DAM
Et stort, åpent basseng hvor det samles opp og oppbevares vann. Kunstige dammer ble gravd ut i jorden eller hogd ut i fjellet. Noen ganger lå de inne i byene og var forbundet med kilder utenfor ved hjelp av vannledninger. På denne måten var innbyggerne sikret vann selv under en beleiring. Noen dammer var blitt til ved at man hadde utvidet eller tilpasset hulrom eller fordypninger som naturlig forekom i fjell eller jord.
Blant de mange dammene som er omtalt i Bibelen, er dammene i Gibeon (2Sa 2: 13; se GIBEON, GIBEONITTER), Hebron (2Sa 4: 12), Hesjbon (Høy 7: 4; se BAT-RABBIM-PORTEN), Samaria (1Kg 22: 38) og Jerusalem. Noen mener at de dammene som forsamleren (kong Salomo) lot lage til vanningsformål, kan være de bassengene som er funnet sør for Betlehem. (For 2: 6) I disse dammene oppbevarte man vann fra kilder i nærheten.
Jerusalems dammer. Den dammen kong Hiskia laget ved enden av den vannledningen han anla for å føre vannet fra Gihon-kilden inn i Jerusalem, lå omtrent på samme sted som Siloam-dammen, vår tids Birket Silwan, like sørvest for Davidsbyen. (2Kg 20:20; 2Kr 32:30) Det første århundres Siloam-dam (Joh 9: 7) er trolig funnet i nærheten, omkring 100 m sørsørøst for Birket Silwan.
Bibelen nevner ’den gamle dammen’ (Jes 22: 11), ’den øvre dammen’ (2Kg 18: 17; Jes 7: 3; 36: 2) og ’den nedre dammen’ (Jes 22: 9), men uten å angi dammenes nøyaktige beliggenhet i forhold til byen Jerusalem. Blant bibelforskere er det alminnelig enighet om at ’den nedre dammen’ (kanskje den samme som «Kanaldammen», som er nevnt i Ne 3: 15) kan ha ligget på samme sted som Birket al-Hamra, ved sørenden av Tyropoion-dalen. Det er derimot meget delte meninger om hvor ’den øvre dammen’ lå. – Se KANALDAMMEN.
«Kongedammen» lå øyensynlig mellom Askehaugporten og Kildeporten. (Ne 2: 13–15) Dette er muligens den samme dammen som den som er omtalt i Nehemja 3: 16.
Opplysninger om Betsata-dammen (også kalt Betesda-dammen) finnes under BETSATA.
Sivgrodde dammer. Mens det hebraiske ordet berekhạh betyr «dam» (for eksempel en kunstig dam), betyr ordet ʼaghạm «sivgrodd dam» og betegner sannsynligvis en naturlig vannansamling i en fordypning i jorden. (2Mo 7: 19; 8: 5; Sl 107: 35; 114: 8; Jes 35: 7; 41: 18) Når det profetisk sies at Gud ville gjøre Babylon til «sivgrodde vanndammer», er dette en malende beskrivelse av hvor øde byen ville bli. – Jes 14: 23.