Hvordan vi kan vandre med Gud — med evigheten for øye
«Vi . . . skal vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig.» — MIKA 4: 5.
1. Hvorfor kan Jehova kalles «evighetens Konge»?
JEHOVA GUD har ikke hatt noen begynnelse. Han blir med rette kalt «Den Gamle av Dager», ettersom hans eksistens strekker seg fra en evig fortid. (Daniel 7: 9, 13) Jehova kommer også til å ha en evig framtid. Han alene er «evighetens Konge». (Åpenbaringen 10: 6; 15: 3) Og i hans øyne er tusen år «bare som dagen i går, når den er forbi, og som en vakt om natten». — Salme 90: 4.
2. a) Hva er Guds hensikt angående lydige mennesker? b) Hva bør vi la våre forhåpninger og våre planer dreie seg om?
2 Ettersom livets Giver er evig, kunne han stille det første menneskepar, Adam og Eva, i utsikt å få nyte evig liv i paradiset. Men på grunn av sin ulydighet forspilte Adam retten til evig liv, samtidig med at han overførte synd og død til sine etterkommere. (Romerne 5: 12) Adams opprør forpurret likevel ikke Jehova Guds opprinnelige hensikt. Det er Jehovas vilje at lydige mennesker skal få leve evig, og han kommer med sikkerhet til å gjennomføre sin hensikt. (Jesaja 55: 11) Det er derfor meget passende at vi lar våre forhåpninger og våre planer dreie seg om å tjene Jehova med evigheten for øye. Samtidig med at vi har «Jehovas dag» i tankene, er det viktig å huske at vårt mål er å vandre med Gud i all evighet. — 2. Peter 3: 12.
Jehova går til handling til sin fastsatte tid
3. Hvordan vet vi at Jehova har en ’fastsatt tid’ til å gjennomføre sine hensikter?
3 Ettersom vi vandrer med Gud, er vi sterkt interessert i å gjøre hans vilje. Vi vet at Jehova alltid passer tiden, og vi har tillit til at han alltid gjennomfører sine hensikter til sin egen fastsatte tid. Det heter for eksempel: «Da tidens fulle mål var nådd, utsendte Gud sin Sønn.» (Galaterne 4: 4) Apostelen Johannes ble gjort oppmerksom på at det var en ’fastsatt tid’ for oppfyllelsen av de profetiske tingene han fikk se i tegn. (Åpenbaringen 1: 1—3) Det er en ’fastsatt tid til at de døde skal dømmes’. (Åpenbaringen 11: 18) For over 1900 år siden skrev apostelen Paulus under inspirasjon at Gud «har fastsatt en dag da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet». — Apostlenes gjerninger 17: 31.
4. Hvordan vet vi at Jehova har til hensikt å gjøre ende på den nåværende, onde tingenes ordning?
4 Jehova skal gjøre ende på den nåværende, onde tingenes ordning, for hans navn blir spottet i dagens verden. De onde har blomstret. (Salme 92: 7) Ved sine ord og gjerninger krenker de Gud, og det smerter ham å se at hans tjenere blir hånt og forfulgt. (Sakarja 2: 8) Det er ikke så merkelig at Jehova har erklært at det snart skal bli gjort ende på hele Satans organisasjon. Gud har bestemt nøyaktig når dette skal skje, og oppfyllelsen av bibelske profetier gjør det klart at vi nå lever i «endens tid». (Daniel 12: 4) Han vil snart gripe inn til velsignelse for alle som elsker ham.
5. Hvordan så Lot og Habakkuk på forholdene omkring dem?
5 Jehovas tjenere i fortiden lengtet etter at det skulle bli slutt på ondskapen. Den rettferdige Lot var «svært plaget av den løsaktige oppførselen til dem som trosset lov». (2. Peter 2: 7) Profeten Habakkuk gremmet seg over forholdene omkring ham og bad inntrengende: «Hvor lenge, Jehova, må jeg skrike om hjelp uten at du hører? Hvor lenge skal jeg rope til deg om bistand på grunn av vold uten at du frelser? Hvorfor lar du meg se det som er skadelig, og hvorfor fortsetter du å betrakte vanskeligheter? Og hvorfor er det herjing og vold foran meg, og hvorfor oppstår det trette, og hvorfor pågår det strid?» — Habakkuk 1: 2, 3.
