Spørsmål fra leserne
◼ Siktet Jesus i Johannes 6: 53 bare til salvede kristne da han sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere»?
I mange år har vi forklart det slik at disse ordene bare gjelder salvede kristne som kommer til himmelen for å herske sammen med Jesus Kristus. Men et ytterligere studium av dette spørsmålet viser at Johannes 6: 53 gjelder flere.
I årenes løp har vi sett dette skriftstedet i lys av andre vers som bruker lignende uttrykk. Ordene ha «livet i dere» ligner for eksempel Jesu ord i Johannes 5: 26, som utelukkende dreier seg om Jehova og Jesus. Men som det er forklart på sidene 11 og 12 i dette bladet, gir den sammenhengen Johannes 5: 26 står i, oss grunnlag for å forstå ordene «ha liv i seg» i det verset. Men Johannes 6: 53 ble uttalt et år senere og står i en annen sammenheng.
Noe annet som bidrog til vår tidligere forståelse av Johannes 6: 53, var Jesu uttalelse om å ’spise hans legeme og drikke hans blod’. Dette ligner det Kristus sa da han innstiftet Herrens aftensmåltid. Da talte han om sitt kjøtt og blod, og han påla dem som skulle tas inn i den nye pakt og inn i en pakt om et rike, å forsyne seg av symboler på hans kjøtt og blod (usyret brød og vin). (Lukas 22: 14—22, 28—30, NW) Men som nevnt er det nødvendig å ta hensyn til den sammenhengen Johannes 6: 53 står i.
Da Jesus sa det som står i Johannes 6: 53, var det fortsatt et år til han skulle innstifte Herrens aftensmåltid. Ingen av dem som hørte Jesus si dette, hadde noen anelse om en årlig høytid med bokstavelige symboler som skulle stå for Kristi kjøtt og blod. Nei, Jesu tema eller argumentasjon i Johannes, kapittel 6, dreide seg om at hans kjøtt kunne sammenlignes med manna. Men det var en forskjell. Hans kjøtt (og hans blod, tilføyde han) var av større betydning enn bokstavelig manna på den måten at hans kjøtt ble gitt til liv for verden, noe som gjorde det mulig å oppnå evig liv. — Johannes 6: 48—51.
Følgelig har omhyggelig granskning nylig gjort det klart at det var en tidsforskjell på et år mellom Jesu uttalelse i Johannes 5: 26 og det han sa i Johannes, kapittel 6. Deretter gikk det enda et år til han innstiftet Herrens aftensmåltid. Den umiddelbare sammenheng Johannes 6: 53 står i, er også blitt tillagt større vekt. Derfor anvender den artikkelen som står på sidene 15—20 i dette bladet, Johannes 6: 53 på flere, det vil si både på dem som er blitt tatt inn i den nye pakt med tanke på himmelsk liv, og på dem som har utsikter til å få leve evig på en paradisisk jord.
◼ Det ser ut til at det er uoverensstemmelser mellom evangelieberetninger og oppslagsverk med hensyn til når Jesus spiste hjemme hos Simon den spedalske i Betania og ble salvet med kostbar salve. Når var dette?
Det later til at dette fant sted den 9. nisan (ifølge den jødiske kalender) i år 33. Av begrunnelsene for denne konklusjonen, som er anført nedenfor, vil du se hvorfor et vedvarende studium av Guds Ord kan øke din kunnskap og forståelse.
Detaljerte beretninger om dette måltidet finnes i tre av de fire evangeliene. (Matteus 26: 6—13; Markus 14: 3—9; Johannes 12: 2—8) Matteus og Markus nevner dette måltidet etter at de har fortalt om Jesu inntog i Jerusalem, at han forbannet det fikentreet som ikke bar frukt, og gjengitt hans svar på apostlenes spørsmål om avslutningen på tingenes ordning. Både Matteus og Markus forteller beretningen om dette måltidet før de forteller om at Judas gjør avtale med de jødiske religiøse lederne om å forråde Jesus. Den plassering dette måltidet har i disse to beretningene, kan antyde at måltidet fant sted den 12. nisan, bare to dager før Jesus ble forrådt og henrettet den 14. nisan. Derfor er dette måltidet blitt tidfestet til den 12. nisan i mange oversikter over begivenhetene i Jesu liv, også i noen slike oversikter som har stått i en del av våre tidligere publikasjoner.
I Johannes, kapittel 12, blir måltidet hjemme hos Simon omtalt i en annen ramme. Johannes 12: 1 sier at Jesus kom til Betania nær Jerusalem «seks dager før påske», det vil si den 8. nisan. Og så, i versene 2—8, omtales et gjestebud i Betania, og versene 9—11 forteller at jøder som hørte at Jesus var kommet, gikk ut for å se ham. Versene 12—15 sier at Kristus red i triumf inn i Jerusalem «dagen etter». (Jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 7—11.) Følgelig antyder Johannes 12: 1—15 at måltidet hjemme hos Simon fant sted den 9. nisan, om kvelden, som ifølge den jødiske kalender var begynnelsen på det nye døgnet. Dette ble etterfulgt av Jesu inntog i Jerusalem på den del av døgnet (9. nisan) da det var dagslys.
Av disse to mulighetene virker den sistnevnte mest sannsynlig. Hvorfor? La oss sammenligne beretningene og den sammenhengen de står i. Verken Matteus eller Markus oppgir noen dato for måltidet hjemme hos Simon. De viser imidlertid at det under dette måltidet ble klaget over Marias bruk av kostbar salve, og Johannes antyder at det først og fremst var den griske Judas som klaget. (Matteus 26: 8, 9; Markus 14: 4, 5; Johannes 12: 4—6) Som vi tidligere har påpekt, omtaler både Matteus og Markus måltidet umiddelbart før de forteller at Judas henvender seg til prestene for å undersøke hvor mye han kan få betalt for å forråde Kristus. Derfor kan det godt være at Matteus og Markus omtalte måltidet på det stedet i beretningen de gjorde, av tematiske grunner, nemlig for å knytte ett eksempel på Judas’ griskhet sammen med det tilfellet da den kom fullt og helt til uttrykk.
Johannes oppgir imidlertid en bestemt dag da måltidet ble holdt. Dette kan tyde på at han plasserte denne omtalen kronologisk i beretningen. Dette støtter den konklusjon at gjestebudet hjemme hos Simon fant sted etter at Jesus hadde kommet til Betania den 8. nisan i år 33. Husk også Johannes’ opplysning om at «det ble kjent i den store mengden av jøder som var samlet, at Jesus var i Betania», og at de kom for å se ham og Lasarus, som også bodde i Betania. Beretningen viser også at søstrene til Lasarus var til stede i gjestebudet. Det er mer sannsynlig at dette besøket av jøder som nettopp da hadde fått vite at Jesus var i Betania, fant sted før hans inntog i Jerusalem, og det bidrog muligens til at Kristus ble så begeistret mottatt da han red inn i byen «dagen etter», i dagslys den 9. nisan.
Den ekstra nøye granskning som har ført til denne konklusjonen, er det tatt hensyn til i nye opptrykk av oversikten «Main Events of Jesus’ Earthly Life» (Viktige begivenheter i Jesu liv på jorden), for eksempel i 1985-utgaven av The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures. Selv om dette kanskje er et lite poeng av mer teknisk karakter, illustrerer det hvordan vi alle kan fortsette å øke vår kunnskap om og forståelse av de fine detaljene i Guds Ord.