’Jehovas hånd var med dem’
«På denne måten hadde Herrens ord veldig fremgang og fikk stor makt.» — APOSTLENES GJERNINGER 19: 20.
1. a) Hva klaget noen fiender av kristendommen over i det første århundre? b) Hva skjedde alle de stedene hvor misjonæren Paulus forkynte det gode budskap om Guds rike, og hva var alltid med de første kristne?
FOR over 1900 år siden klaget noen fiender av det kristne budskap og motstandere av misjonæren Paulus: «Disse folkene som oppvigler hele verden, er nå også kommet hit, og . . . [de] handler . . . stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.» (Apostlenes gjerninger 17: 6, 7) Alle de stedene hvor den kristne misjonæren Paulus kunngjorde det gode budskap om Jehovas rike, møtte han reaksjoner og ofte forfølgelse. Andre av de første kristne ble også forfulgt. Men de erfarte alltid at «Herrens [Jehovas, NW] hånd var med dem». — Apostlenes gjerninger 11: 21.
2. Hvem satte i gang den kristne misjonsvirksomhet, og hvordan?
2 Hvem var det som hadde satt i gang denne viktige kristne misjonsvirksomheten? Det var Jesus, en mann uten like, som hadde et oppsiktsvekkende budskap og brukte en uvanlig metode for å utbre det. Husk at Jesus, Guds Sønn, kom til det jødiske folk med en overraskende kunngjøring om Guds rike. Men de var bare interessert i sin egen frelse ved hjelp av lovgjerninger. — Matteus 4: 17; Lukas 8: 1; 11: 45, 46.
«For alle folkeslag»
3. Hvilken profeti som Jesus kom med, må ha overrasket hans jødiske disipler, og hvorfor?
3 Vi kan forestille oss hvor overrasket Jesu jødiske disipler ble da han tre dager før han døde, sa til dem: «Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» Disiplene må ha lurt på hvordan de noen gang kunne få forkynt evangeliet «for alle folkeslag». Hvordan kunne en slik liten gruppe troende noensinne fullføre et så kolossalt oppdrag? — Matteus 24: 14; Markus 13: 10.
4. Hvilken befaling gav den oppstandne Jesus sine disipler?
4 Senere sa den oppstandne Jesus: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» Så kom han med denne befalingen: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler [gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, NW], idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» De fikk altså i oppdrag å bringe sin Mesters budskap til «mennesker av alle nasjonene». — Matteus 28: 18—20.
5, 6. a) Hvordan nådde forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike hedningene, og hva førte det til? b) Hvordan reagerte de eldste i Jerusalem da Peter fortalte hva han hadde opplevd hos hedningen Kornelius?
5 Dette betydde at de skulle forkynne for hedningene, og det viste seg å bli en utfordring. Det viser den innstilling Peter hadde over tre år senere. I et syn fikk Peter beskjed om å spise urene dyr. Da Gud viste ham at ting som tidligere var blitt betraktet som urene, nå skulle betraktes som rene, ble Peter usikker. Så ble Peter ledet av Guds ånd til å besøke hedningen Kornelius, en romersk centurion. Hos Kornelius skjønte han at det var Guds vilje at han skulle forkynne for Kornelius, selv om han tidligere hadde ment at det ikke var lov å ha kontakt med mennesker av andre raser. Mens Peter talte, kom den hellige ånd over denne hedenske familien, og det viste i virkeligheten at den kristne misjonsvirksomheten nå også måtte omfatte den ikke-jødiske verden. — Apostlenes gjerninger 10: 9—16, 28, 34, 35, 44.
6 Da Peter forklarte denne utviklingen for de eldste i Jerusalem, «slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: ’Så har da Gud også latt hedningene få vende om og vinne livet!’» (Apostlenes gjerninger 11: 18) Nå kunne de hedenske nasjonene fritt ta imot det gode budskap om Kristus og hans rike!
