Verdsett de to største uttrykk for kjærlighet

«Vi elsker fordi han elsket oss først.» — 1. JOHANNES 4: 19.

1. Hvordan var Jesus et eksempel for oss?

HVORDAN kan vi best gi uttrykk for vår verdsettelse av den store kjærlighet Jehova Gud og Jesus Kristus har vist oss? En av de fremste måtene vi kan gjøre det på, er å etterligne Jesus, som utrettelig vitnet om sin Fars navn og rike. (1. Peter 2: 21) Han gjorde det i hjemmene, i synagogene, i templet, i fjellskråninger og ved strandbredden. La oss nå se på ni forskjellige måter vi kan etterligne ham på.

Hus-til-hus-arbeidet

2. Hvordan kan du holde ut i hus-til-hus-arbeidet?

² Den første og kanskje mest fremtredende måte vi kan vise vår kjærlighet og verdsettelse på, er å gå fra hus til hus med det gode budskap om Guds rike. Det krever stor frimodighet, ettersom vi hele tiden kommer i direkte kontakt med andre mennesker, som av og til synes vi er en plage. Det krever sann kjærlighet til Gud og vår neste å fortsette å gå fra dør til dør til tross for at vi kan møte likegyldighet, ergrelse, forakt eller direkte motstand. — Jevnfør Esekiel 3: 7—9.

3. Hvilket bibelsk grunnlag har vi for hus-til-hus-arbeidet?

³ Det evangeliene forteller om hvordan Jesus instruerte sine 12 apostler og senere de 70 evangelistene, viser tydelig at de skulle gå fra hus til hus når de forkynte det gode budskap om Guds rike. (Matteus 10: 5—14; Lukas 10: 1—7) I Apostlenes gjerninger 20: 20 (NW) forteller Paulus at han har gått fra hus til hus. Noen mener at dette sikter til hyrdebesøk, men vers 21 etterlater ingen tvil om hva Paulus mener, for han sier der: «Jeg har vitnet både for jøder og grekere» — ikke for kristne brødre og søstre — «om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus.» Når en eldste går på hyrdebesøk, snakker han vanligvis ikke om ’omvendelse til Gud og tro på Jesus’. Nei, han oppmuntrer sine medkristne til å øke sin verdsettelse av møtene eller tjenesten, eller han hjelper dem med personlige problemer.

4. Hva oppmuntrer oss til å ta del i forkynnelsen fra hus til hus?

⁴ I tillegg til at vår tjeneste fra hus til hus har et godt bibelsk grunnlag, viser også fruktene av denne virksomheten at den har Jehovas velsignelse. Ja, «visdommen har fått rett, det viser dens gjerninger». (Matteus 11: 19) De som går fra hus til hus, har ofte sett eksempler på at engler har ledet dem til mennesker som hungrer og tørster etter rettferdighet. Beboeren har sagt at han eller hun har bedt til Gud om hjelp, og at vitnenes besøk var svaret på bønnen.

5. Hvilket fint hjelpemiddel kan vi bruke i tjenesten fra hus til hus, og på hvilke forskjellige måter kan vi ha nytte av det?

⁵ Vi har et fint hjelpemiddel for felttjenesten i boken Resonner ut fra skriftene. Den inneholder mange interessevekkende innledninger til bibelske samtaler og nyttige opplysninger om mange bibelske og religiøse emner. Vi bør derfor ikke bare ha den med oss, men også stadig bruke den. Ikke minst pionerene har sagt at de setter stor pris på dette hjelpemidlet. Kan du vise at du verdsetter Guds kjærlighet, ved å bruke denne boken i større utstrekning og ved å bruke den mer effektivt?

6. Hvordan har vi selv gagn av å gå fra hus til hus med budskapet om Riket?

⁶ Vi bør ikke glemme at vi selv har stort gagn av å være med i tjenesten fra hus til hus. Når vi som er kristne, handler i samsvar med vår tro, blir den fastere, og når vi snakker med overbevisning, blir den styrket. Vi kan ikke fortelle andre om det håp vi har, uten at vårt eget håp blir klarere. Ikke noe er som å delta regelmessig i tjenesten fra hus til hus når det gjelder å framelske åndens frukter, som er omtalt i Galaterne 5: 22, 23. Og slik må det jo være, for Bibelen forsikrer oss om at «den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv». — Ordspråkene 11: 25.

Gjenbesøk

7, 8. Hvilke logiske og praktiske grunner er det til at vi bør foreta gjenbesøk?

