærlighet?
[Ramme/bilde på side 25]
KORSETS OPPRINNELSE
Lenge før den kristne æra ble forskjellige kors brukt i nesten alle deler av verden som religiøse symboler
Crux Ansata ble brukt i det gamle Egypt som et symbol på framtidig liv
Crux Quadrata var et symbol på de fire elementer som man mente alt ble skapt av
Crux Gammata var formodentlig et symbol på ild eller på solen og var dermed et symbol på livet
Det latinske korset, som er vanlig i kristenheten
Dette korset er et monogram, de to første greske bokstavene i ordet «Kristus»
[Bilde på side 24]
Kristus døde på en opprettstående stake, ikke på et kors
[Bilde på sidene 26 og 27]
«De sier om seg selv at de kjenner Gud, men med sine gjerninger fornekter de ham.» — Titus 1: 16