Misjonærer ut til nasjonene
7. Hvordan begynte den kristne misjonsvirksomhet å bli spredt i middelhavslandene, og hvordan så Jehova på det?
7 Forkynnelsesarbeidet, som det var blitt satt fart i etter Stefanus’ martyrdød, antok nå en ny dimensjon. Med unntak av apostlene var de som tilhørte menigheten i Jerusalem, blitt spredt. Til å begynne med forkynte disse forfulgte jødiske troende bare for jøder i Fønikia, på Kypros og i Antiokia. Men «folk fra Kypros og Kyréne . . . talte til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus». Hvordan så Jehova på denne misjonsvirksomheten blant nasjonene? «Herrens [Jehovas, NW] hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren.» Takket være disse første kristnes frimodighet begynte en effektiv misjonsvirksomhet å spre seg i landene rundt Middelhavet. Men virksomheten skulle bli mye større. — Apostlenes gjerninger 4: 31; 8: 1; 11: 19—21.
8. Hvordan viste Gud at det skulle tas et avgjørende skritt for å utvide misjonsarbeidet?
8 Omkring år 47/48 e.Kr. viste Gud gjennom den hellige ånd at det skulle tas et avgjørende skritt for å utvide misjonsarbeidet. I beretningen i Apostlenes gjerninger 13: 2—4 leser vi: «Den Hellige Ånd [sa]: ’Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgave jeg har kalt dem til.’ . . . Da de nå var blitt sendt ut av Den Hellige Ånd, drog de til Seleukia [havnebyen til Antiokia i Syria], og derfra seilte de til Kypros.» Hvor spennende må ikke det ha vært for Paulus og Barnabas — å dra til sitt første distrikt i et fremmed land! Apostelen Paulus stod i spissen for den kristne misjonsvirksomheten. Han la også et grunnlag for et arbeid som skulle bli fullført nå i vår tid.
9. Hva utrettet apostelen Paulus på sine misjonsreiser?
9 Ifølge skriftlige opptegnelser foretok Paulus tre misjonsreiser i tillegg til at han reiste til Roma som fange. På disse reisene påbegynte han arbeidet i flere byer i Europa og forkynte budskapet om Riket i land og på øyer som i dag er kjent som Syria, Kypros, Kreta, Tyrkia, Hellas, Malta og Sicilia. Det kan også være at han drog helt til Spania. Han var med på å opprette menigheter i mange byer. Hva var hemmeligheten ved hans effektive misjonsvirksomhet?
Effektiv undervisning
10. Hvorfor var Paulus en så effektiv misjonær?
10 Paulus etterlignet Kristi måte å undervise på. Derfor visste han hvordan han skulle forholde seg overfor folk. Han visste hvordan han skulle undervise, og hvordan han skulle lære opp andre til å bli lærere. Han baserte sin undervisning på skriftene. Han prøvde ikke å innprente andre sin egen visdom, men resonnerte ut fra skriftene. (Apostlenes gjerninger 17: 2, 3, NW) Paulus visste også hvordan han skulle tilpasse seg dem han snakket til, og hvordan han skulle bruke de lokale forhold som et springbrett for budskapet. Som han sa: «Jeg har gjort meg til alles tjener for å vinne så mange som mulig. For jøder har jeg vært som en jøde . . . For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov . . . For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen.» — 1. Korinter 9: 19—23; Apostlenes gjerninger 17: 22, 23.
11. Hva er det som viser at Paulus og de som var med ham, var effektive misjonærer, og hvor utbredt var budskapet?
11 Paulus og de han hadde med seg, var effektive misjonærer. Fordi de stod på og var utholdende, kunne de opprette og styrke kristne menigheter alle de stedene de kom til. (Apostlenes gjerninger 13: 14, 43, 48, 49; 14: 19—28) Budskapet ble så utbredt på grunn av de første kristnes forkynnelse at Paulus med tiden kunne skrive om «sannhetens ord, evangeliet, som er kommet til dere. For i hele verden bærer evangeliet frukt og utbrer seg, og . . . det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen». Ja, folk ble berørt av de første kristnes misjonsvirksomhet. — Kolosserne 1: 5, 6, 23.
