FENGSEL

Et sted hvor personer holdes innesperret enten før de blir ført for retten, eller etter at de er blitt dømt for en lovovertredelse. Forskjellige uttrykk som på Bibelens grunnspråk betegner et fengsel, har følgende betydninger: «det runde hus» (1Mo 39: 20; jf. NW, fotn.); «cisternehus» (2Mo 12: 29, NW, fotn.); «varetektshus» (1Kg 22: 27); «arresthus» (1Mo 42: 19; Jer 52: 11); «fangehus» eller «de bundnes hus» (Dom 16: 21; For 4: 14); «huset med blokken» (2Kr 16: 10); «lenkehus» (Mt 11: 2); «bevoktet sted» (Mt 14: 10); «forvaringssted» eller «sted hvor noen holdes» (Apg 5: 18).

Fengsling var en form for rettslig straff blant flere av oldtidens folkeslag, deriblant egypterne, filisterne, assyrerne, babylonerne og perserne. (1Mo 39: 20; Dom 16: 25; 2Kg 17: 4; Esr 7: 26; Jer 52: 31–33) Fangene ble i noen tilfeller lagt i lenker og tvunget til å utføre hardt arbeid, for eksempel å male korn. (Dom 16: 21; 2Kg 17: 4; Sl 105: 17, 18; Jer 52: 11) I Egypt kunne en betrodd fange (som Josef) bli satt til å passe på de andre fangene og til å varte opp dem som hadde hatt en fremtredende stilling før de kom i fengsel. – 1Mo 39: 21 til 40: 4.

Fengsler kan føres tilbake til i hvert fall 1700-tallet f.v.t., for det var på den tiden Josef med urette ble satt i det fengselet som fantes i «huset til sjefen for livvakten». (1Mo 39: 20; 40: 3; 41: 10) Dette egyptiske fengselet hadde tydeligvis et cisterneformet fangehull hvor noen fanger ble satt. – 1Mo 40: 15; 41: 14; jf. Jes 24: 22.

Moseloven foreskrev ikke fengsel som en form for straff. Ettersom en dom skulle eksekveres hurtig (Jos 7: 20, 22–25), ble personer ifølge det vi leser i Mosebøkene, bare satt i forvaring når det var nødvendig med en erklæring fra Jehova. (3Mo 24: 12; 4Mo 15: 34) Med tiden begynte imidlertid israelittene å gjøre bruk av fengsler. Profeten Jeremia ble for eksempel satt i ’lenkehuset, i Jehonatans hus’. Dette fengselet hadde ’hvelvede rom’, muligens celler i en fangekjeller. Forholdene var så dårlige at Jeremia var redd for at han skulle dø der. (Jer 37: 15–20) Deretter ble han overført til «Vaktgården», hvor han hver dag fikk en rasjon av brød, hvor han kunne ta imot besøk, og hvor han kunne gjøre forretninger. – Jer 32: 2, 8, 12; 37: 21; se også 1Kg 22: 27; 2Kr 16: 10; He 11: 36.

I det første århundre ble fangevoktere og vakter ifølge romersk skikk holdt personlig ansvarlige for fangene. (Apg 12: 19) Fangevokteren i Filippi var derfor rede til å begå selvmord da han trodde at fangene hans hadde rømt. (Apg 16: 27) Av sikkerhetsmessige grunner ble det ofte satt ut vakter ved fengselsdørene, og det hendte at fangene fikk føttene satt fast i blokken, eller at de ble bundet med lenker til dem som voktet dem. (Apg 5: 23; 12: 6–10; 16: 22–24) Noen fanger fikk lov til å ta imot besøk. – Mt 25: 36; Apg 23: 35; 24: 23, 27; 28: 16–31; se BÅND, LENKE; FANGEVOKTER.

Som forutsagt av Kristus Jesus ble mange av hans etterfølgere kastet i fengsel. (Lu 21: 12; Apg 26: 10; Ro 16: 7; Kol 4: 10; He 10: 34; 13: 3) Mens apostelen Johannes var forvist til øya Patmos, skrev han at man ville fortsette med å forfølge de kristne ved blant annet å kaste dem i fengsel. – Åp 2: 10.

Brukt billedlig. Det å være i fengsel eller fangehus kan brukes som bilde på det å være i landflyktighet (slik som israelittene var i Babylon) eller om det å befinne seg i et åndelig fangenskap. (Jes 42: 6, 7; 48: 20; 49: 5, 8, 9; 61: 1; Mt 12: 15–21; Lu 4: 17–21; 2Kt 6: 1, 2) Selv om de åndeskapningene som var ulydige på Noahs tid, ikke har fysiske legemer, som kan legges i bokstavelige lenker, sies det om dem at de er i fengsel, for deres virkeområde er begrenset, og de befinner seg i et tykt mørke hva deres forhold til Jehova Gud angår. (1Pe 3: 19; Jud 6; se TARTAROS.) Og «avgrunnen», som Satan skal kastes i, og hvor han skal være i tusen år, bundet i en dødlignende tilstand, blir også omtalt som et «fengsel». – Åp 20: 1–3, 7.