⁷ En annen måte vi kan gjengjelde Guds og Kristi kjærlighet på, er å foreta gjenbesøk hos mennesker som har vist interesse for budskapet om Riket. Paulus og Barnabas var interessert i dem de hadde forkynt for. (Apostlenes gjerninger 15: 36) Skal vi være konsekvente, må vi foreta gjenbesøk. Når vi forkynner fra dør til dør, uformelt eller på gaten, er vi på utkikk etter mennesker som er «klar over sitt åndelige behov». (Matteus 5: 3, NW) Det er opplagt at det langt fra er nok å gi dem et glass åndelig vann eller et stykke åndelig brød, symbolsk talt. De trenger mer hjelp hvis de skal kunne begynne å gå på veien til livet.

⁸ Det første vi gjør, er å så sannhetens sæd. Men som apostelen Paulus viser i 1. Korinter 3: 6, 7, skal det mer til. Det var ikke nok at han sådde. Det som var sådd, måtte også ha vann, som blant annet Apollos skaffet til veie. Da kunne man vente at Gud skulle gi vekst. Noen forsømmer denne siden ved arbeidet, enda mange synes at den er den enkleste grenen av den kristne tjeneste. Hvorfor synes de det? Fordi de vi besøker, allerede har vist en viss interesse.

Hjemmebibelstudier

9. Hvorfor bør vi ha som mål å lede et hjemmebibelstudium?

⁹ Når vi regelmessig foretar gjenbesøk hos mennesker som har vist interesse for budskapet om Riket, hender det at vi får opprettet et hjemmebibelstudium, og det er en tredje måte vi kan vise vår verdsettelse på. Dette kan være den mest glederike og givende gren av tjenesten. Hvordan det? Jo, tenk hvilken glede det er å se folk vokse i kunnskap om Bibelens sannheter og i verdsettelse av dem, se dem gjøre forandringer i sitt liv og å hjelpe dem fram til det punkt da de innvier seg til Gud for å gjøre hans vilje og blir døpt! Slike mennesker kan betraktes som våre åndelige barn, og vi kan betraktes som deres åndelige foreldre. — Jevnfør 1. Korinter 4: 14, 15; 1. Peter 5: 13.

10. Hvilket typisk eksempel illustrerer verdien av å lede hjemmebibelstudier?

¹⁰ La oss se på et typisk eksempel. En misjonær som gikk fra hus til hus på en karibisk øy, traff et ungt par som hadde det alt annet enn rent og pent hjemme hos seg. De var ikke desto mindre interessert. De tok imot et hjelpemiddel til bibelstudium, og det ble startet et hjemmebibelstudium med de to, som ikke var gift, selv om de hadde flere barn. Etter hvert som studiet gikk framover, begynte hjemmet deres å se mer presentabelt ut, og lignende forandringer skjedde med dem selv og barna deres. Det gikk ikke lenge før de to bad misjonæren om å vie dem, slik at de med tiden kunne bli døpt. Så en dag viste den nye broren stolt fram et førerkort, noe han aldri hadde hatt tidligere. Før han ble et av Jehovas vitner, hadde han ikke syntes det var nødvendig å få legalisert sitt samboerforhold eller å skaffe seg førerkort før han begynte å kjøre bil, men nå adlød han både Guds og keiserens lover.

Gatearbeid

11, 12. a) Hvordan oppfordrer Bibelen oss til å forkynne på gaten? b) Hvilke grunner har vi til å gjøre det?

¹¹ En fjerde ting vi kan gjøre for å vise at vi verdsetter det Gud og Kristus har gjort for oss, er å være med i gatearbeidet. Når vi gjør det, er vi med på en nokså bokstavelig oppfyllelse av Ordspråkene 1: 20, 21: «Visdommen roper høyt på gaten, lar røsten lyde på alle torg. Midt i larmen roper den ut, tar til orde i byens åpne porter.»

¹² Vi har mange gode grunner til regelmessig å delta i denne grenen av forkynnelsesarbeidet. Mange steder blir det stadig vanskeligere å treffe folk hjemme. De er enten på arbeid, ute og handler eller opptatt med fritidssysler. Noen steder er det også mange som bor i leiegårder som det kan være vanskelig å få adgang til, og vi har også dem som bor på pensjonater og lignende. Men på gaten treffer vi alltid mennesker.