12. Hvorfor opphørte det ekte misjonsarbeidet for en tid?
12 Men ved begynnelsen av det andre århundre etter Kristus var frafallet i ferd med å snike seg inn i den kristne menighet, akkurat som Jesus og apostlene hadde advart om. (Matteus 7: 15, 21—23; Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; 1. Johannes 2: 18, 19) I de århundrer som fulgte, ble budskapet om Riket fortrengt av teologi og hedenske læresetninger. Kristenheten sendte ut misjonærer, ikke for at de skulle forkynne om det som Guds rike egentlig er, men for at de — ofte med våpen i hånd — skulle påtvinge forsvarsløse innfødte det riket som tilhørte deres politiske herrer og sponsorer. Det ekte kristne misjonsarbeidet opphørte, men ikke for bestandig.
13. Hvordan gikk det til at det ble innledet en misjonskampanje i nyere tid, og hva var blitt utrettet innen utgangen av 1916?
13 I slutten av forrige århundre så Charles T. Russell, Selskapet Vakttårnets første president, behovet for misjonsvirksomhet. Han organiserte derfor en omfattende forkynnelseskampanje, og selv besøkte han mange byer i USA i tillegg til at han reiste verden rundt med båt for å forkynne i så mange land som mulig. Hans skrifter, som var basert på Bibelen, ble utgitt på 35 språk. Det sies at han som foredragsholder reiste over halvannen million kilometer, og at han holdt over 30 000 prekener før han døde i 1916.
14. Hva gjorde Joseph F. Rutherford for å fremme misjonsvirksomheten?
14 Selskapet Vakttårnets neste president, Joseph F. Rutherford, var også klar over at det var helt nødvendig med misjonsvirksomhet. I begynnelsen av 1920-årene sendte han ut dyktige menn til forskjellige land for at forkynnelsesarbeidet skulle bli bedre grunnfestet. Misjonærer var banebrytere når det gjaldt Rikets arbeid i Spania, Sør-Amerika og Vest-Afrika. I 1931 ble frivillige oppfordret til å intensivere arbeidet i Spania. Tre unge menn fra England tok imot oppfordringen og tjente der under de vanskeligste forhold i fire år, til den spanske borgerkrig brøt ut i 1936. Da måtte de flykte for å redde livet.
15. Hva fant sted i 1940-årene, som i høy grad skulle utvide misjonsarbeidet?
15 I 1940-årene skulle det skje større ting når det gjaldt misjonsvirksomheten. Selskapet Vakttårnets tredje president, Nathan H. Knorr, hadde noen nidkjære medarbeidere. Tydeligvis under ledelse av den hellige ånd så han i 1942 behovet for å opprette en misjonærskole som en forberedelse til etterkrigstidens utfordring. Midt under den annen verdenskrig tok han initiativet, og Vakttårnets skole Gilead ble innviet nord i staten New York i februar 1943. Fire lærere gav over 100 nidkjære pionerer, både menn og kvinner, opplæring basert på Bibelen for at de skulle bli rustet til misjonærtjenesten, og hver sjette måned kom det en ny klasse. Har så misjonærenes virksomhet vært effektiv?
16. a) Hvor mange Jehovas vitner var det som forkynte i 1943, og hvor mange er det nå? b) Hvilken andel har misjonærene hatt i denne økningen? Forklar.
16 I 1943 var det bare 126 329 vitner, som forkynte i 54 land. Hvordan er situasjonen i dag? Nå, 45 år senere, er det 28 ganger så mange, over tre og en halv million aktive Ordets tjenere i 210 land og øysamfunn. Denne økningen skyldes for en stor del det fine grunnlaget som er blitt lagt av de over 6000 misjonærene som har gjennomgått Gilead-skolen. De har kommet fra 59 land og er blitt sendt til 148 forskjellige land siden 1943. Med deres hjelp er det nå ti land som hver har fått over 100 000 Ordets tjenere som forkynner det gode budskap, mens det for 45 år siden jo bare var litt over 100 000 vitner i hele verden. I de fleste av disse ti landene har Gilead-misjonærene stått i spissen for evangeliseringsarbeidet.
