GUDDOMMELIG

Noe som tilhører Gud eller gjelder ham, noe som er gudlignende eller himmelsk.

Noen steder i De hebraiske skrifter står ordene ʼEl (entallsformen av et ord for «Gud») og ʼElohịm (majestetsflertall av et annet ord for «Gud») like etter hverandre. I Josva 22: 22 og i Salme 50: 1 heter det således i den hebraiske teksten: ʼEl ʼElohịm Jehwạh. I noen oversettelser (Ro; Sl 49: 1, BC [spansk]) blir de to første ordene i denne ordsammenstillingen bare transkribert, mens de i andre oversettelser blir gjengitt med «gudenes Gud» (AT, JB, La, VM [spansk]), «Gud over guder» (NO i Sl 50: 1) eller noe mer nøyaktig «Den mektige, Gud» (AS, Mo, RS) og «Den Guddommelige, Gud» (NV). – Se GUD.

I De kristne greske skrifter forekommer visse ord som er avledet av theọs (gud), og som betegner noe som er guddommelig. De beslektede ordene theios, theiọtes og theọtes forekommer i Apostlenes gjerninger 17: 29, Romerne 1: 20, Kolosserne 2: 9 og 2. Peter 1: 3, 4.

Ifølge Apostlenes gjerninger 17: 29 gav Paulus, da han var i Aten, uttrykk for at det er ulogisk av mennesker å forestille seg at «Det Guddommelige Vesen [to theion, en form av theios] er lik gull eller sølv eller stein». Mange oversettere gjengir her det greske ordet med «guddommen» (NO, EN, KJ, AS, Dy, ED, JB, RS), mens E.J. Goodspeeds oversettelse har «den guddommelige natur». Ifølge The International Standard Bible Encyclopedia er uttrykket to theion «avledet av adjektivet theíos, som betyr ’vedrørende Gud’, ’guddommelig’». (Redigert av G. Bromiley, 1979, bd. 1, s. 913.) Liddell og Scotts Greek-English Lexicon angir betydningen «Guddommen». (Revidert av H. Jones, Oxford 1968, s. 787, 788.) Uttrykket to theion kan altså brukes både om en person og om en egenskap. Det er derfor tydelig at oversetteren må la seg lede av sammenhengen i sitt valg av ord. Her i Apostlenes gjerninger 17: 29 viser sammenhengen klart at det er Guds person som omtales, og uttrykket blir derfor med rette gjengitt med «Det Guddommelige Vesen» i Ny verden-oversettelsen. – Jf. NIV.

I Romerne 1: 20 henviser apostelen til de uomtvistelige synlige vitnesbyrd om Guds «usynlige egenskaper», spesielt hans «evige kraft og guddommelighet [theiọtes]». Andre oversettelser gjengir dette greske ordet med «guddom» (KJ, NE, RS, JB), som kan oppfattes som en henvisning til Guds person. Men ifølge Liddell og Scotts Greek-English Lexicon betyr det greske ordet theiọtes «guddommelig natur, guddommelighet». (S. 788) Det er altså grunnlag for å gjengi theiọtes med et ord som refererer til den egenskap å være en gud, og ikke til Guds person, og dette støttes også av sammenhengen. Apostelen henviser til det som kan ses i det fysiske skaperverk. Skaperverket åpenbarer for eksempel ikke Guds navn, men det vitner om hans «evige kraft» – som måtte til for å skape og opprettholde universet. Det fysiske skaperverk vitner også om hans «guddommelighet», det faktum at Skaperen i sannhet er Gud og er verdig til å bli tilbedt.

I Kolosserne 2: 9 sier apostelen Paulus at «hele fylden av den guddommelige natur [form av theọtes] bor legemlig» i Kristus. Også her gjengir noen oversettelser det greske ordet med «guddom», noe som ifølge treenighetslærens tilhengeres fortolkning betyr at Gud personlig bor i Kristus. (EN, KJ, NE, RS, NAB) Men i Liddell og Scotts Greek-English Lexicon blir theọtes i hovedsak oversatt på samme måte som theiọtes, nemlig som «guddommelighet, guddommelig natur». (S. 792) I den syriske oversettelsen Peshitta og i den latinske Vulgata blir theọtes gjengitt med «guddommelighet». Det er altså også her et solid grunnlag for å gjengi theọtes med et ord som refererer til en egenskap og ikke en person.

Den sammenhengen Kolosserne 2: 9 står i, viser tydelig at det at Kristus har «guddommelighet», eller «guddommelig natur», ikke gjør ham til den samme som Den Allmektige Gud. I kapitlet foran sier Paulus: «Gud fant det godt å la hele fylden bo i ham.» (Kol 1: 19) Altså bor hele fylden i ham fordi «det behaget Faderen» (KJ, Dy), fordi «det var Guds vilje». (EN, NO) Den fylden av «guddommelighet» som bor i Kristus, er derfor noe han har fått som et resultat av en avgjørelse som er truffet av Faderen. At Kristus ikke blir den samme som Den Allmektige Gud ved at han har fått en slik «fylde», framgår også av at Paulus senere sier at Kristus «sitter ved Guds høyre hånd». – Kol 3: 1.

Hvis man gransker den umiddelbare sammenhengen Kolosserne 2: 9 står i, ser man at de kristne (i v. 8) blir advart mot å la seg villede av dem som forfekter filosofi og menneskers tradisjoner. De blir også opplyst om at «alle visdommens og kunnskapens skatter» er skjult i Kristus, og de blir oppfordret til å ’fortsette å vandre i forening med ham, idet de er rotfestet og blir oppbygd i ham og blir befestet i troen’. (Kol 2: 3, 6, 7) Dessuten står det i versene 13–15 at de er gjort levende ved tro og løst fra lovpakten. Paulus poengterer altså at de kristne ikke trenger Loven (som ble tatt bort ved hjelp av Kristus) og heller ikke menneskers filosofi og tradisjoner. De har alt de trenger, en dyrebar «fylde», ved Kristus. – Kol 2: 10–12.

Endelig viser apostelen Peter i 2. Peter 1: 3, 4 at de trofaste salvede kristne i kraft av «de dyrebare og meget storslagne løfter» de har fått, kan «få del i guddommelig natur», idet de «har unnsluppet den fordervelse som er i verden på grunn av begjær». Andre steder i Bibelen sies det om kristne at de har «delaktighet» med Kristus i hans lidelser og i en død som er lik hans, og at de også liksom ham skal bli oppreist til udødelighet som åndeskapninger og bli medarvinger med ham i det himmelske rike. (1Kt 15: 50–54; Flp 3: 10, 11; 1Pe 5: 1; 2Pe 1: 2–4; Åp 20: 6) Det er derfor tydelig at det at disse kristne får del i «guddommelig natur», betyr at de får del med Kristus i hans herlighet.