13. Hvilke resultater kan gatearbeidet bringe? Illustrer.

¹³ En eldste i USA leder nå fire hjemmebibelstudier med folk som han først traff i gatearbeidet. Han står naturligvis ikke bare rett opp og ned uten å si noe. (Det er riktignok alt loven tillater i noen land.) Nei, med et tillitvekkende smil og med vennlig stemme henvender han seg til folk som bare står der, venter på bussen eller spaserer rolig av gårde. Han ’taler vennlige ord som har salt og kraft’, og viser skjønnsomhet når han avgjør hvordan han skal henvende seg til hver enkelt. (Kolosserne 4: 5, 6; 1. Peter 3: 15) Gatearbeidet har ikke bare ført til at han har startet hjemmebibelstudier, men han leverer også mye litteratur. Så hvis du er velstelt, smiler vennlig og er frimodig, kan du utføre en svært effektiv forkynnelse på gaten. Fem vitner leverte nylig over 30 eksemplarer av boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse? i forretningsstrøk. Mange av bøkene ble levert til folk som satt i bilen sin.

Uformell forkynnelse

14. Hvordan kan vi si at uformell forkynnelse er verdifullt?

¹⁴ Et femte uttrykk for verdsettelse av den store kjærlighet Gud og Kristus har vist oss, er uformell forkynnelse. Uformell forkynnelse har ofte vist seg å være svært virkningsfullt, både når det gjelder å finne mennesker som hungrer og tørster etter rettferdighet, og når det gjelder å levere litteratur. Det er en fin måte å følge rådet i Efeserne 5: 15, 16 (EN) på, hvor vi blir oppfordret til ’å kjøpe den beleilige tid’. En misjonær innledet en samtale med en han kjørte sammen med i en drosje, og mannen viste interesse. Det ble foretatt gjenbesøk og startet et bibelstudium. I dag er denne mannen en kristen eldste. Et annet sted begynte en eldste å snakke med en kvinne som det viste seg var i ferd med å skifte religion fordi hun skulle gifte seg med en jøde. Hun ville gjerne vite i hvilken rekkefølge Moses, Noah, David og andre hadde levd. Han sa at det hun trengte, var Min bok med fortellinger fra Bibelen, som inneholder bibelske beretninger i kronologisk rekkefølge. Selv om hun aldri hadde sett ham før, gav hun ham uten å nøle navn og adresse og et bidrag for boken, slik at han kunne sende den til henne.

15. Hva kan hjelpe oss til å være på utkikk etter anledninger til å forkynne uformelt?

¹⁵ Av og til nøler vi kanskje med å henvende oss til en medreisende fordi vi er redd for å bli avvist. Men vi blir ofte rikt belønnet hvis vi tar mot til oss og gjør det likevel. Hvis vi verdsetter Guds godhet og er klar over folks behov, vil vi kunne klare å mobilisere det nødvendige mot. Ja, husk at «Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet». — 2. Timoteus 1: 7.

Ønsk fremmede velkommen

16. Hvorfor bør vi være oppmerksom på fremmede som kommer til Rikets sal?

¹⁶ En sjette måte vi kan vise vår takknemlighet overfor Gud og Kristus på, er å ønske fremmede velkommen når de kommer til Rikets sal. Nestekjærlighet bør få oss til å være oppmerksom på alle fremmede som besøker vårt sted for tilbedelse. Vi bør bestrebe oss på å få dem til å føle at de er blant venner som er oppriktig interessert i deres åndelige ve og vel. Det er høyst sannsynlig mer enn bare alminnelig nysgjerrighet som har fått dem til å komme. Det kan være at de virkelig hungrer og tørster etter rettferdighet. Vår oppriktige interesse for dem kan føre til at vi får startet et hjemmebibelstudium med dem, og at vi kan hjelpe dem inn på livets vei. (Matteus 5: 3, 6, vers 3 fra NW; 7: 13, 14) Det har nemlig ofte skjedd. En misjonær fra den første klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead merket seg at de to mest lovende av dem han hadde bibelstudium med, var noen som han først hadde truffet i Rikets sal.