17. Nevn tre grunnleggende faktorer som har gjort misjonsarbeidet effektivt både i den første kristne tid og i vår tid.
17 Enten vi snakker om misjonsarbeidet i den første kristne tid eller i vår tid, er det noen grunnleggende faktorer som har gjort det effektivt. Én faktor er at en får direkte kontakt med folk, fordi en forkynner fra hus til hus, foretar uformell forkynnelse og leder bibelstudier i folks hjem. (Johannes 4: 7—26; Apostlenes gjerninger 20: 20, NW) En annen faktor er det direkte og enkle bibelske budskapet som understreker at Guds rike er den eneste varige løsningen på menneskehetens problemer. (Apostlenes gjerninger 19: 8; 28: 16, 23, 30, 31) Og mange av våre misjonærer tjener i utviklingsland hvor det er lett å se at vi trenger Guds rettferdige styre. En tredje faktor er den kjærlighet som Kristus sa de kristne skulle legge for dagen, og som våre misjonærer i vår tid viser i det daglige liv når de kommer i kontakt med alle slags mennesker. Det er ikke tvil om at Vakttårnets misjonærer de siste 45 årene i høy grad har bidratt til den verdensomfattende utvidelsen som Jehovas organisasjon har erfart. — Romerne 1: 14—17; 1. Korinter 3: 5, 6.
Mange har pionerånd
18. Hvem andre har samme nidkjære ånd som Gilead-misjonærene?
18 Gilead-misjonærenes nidkjære eksempel har virket ansporende på andre og gitt dem et ønske om å være heltidstjenere. I dag er det hundretusener av andre vitner for Jehova som har fått samme iver som misjonærene. Disse er også pionerer i egentlig forstand. De følger i Jesu spor, og Jesus blir kalt «deres frelses pioner». — Hebreerne 2: 10; 12: 2, Moffatts oversettelse.
19. Hva har mange Jehovas vitner som har pionerånd, valgt å gjøre, og hvordan føler de at de blir belønnet?
19 Siden 1960-årene har det vært svært vanskelig å sende misjonærer til en del land. Vakttårnets bibelskole Gilead fortsetter å utdanne misjonærer i den utstrekning det er mulig, etter som hvordan behovet er i fremmede land. Men det er et kolossalt distrikt verden over for de Jehovas vitner som har ekte pionerånd. Mange har på eget initiativ ordnet seg slik at de kan tjene i land hvor behovet er større. Kan du også gjøre det? De som har gjort det, sier ofte at vanskelighetene og ofrene blir mer enn oppveid av den store glede det gir å gjøre Rikets sannheter kjent for velvillige mennesker i utviklingsland. De får hundre ganger så mye igjen når de finner nye «brødre, søstre, mødre [og] barn» og gir dem det vidunderlige håpet om evig liv i «den kommende verden». — Markus 10: 28—30.
20. a) Hvem står for det meste av forkynnelsen i mange land? b) Hvordan kan det ha seg at Japan rapporterer flere timer i felttjenesten hvert år enn så å si alle andre land? c) Hvilket spørsmål gjør vi vel i å tenke over?
20 Det er nå hundretusener av Jehovas tjenere som rapporterer hellig tjeneste hver måned som alminnelige pionerer eller hjelpepionerer. De fleste av disse arbeider flittig i distriktet på sitt hjemsted. I mange land er det de som står for det meste av forkynnelsen, og i mange tilfelle oppsøker de de samme hjemmene uke etter uke. Deres håp om Riket gir seg uttrykk i deres blide ansikter og deres glade holdning når de får seg nye venner og bearbeider mye interesse i sine distrikter. Flere pionerer betyr mange flere timer som blir brukt til å lovprise Gud. I over ti år har Japan, hvor de aller fleste Jehovas vitner har vært buddhister, hvert år rapportert flere timer i felttjenesten enn noe annet land bortsett fra USA. Det er fordi nærmere halvparten av Rikets forkynnere i Japan er pionerer. Kan du også innrette deg slik at du kan ha en andel i dette største av alle privilegier, pionertjenesten?