6. Hvordan besvarte Jehova Habakkuks bønn, og hva kan vi lære av det?
6 I sitt svar til Habakkuk sa Jehova blant annet: «Synet er ennå for den fastsatte tid, og det fortsetter å jage fram mot enden, og det kommer ikke til å lyve. Selv om det skulle drøye, så fortsett å vente på det; for det vil med sikkerhet gå i oppfyllelse. Det vil ikke være forsinket.» (Habakkuk 2: 3) Gud kunngjorde derved at han skulle gripe inn når «den fastsatte tid» var inne. Selv om det kan se ut til å drøye, vil Jehova med sikkerhet gjennomføre sin hensikt. — 2. Peter 3: 9.
La oss tjene med nidkjærhet
7. Hvordan utførte Jesus sin virksomhet, selv om han ikke visste nøyaktig når Jehovas dag ville komme?
7 Er det å ha kjennskap til Jehovas fastsatte tider for det som skal skje, en forutsetning for at vi skal kunne vandre nidkjært med Gud? Nei, det er det ikke. La oss se på noen eksempler. Jesus var sterkt interessert i den tiden da Guds vilje skal skje på jorden slik den skjer i himmelen. Ja, han lærte sine etterfølgere å be: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6: 9, 10) Jesus visste at denne bønnen ville bli oppfylt, men han visste ikke nøyaktig når det skulle skje. I sin store profeti om enden for den nåværende tingenes ordning sa han: «Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.» (Matteus 24: 36) Ettersom Jesus Kristus spiller en sentral rolle i gjennomføringen av Guds hensikter, kommer han til å være direkte involvert i fullbyrdelsen av dommen over sin himmelske Fars fiender. Men da Jesus var på jorden, visste ikke engang han når Gud skulle gå til handling. Førte det til at han ble mindre nidkjær i tjenesten for Jehova? Slett ikke. Da disiplene så at Jesus renset templet med nidkjærhet, husket de «at det står skrevet: ’Nidkjærheten for ditt hus skal fortære meg’». (Johannes 2: 17; Salme 69: 9) Jesus holdt seg fullstendig opptatt med den gjerningen han var sendt for å utføre, og han gjorde det med en utrettelig iver og nidkjærhet. Han tjente også Gud med evigheten for øye.
8, 9. Hvilket svar fikk disiplene da de spurte om gjenopprettelsen av Riket, og hvordan reagerte de?
8 Det samme gjaldt Kristi disipler. Jesus hadde et møte med dem like før han fór opp til himmelen. I beretningen om dette møtet heter det: «Da de nå var kommet sammen, begynte de å spørre ham: ’Herre, gjenoppretter du riket for Israel på denne tiden?’» I likhet med sin Herre lengtet de etter at Riket skulle komme. Men Jesus svarte: «Det tilkommer ikke dere å få kunnskap om de tider eller tidsperioder som Faderen har lagt inn under sin egen myndighet; men dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» — Apostlenes gjerninger 1: 6—8.
9 Det er ikke noe som tyder på at dette svaret gjorde disiplene motløse. Nei, de gikk nidkjært i gang med forkynnelsesarbeidet. I løpet av noen uker hadde de fylt Jerusalem med sin lære. (Apostlenes gjerninger 5: 28) Og i løpet av 30 år hadde de utvidet sin forkynnervirksomhet i en slik grad at Paulus kunne si at det gode budskap var blitt forkynt «blant hele skapningen som er under himmelen». (Kolosserne 1: 23) Selv om Riket ikke ble ’gjenopprettet for Israel’ slik disiplene feilaktig hadde ventet, og selv om det ikke ble opprettet i himmelen i deres levetid, fortsatte de å tjene Jehova nidkjært med evigheten for øye.
La oss granske våre motiver
10. Hva har vi anledning til å vise i og med at vi ikke vet når Gud skal ødelegge Satans tingenes ordning?
10 Vår tids tjenere for Jehova lengter også etter at den nåværende, onde tingenes ordning skal ende. Men det vi først og fremst er opptatt av, er ikke at vi selv skal bli utfridd og komme inn i Guds lovte, nye verden. Vi ønsker å oppleve at Jehovas navn blir helliget, og at hans overherredømme blir hevdet. Derfor kan vi glede oss over at Gud ikke har opplyst oss om «den dag og time» da Satans tingenes ordning skal ødelegges. Dette gir oss anledning til å vise at vi er fast bestemt på å vandre med Gud i all evighet fordi vi elsker ham, og ikke fordi vi har kortsiktige, selviske mål.
