LATIN

Et språk som tilhører den indoeuropeiske språkfamilie, og som har utgjort grunnlaget for de romanske språkene – italiensk, spansk, fransk, portugisisk, rumensk og flere. I siste halvdel av 100-tallet e.v.t. gikk religiøse krefter i Roma inn for å erstatte gresk med latin som det romerske bispedømmes offisielle språk. Én av følgene av dette var at den latinske bibeloversettelsen Vulgata ble utarbeidet. Det skjedde på 300- og 400-tallet, og oversetteren var Hieronymus. Vulgata var en av de viktigste bibeloversettelsene i oldtiden og overgås i betydning bare av den greske oversettelsen Septuaginta.

Latin var Romerrikets språk og var dermed også det offisielle språk i Palestina da Jesus Kristus var på jorden, selv om det ikke var dette språket folk i sin alminnelighet brukte. Det er derfor ikke overraskende at man finner enkelte latinismer i De kristne greske skrifter. Selve ordet «latin» forekommer bare én gang i Bibelen, i Johannes 19: 20, hvor det står at den innskriften som ble satt opp over Jesu hode på torturpælen, var skrevet på hebraisk, gresk og latin.

Latin forekommer i forskjellige former i De kristne greske skrifter. De inneholder over 40 latinske navn på personer og steder, for eksempel Akvilas, Lukas, Markus, Paulus, Cæsarea og Tiberias. I denne delen av Bibelen finnes det også omkring 30 greske lånord fra latin, ord med tilknytning til militærvesen, rettsvesen, pengevesen og huslige forhold. Noen slike latinske ord som ble innlånt i gresk, er centurio (Mr 15: 39, offiser), denarius (Mt 20: 2) og speculator (Mr 6: 27, livvakt). Visse latinske uttrykksmåter eller idiomer forekommer også, for eksempel ’ønske å tilfredsstille folkemengden’ (Mr 15: 15) og «stille tilstrekkelig sikkerhet». (Apg 17: 9) Syntaksen, eller setningsbygningen, bærer også enkelte steder preg av å være påvirket av latin. Men det er ikke enighet blant forskerne om i hvilken grad dette er tilfellet.

De fleste latinismer finnes hos Markus og Matteus, og Markus benytter dem oftere enn noen annen bibelskribent. Dette støtter den antagelse at han skrev sin evangelieberetning i Roma, og at han i første rekke skrev for ikke-jøder, spesielt for romerne. Paulus benyttet seg i liten grad av latinismer, og i Septuaginta forekommer det ingen.

At det forekommer latinismer i Bibelen, har ikke bare akademisk interesse for dem som er glad i Bibelen. Det stemmer med det Bibelen forteller om at Palestina var okkupert av romerne da Jesus Kristus var på jorden. Det at de beste verdslige greske forfattere i den samme perioden benyttet seg av de samme latinismene, er også en bekreftelse på at De kristne skrifter ble skrevet i den tidsperioden de forteller om. Dette er derfor et ytterligere vitnesbyrd om De kristne greske skrifters autentisitet.