Forkynnelse pr. brev

17. Hvilke resultater kan det gi å forkynne pr. brev?

¹⁷ En sjuende måte vi kan forkynne på og dermed vise at vi verdsetter den kjærlighet Gud og Kristus har vist oss, er å skrive brev. De som forkynner på denne måten, får ofte takknemlige brev tilbake. Dette er en metode som blir benyttet av enkelte heltidsforkynnere som midlertidig er ute av stand til å gå fra hus til hus på grunn av sykdom. Et eksempel på dette har å gjøre med en familie med 12 barn. En dag kom faren hjem og oppdaget at en gutt som var interessert i en av døtrene hans, med kaldt blod hadde skutt ned og drept fem av barna. Han søkte forgjeves etter trøst hos kristenhetens religionssamfunn. Så en dag fikk han et brev fra en fremmed, et av Jehovas vitner, som hadde lest i avisen om tragedien, og som gjerne ville trøste ham. Vedlagt fulgte et eksemplar av boken Den sannhet som fører til evig liv. Det var nettopp dette mannen hadde lett etter. I dag er han også et nidkjært vitne.a

Bruk av telefonen

18, 19. Hvilken annen måte å forkynne det gode budskap på synes noen er virkningsfull, og hvorfor?

¹⁸ En åttende måte å forkynne om Riket på er å bruke telefonen. Dette viser seg i stadig høyere grad å være en oppmuntrende og virkningsfull måte å forkynne på. Flere og flere vitner begynner å få erfaring i denne grenen av tjenesten, som har mange fordeler. Ved denne metoden når vi mennesker som vi ikke har mulighet til å treffe i hus-til-hus-arbeidet. Når en forkynner over telefonen på en taktfull og vennlig måte, har det hendt at noen har oppnådd bedre resultater enn ved å besøke disse menneskene i deres hjem.

¹⁹ En japansk menighet i et engelsktalende land bruker telefonkatalogen som en del av sitt distrikt. Forkynnerne ringer til folk med japanske navn og ordner med besøk hos dem som viser interesse. På denne måten har de startet mange studier.

Forkynnelse gjennom god oppførsel

20, 21. Hvordan kan vår oppførsel ha en god virkning? Illustrer.

²⁰ En niende måte vi kan prise Gud på, er å ha en god oppførsel. En sovjetisk journalist sa en gang at vår gode oppførsel er vår beste preken. Ja, pressen har gjentatte ganger kommentert Jehovas vitners høye moral. I én avis stod det: «Jehovas vitner er anerkjent som de ærligste mennesker i Forbundsrepublikken Tyskland.» En pike som er et av Jehovas vitner, tok med seg brosjyren Skolen og Jehovas vitner til læreren sin ved begynnelsen av skoleåret. Han sa bryskt at han ikke ville ha den, og at han ikke ville ha noe å gjøre med vitnene. Men da han etter hvert så hennes gode oppførsel, ble han svært begeistret og roste henne, og han fikk en helt annen holdning til vitnene. Et brev som et kristent ektepar fikk fra barnas lærer, understreker også viktigheten av en god oppførsel: «Barna deres er det ugjendrivelige bevis for at deres tro gir gode resultater.»

²¹ Når mennesker i verden uttaler seg positivt om Jehovas vitner, gir de også Gud og Kristus ære. Slik må det jo være. Sa ikke Jesus at vi skulle la vårt lys skinne, så menneskene kunne se våre gode gjerninger og prise vår himmelske Far? (Matteus 5: 16) Ved vår gode oppførsel kan vi være en pryd for sannheten. (Titus 2: 10) Ettersom vår gode oppførsel er til pris for Gud og Kristus og hjelper andre til å begynne å gå på livets vei, har vi god grunn til å passe nøye på at vår oppførsel alltid er hevet over kritikk.

22. På hvilke av disse områder vil du bestrebe deg på å vise større verdsettelse, og hvorfor?

²² Som vi har sett, er det mye vi kan gjøre for å vise at vi verdsetter alt det Jehova og Jesus Kristus har gjort for oss, og særlig den store kjærlighet de har vist oss. Slik viser vi også at vi har nestekjærlighet. — Markus 12: 30, 31.

23. Er det enda en måte vi kan vise vår verdsettelse overfor Gud og Jesus på?

²³ Til slutt bør vi merke oss at vi også kan vise at vi verdsetter de to største uttrykk for kjærlighet, ved å feire Herrens aftensmåltid. Den siste kvelden Jesus var her på jorden som menneske, innstiftet han et årlig minnemåltid bestående av brød og vin, som representerte hans kjøtt og blod. Han gav befaling om at denne høytiden skulle feires til minne om ham. (1. Korinter 11: 23—26) I år faller Herrens aftensmåltid på søndag den 12. april, etter solnedgang. Verden over vil Jehovas vitner da komme sammen i lydighet mot Jesu befaling. Gå ikke glipp av denne begivenheten!

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvordan og hvor forkynte Jesus?

◻ På hvilke måter kan vi etterligne Jesus når det gjelder å vise at vi verdsetter Guds store kjærlighet?