11, 12. Hvordan ble Jobs ulastelighet trukket i tvil, og hvilken betydning har dette for oss?
11 Ved at vi bevarer vår ulastelighet overfor Gud, er vi også med på å bevise at Djevelen tok feil da han påstod at den rettskafne Job — og dermed andre mennesker som ham — tjener Gud av egeninteresse. Etter at Jehova hadde beskrevet sin tjener Job som en uklanderlig, rettskaffen og gudfryktig mann, kom Satan med følgende onde antydning: «Er det for ingenting Job har fryktet Gud? Har ikke du satt et hegn om ham og om hans hus og om alt det han har rundt omkring? Hans henders verk har du velsignet, og hans buskap har bredt seg på jorden. Men jeg ber deg: Rekk til en forandring ut din hånd og rør ved alt han har, og se om han ikke kommer til å forbanne deg like opp i ansiktet.» (Job 1: 8—11) Ved å bevare sin ulastelighet under prøvelser beviste Job at denne ondsinnete påstanden var falsk.
12 Ved at vi likeledes følger en ulastelig handlemåte, kan vi tilbakevise enhver satanisk påstand om at vi tjener Gud bare fordi vi vet at vi kan vente oss en belønning i nær framtid. Det at vi ikke vet nøyaktig når Guds hevn vil ramme de onde, gir oss anledning til å bevise at vi virkelig elsker Jehova og ønsker å vandre på hans veier i all evighet. Det viser at vi er lojale mot Gud og stoler på hans måte å gå fram på. Det at vi ikke kjenner dagen og timen, hjelper oss også til å være på vakt og holde oss åndelig våkne fordi vi forstår at enden kan komme når som helst, som en tyv om natten. (Matteus 24: 42—44) Hvis vi vandrer med Jehova hver dag, gleder vi hans hjerte og gir ham anledning til å svare Djevelen, som håner ham. — Ordspråkene 27: 11.
Planlegg med tanke på evigheten!
13. Hva viser Bibelen angående det å legge planer med tanke på framtiden?
13 De som vandrer med Gud, vet at det er klokt å legge fornuftige planer med tanke på framtiden. Mange som er klar over de problemer og begrensninger som følger med alderdommen, forsøker å gjøre god bruk av sin ungdom og sine krefter, slik at de kan ha økonomisk trygghet senere i livet. Hvordan er det så med vår åndelige framtid, som er langt viktigere? I Ordspråkene 21: 5 heter det: «Den flittiges planer fører visselig til fordeler, men enhver som har hastverk, styrer visselig mot armod.» Planlegging med evigheten for øye er i sannhet fordelaktig. Siden vi ikke vet nøyaktig når enden på denne tingenes ordning vil komme, trenger vi å ta visse hensyn til våre framtidige behov. Men la oss være likevektige og la Guds interesser komme først i vårt liv. Folk som mangler tro, kan mene at det er kortsiktig å konsentrere sine interesser om å gjøre Guds vilje. Men er det det?
14, 15. a) Hvilken illustrasjon kom Jesus med angående det å legge planer med tanke på framtiden? b) Hvorfor var den rike mannen i Jesu illustrasjon kortsynt?
14 Jesus kom med en illustrasjon som er lærerik i denne forbindelse. Han sa: «En rik manns jord bar godt. Han begynte derfor å resonnere med seg selv og sa: ’Hva skal jeg gjøre, nå som jeg ikke har noe sted å samle avlingene mine?’ Så sa han: ’Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine forrådshus og bygge større, og der vil jeg samle alt kornet mitt og alle mine gode ting; og jeg vil si til min sjel: «Sjel, du har mange gode ting liggende for mange år; ta det med ro, spis, drikk, vær glad!»’ Men Gud sa til ham: ’Du ufornuftige, i denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha de ting du har samlet?’ Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik overfor Gud.» — Lukas 12: 16—21.
15 Var poenget med det Jesus her sa, at den rike mannen ikke burde ha arbeidet for å skaffe seg økonomisk trygghet i framtiden? Nei, for Bibelen oppmuntrer til hardt arbeid. (2. Tessaloniker 3: 10) Den feilen den rike mannen begikk, var at han ikke gjorde det som måtte til for å være «rik overfor Gud». Selv om det hadde vært mulig for ham å nyte sin materielle velstand i mange år, ville han til slutt ha dødd. Han var kortsynt, for han tenkte ikke på evigheten.