21. a) Hvordan kan en vise at en har pionerånd, selv om situasjonen ikke tillater at en begynner som alminnelig pioner? b) Hvordan kan barn og unge vise at de har pionerånd?
21 Det er også andre Jehovas vitner som «med iver gjør gode gjerninger». (Titus 2: 14) De innbefatter mange eldre, de som har dårlig helse, mange som har familieforpliktelser, og ungdommer som fortsatt går på skolen. De har kanskje ikke mulighet til å begynne som alminnelige pionerer. De kan også vise at de har pionerånd, ved å oppmuntre og støtte pionerene, bli med dem ut i tjenesten når det er mulig, og bevare en positiv innstilling til sine egne muligheter til å forkynne. Barn og unge kan sette seg som mål å begynne i heltidstjenesten, og når de er blitt døpt, kan de være hjelpepionerer fra tid til annen. I likhet med den unge Timoteus kan de grunne på disse tingene, så de kan gjøre åndelige fremskritt, som alle andre blant Guds folk. — 1. Timoteus 4: 15, 16, NW.
22. Hva bør vi være bestemt på å gjøre, uansett hvordan vår situasjon er, og hvilket fint resultat vil det gi?
22 Måtte vi alle bli drevet av Jehovas ånd til å ha en full andel i tjenesten for ham, uansett hvordan vår situasjon er. Måtte ’Jehovas hånd’ fortsatt være med hver og en av oss, så det kan sies om våre ydmyke bestrebelser at «på denne måten hadde Herrens ord veldig fremgang og fikk stor makt». — Apostlenes gjerninger 11: 21; 19: 20.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvordan begynte det kristne misjonsarbeidet, og hvor omfattende skulle det bli?
◻ Hvilken rolle spilte apostelen Paulus når det gjaldt å utvide misjonsarbeidet?
◻ Hvordan ble misjonsarbeidet gjenopptatt i nyere tid?
◻ Hvilke faktorer har gjort misjonær- og pionertjenesten effektiv?
◻ Hvordan kan vi få pionerånd?
[Oversikt på side 13]
Virksomheten i ti land — 1988
(Alle disse landene rapporterte over 100 000 forkynnere)
Høydepunkt i antall fork.
USA: 797 104
Mexico: 248 822
Brasil: 245 610
Italia: 160 584
Nigeria: 134 543
Japan: 128 817
Vest-Tyskland: 125 068
Storbritannia: 113 412
Filippinene: 107 679
Frankrike: 103 734
Gjennomsnittlig antall pionerer
USA: 96 947
Mexico: 32 117
Brasil: 22 725
Italia: 25 477
Nigeria: 14 022
Japan: 52 183
Vest-Tyskland: 8 416
Storbritannia: 11 927
Filippinene: 21 320
Frankrike: 9 189
Timer i forkynnelsen
USA: 161 478 732
Mexico: 58 061 457
Brasil: 44 218 022
Italia: 43 354 687
Nigeria: 27 800 623
Japan: 60 626 840
Vest-Tyskland: 22 029 942
Storbritannia: 22 103 713
Filippinene: 26 337 621
Frankrike: 21 598 308
Til stede på minnehøytiden
USA: 1 822 607
Mexico: 1 004 062
Brasil: 718 414
Italia: 330 461
Nigeria: 398 555
Japan: 297 171
Vest-Tyskland: 215 385
Storbritannia: 211 060
Filippinene: 305 087
Frankrike: 205 256
[Bilde på side 10]
Paulus og Barnabas drar av sted som foregangsmenn i misjonsarbeidet