TESSALONIKA
(Tessalọnika).
Makedonias viktigste havneby, hvor Paulus opprettet en kristen menighet omkring år 50 e.v.t. Byen blir nå kalt Tessaloniki (Thessaloníki, Saloniki). (BILDE: bd. 2, s. 749) En nærliggende by som het Therme («Varm kilde») var en av de 26 byene som Kassandros (Kassander) ødela før han bygde Tessalonika i 316 eller 315 f.v.t. Han oppkalte byen etter sin kone, som var Aleksander den stores søster. Den nye byen lå på vestsiden av halvøya Khalkidikí, ved Thermaikosbukta (nå også kalt Thessaloníkibukta eller Salonikibukta), der hvor veien nordover mot Donau krysset hovedveien (den brolagte Via Egnatia, bygd av romerne), som gikk tvers gjennom Makedonia til Adriaterhavet.
Før midten av 100-tallet f.v.t. var Makedonia inndelt i fire områder, og Tessalonika var hovedstad i det andre området. Noen år senere ble Makedonia en romersk provins, og Tessalonika ble administrasjonssenter for provinsstyret. Da Paulus og Silas kom til byen, som lå 120 km vest for Filippi, var den derfor en blomstrende storby av ikke liten betydning.
På tre sabbater forkynte Paulus i synagogen i Tessalonika. Som følge av dette ble noen jøder og en stor mengde greske proselytter troende og sluttet seg til Paulus og Silas; blant disse var «ikke få av de fremste kvinnene». (Apg 17: 1–4) Hvor lenge Paulus ble der, sies det ikke noe om, men det var i hvert fall lenge nok til at han og hans reisefelle kunne finne seg et arbeid, slik at de kunne forsørge seg selv. Som apostel hadde Paulus rett til å motta materiell hjelp av dem han tjente i åndelig henseende, men i stedet viste han ved sitt eksempel at en bør ’spise mat en selv tjener til’. (1Kt 9: 4–18; 1Te 2: 9; 2Te 3: 7–12) Det er mulig at han til dels gjorde dette fordi noen av tessalonikerne hadde en tendens til dovenskap. Under sitt opphold i byen fikk Paulus to ganger noe han trengte, fra brødrene i Filippi. – Flp 4: 16.
Etter en tid fikk de jødene i Tessalonika som avviste Paulus’ budskap, tak i noen dagdrivere på torget, dannet en pøbelflokk og stormet Jasons hus, som Paulus bodde i. Men da de fikk vite at Paulus ikke var der, slepte de Jason og noen andre troende til byens styresmenn, i den greske teksten omtalt som «politarkene». (Apg 17: 5–9, Int) Det er interessant å merke seg at innskrifter fra denne perioden som er blitt funnet i og omkring Tessalonika, omtaler noen av byens embetsmenn som politarker.
Av hensyn til sikkerheten til Paulus og Silas sendte brødrene i Tessalonika dem om natten av sted til Berøa. Paulus fant at jødene der ’var av et edlere sinn enn de i Tessalonika, for de tok imot ordet med den største iver og gransket daglig Skriftene nøye for å se om det han sa, forholdt seg slik’. Det oppstod imidlertid snart problemer da noen jødiske motstandere kom fra Tessalonika og hisset opp massene, slik at Paulus igjen måtte dra av sted i hemmelighet. – Apg 17: 10–15.
Mindre enn et år etter at Paulus hadde reist fra Tessalonika, skrev han sitt første brev til tessalonikerne. Han befant seg nå i Korint. Han hadde sendt Timoteus for å trøste og oppmuntre tessalonikerne, og nå hadde han fått Timoteus’ positive rapport. I brevet roste han dem for at de var blitt et godt eksempel «for alle de troende i Makedonia og i Akaia», og formante dem til ikke å miste motet på grunn av forfølgelse. (1Te 1: 1–8; 3: 1–13; 4: 1) Det er ikke usannsynlig at dette brevet var det første av Paulus’ kanoniske skrifter, og – muligens med unntak av Matteus’ evangelium – den første boken i De kristne greske skrifter som ble skrevet. Kort tid deretter skrev Paulus enda et brev til tessalonikerne, hvor han formante dem til ikke å bli ført vill av falske lærere. – 2Te 1: 1; 2: 1–3.
I årenes løp besøkte Paulus uten tvil Tessalonika igjen fra tid til annen når han på sine reiser drog gjennom Makedonia. (Apg 20: 1–3; 1Ti 1: 3) To tessalonikere som blir nevnt ved navn, Aristarkus og Sekundus, var Paulus’ reisefeller. (Apg 20: 4; 27: 2) Og Demas, som forlot Paulus i Roma, drog til Tessalonika – muligens hans hjemby. – 2Ti 4: 10.