16. Hvorfor kan vi tillitsfullt stole på Jehova når det gjelder å oppnå en trygg framtid?
16 Det å vandre med Jehova med evigheten for øye er både praktisk og framsynt. Det er den beste måten å forberede seg på med tanke på framtiden. Selv om det er forstandig å legge praktiske planer når det gjelder skolegang, arbeid og familieforpliktelser, bør vi alltid huske at Jehova aldri svikter sine lojale tjenere. Kong David sang: «En ung mann har jeg vært, og jeg er også blitt gammel, og likevel har jeg ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød.» (Salme 37: 25) Jesus forsikret likeledes at Gud vil sørge for alle som søker Riket først og vandrer på Jehovas rettferdige veier. — Matteus 6: 33.
17. Hvordan vet vi at enden er nær?
17 Selv om vi tjener Gud med evigheten for øye, fortsetter vi å ha Jehovas dag i tankene. Oppfyllelsen av bibelske profetier viser tydelig at denne dagen er nær. Dette århundre har vært preget av kriger, pest, jordskjelv og matmangel, forfølgelse av de sanne kristne og en verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap om Guds rike. Alle disse trekkene skulle kjennetegne endens tid for den nåværende, onde tingenes ordning. (Matteus 24: 7—14; Lukas 21: 11) Jorden er full av mennesker som er «egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, spottere, ulydige mot foreldre, utakknemlige, illojale, uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, baktalere, uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet, slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud». (2. Timoteus 3: 1—5) I disse kritiske siste dager er livet vanskelig for Jehovas tjenere. Vi lengter virkelig etter den dagen da Jehovas rike skal feie bort all ondskap. Inntil det skjer, bør vi være fast besluttet på å vandre med Gud med evigheten for øye.
La oss tjene med evig liv for øye
18, 19. Hva er det som viser at de trofaste i gammel tid tjente Gud med evigheten for øye?
18 Når vi vandrer med Jehova, bør vi tenke på Abels, Enoks, Noahs, Abrahams og Saras tro. Paulus sa om disse menneskene: «I tro døde alle disse, enda de ikke hadde fått del i oppfyllelsen av løftene, men de så dem oppfylt langt borte og hilste dem velkommen og kunngjorde offentlig at de var fremmede og midlertidige innbyggere i landet.» (Hebreerne 11: 13) Disse trofaste menneskene ’traktet etter et bedre sted, det vil si et som hører himmelen til’. (Hebreerne 11: 16) Ja, de så fram til et bedre sted under Guds messianske rikes herredømme. Vi kan være sikker på at Gud vil lønne dem med evig liv på dette bedre stedet — det jordiske paradiset under Rikets styre. — Hebreerne 11: 39, 40.
19 Profeten Mika gav uttrykk for Jehovas folks beslutning om å tilbe Gud i all evighet. Han skrev: «Alle folkeslagene kommer til å vandre hvert i sin guds navn; men vi for vår del skal vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig.» (Mika 4: 5) Mika tjente Jehova lojalt til sin død. Når denne profeten får sin oppstandelse i den nye verden, vil han utvilsomt fortsette å vandre med Gud i all evighet. Han er virkelig et godt eksempel for oss som lever nå, langt inne i endens tid.
20. Hva bør vi være fast besluttet på?
20 Jehova verdsetter den kjærlighet vi viser hans navn. (Hebreerne 6: 10) Han vet at det er vanskelig for oss å bevare vår ulastelighet overfor ham i denne verden, som ligger i Djevelens makt. Men «verden forsvinner», mens «den som gjør Guds vilje, blir for evig». (1. Johannes 2: 17; 5: 19) La oss da med Jehovas hjelp være fast besluttet på å utholde de prøvelser vi møter fra dag til dag. Måtte vi la våre tanker og vår livsførsel være rettet mot de storslagne velsignelser vår kjærlige himmelske Far har lovt. Vi kan oppnå dem hvis vi fortsetter å vandre med Gud med evigheten for øye. — Judas 20, 21.
Hva svarer du?
◻ Hva er Guds hensikt angående lydige mennesker?
◻ Hvorfor har Jehova ennå ikke gjort ende på den ugudelige verden?
◻ Hvorfor bør vi ikke bli mindre nidkjære fordi om vi ikke vet nøyaktig når Gud vil gå til handling?
◻ Hvilke gagnlige virkninger har det å vandre med Gud med evigheten for øye?
[Bilde på side 17]
For å kunne vandre med Gud må vi tjene ham med nidkjærhet slik Kristi første disipler gjorde