Jesaja
Jehova kalte meg allerede før jeg ble født.*+
Helt fra jeg var i mors liv, har han nevnt mitt navn.
Han gjorde meg til en spiss pil,
i sitt kogger skjulte han meg.
4 Men jeg sa: «Jeg har slitt forgjeves.
Alle mine krefter har jeg brukt på tomhet, til ingen nytte.
5 Og nå har Jehova, som formet meg til sin tjener fra mors liv av,
sagt at jeg skal føre Jakob tilbake til ham,
så Israel kan bli samlet hos ham.+
Jeg skal bli æret i Jehovas øyne,
og min Gud skal være min styrke.
6 Han sa: «Du er ikke bare min tjener
som skal gjenreise Jakobs stammer
og føre tilbake dem av Israel som er bevart,
men jeg har også gjort deg til et lys for nasjoner+
for at min frelse skal nå ut til jordens ender.»+
7 Dette sier Jehova, Israels Gjenkjøper, hans Hellige,+ til ham som er foraktet,+ til ham som er avskydd av nasjonen, til herskeres tjener:
«Konger skal reise seg på grunn av det de ser,
og fyrster skal bøye seg ned
av respekt for Jehova, som er trofast,+
for Israels Hellige, som har utvalgt deg.»+
8 Dette er hva Jehova sier:
Jeg fortsatte å beskytte deg for å kunne gi deg som en pakt for folket,+
for å gjenreise landet,
for å gi dem deres øde eiendommer* tilbake,+
9 for å si til fangene: ‘Kom ut!’,+
og til dem som er i mørket:+ ‘Kom fram!’
Ved veiene skal de beite,
langs alle de velbrukte stiene* skal beitemarkene deres være.
10 De skal ikke sulte og ikke tørste,+
den brennende heten og den stekende solen skal ikke skade dem.+
13 Rop av glede, du himmel, og fryd deg, du jord!+
Bryt ut i jubel, dere fjell!+
14 Men Sion fortsatte å si:
«Jehova har forlatt meg,+ ja, Jehova har glemt meg.»+
15 Kan en mor glemme det barnet hun ammer,
eller ikke ha omsorg for den sønnen hun har født?
Selv om disse kvinnene skulle glemme, kommer jeg aldri til å glemme deg.+
16 I mine håndflater har jeg risset deg inn.
Dine murer er alltid foran meg.
17 Dine sønner skynder seg tilbake.
De som rev deg ned og ødela deg, skal dra bort fra deg.
18 Løft blikket og se deg omkring!
Alle samler seg.+
De kommer til deg.
«Så sant jeg lever», sier Jehova,
«du skal bære dem alle som smykker,
lik en brud skal du feste dem på deg.
19 Dine områder ble herjet og lagt øde, og ditt land lå i ruiner,+
men nå skal det bli for trangt for dem som bor der,+
20 De sønnene som ble født etter at du mistet barna dine, skal si så du hører det:
‘Dette stedet er for trangt for meg.
Gjør plass til meg, så jeg kan bo her.’+
21 Og du skal si i ditt hjerte:
‘Hvem er far til disse barna som er gitt meg?
Jeg er jo barnløs og ufruktbar,
ført i eksil og tatt til fange.
Hvem har oppfostret dem?+
22 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:
De skal bøye seg ned for deg med ansiktet mot jorden+
og slikke støvet av dine føtter,+
og du skal innse at jeg er Jehova.
De som setter sitt håp til meg, skal ikke bli til skamme.»+
24 Kan de som er tatt til fange av en sterk kriger, bli reddet,
eller kan tyrannens fanger bli befridd?
25 Ja, for Jehova sier:
Jeg skal kjempe mot den som kjemper mot deg,+
og jeg skal redde sønnene dine.
26 Jeg skal få dem som behandler deg dårlig, til å spise sitt eget kjøtt,
og de skal bli beruset av sitt eget blod, som om det var søt vin.