Nøkkelen til broderlig hengivenhet

«[Føy] til deres gudhengivenhet broderlig hengivenhet.» — 2. PETER 1: 5—7.

 1. Hva er en av de viktigste grunnene til at Jehovas folk gleder seg når de kommer sammen?

EN LEGE som ikke var et av Jehovas vitner, var en gang til stede ved avslutningshøytideligheten ved Vakttårnets bibelskole Gilead, hvor datteren hans nettopp var blitt utdannet som misjonær. Den lykkelige skaren som var der, gjorde så sterkt inntrykk på ham at han mente at det måtte være svært lite sykdom blant disse menneskene. Hva var det som gjorde denne skaren så lykkelig? Hva er det som for den saks skyld alltid gjør det til en gledelig anledning når Jehovas folk kommer sammen, det være seg på menighetsmøter, på kretsstevner eller på områdestevner? Er det ikke den broderlige hengivenhet de viser hverandre? Broderlig hengivenhet er uten tvil én grunn til at det er blitt sagt at det ikke er noen annen religiøs gruppe som får så mye glede og tilfredshet ut av sin religion som Jehovas vitner.

 2, 3. Hvilke to greske ord har å gjøre med hva vi bør føle for hverandre, og hva ligger det i hvert av disse ordene?

² Vi skulle vente å se en slik broderlig hengivenhet, i betraktning av det apostelen Peter sa i 1. Peter 1: 22: «Nå som dere har renset deres sjeler ved lydighet mot sannheten, med broderlig hengivenhet uten hykleri som resultat, så elsk hverandre inderlig av hjertet.» Et av grunnelementene i det greske ordet som her er gjengitt med «broderlig hengivenhet», er fi·liʹa (hengivenhet). Betydningen er nær beslektet med betydningen av a·gaʹpe, det ordet som vanligvis blir oversatt med «kjærlighet». (1. Johannes 4: 8) Selv om broderlig hengivenhet og kjærlighet er begreper som ofte blir brukt om hverandre, er de forskjellige. Vi bør ikke forveksle dem, som så mange bibeloversettere gjør. (I denne og den neste artikkelen skal vi behandle begge disse ordene.)

³ En greskkyndig sa om forskjellen mellom disse to greske ordene at fi·liʹa avgjort innebærer «varme og nærhet og hengivenhet», mens a·gaʹpe har mer med sinnet å gjøre. Så selv om vi får beskjed om å elske (a·gaʹpe) våre fiender, nærer vi ikke hengivenhet for dem. Hvorfor ikke? Fordi «dårlig omgang ødelegger gode vaner». (1. Korinter 15: 33) Noe annet som viser at det er forskjell på disse to ordene, er at apostelen Peter sa: ’Føy kjærlighet til deres broderlige hengivenhet.’ — 2. Peter 1: 5—7; jevnfør Johannes 21: 15—17.a

Eksempler på svært spesiell broderlig hengivenhet

 4. Hvorfor nærte Jesus og Johannes spesiell hengivenhet for hverandre?

⁴ Guds Ord gir oss en rekke fine eksempler på svært spesiell broderlig hengivenhet. Denne spesielle hengivenheten er ikke en følge av et innfall, men bygger på verdsettelse av gode egenskaper. Det best kjente eksemplet er nok den hengivenhet Jesus Kristus nærte for apostelen Johannes. Jesus hadde utvilsomt broderlig hengivenhet for alle de trofaste apostlene og med god grunn. (Lukas 22: 28) Én måte han viste det på, var å vaske føttene deres og dermed lære dem ydmykhet. (Johannes 13: 3—16) Men Jesus nærte spesiell hengivenhet for Johannes, noe Johannes nevner gjentatte ganger. (Johannes 13: 23; 19: 26; 20: 2) Akkurat som Jesus hadde grunn til å vise disiplene og apostlene hengivenhet, gav Johannes høyst sannsynlig Jesus grunn til å nære spesiell hengivenhet for ham fordi han satte større pris på Jesus. Det framgår av Johannes’ skrifter, både evangeliet og de inspirerte brevene. Så ofte han nevner kjærlighet i disse skriftene! Johannes’ dypere verdsettelse av Jesu åndelige egenskaper framgår av det han skrev i Johannes, kapittel 1 og kapitlene 13 til 17, og også av at han flere ganger nevnte Jesu førmenneskelige tilværelse. — Johannes 1: 1—3; 3: 13; 6: 38, 42, 58; 17: 5; 18: 37.

 5. Hva kan vi si om den spesielle hengivenhet som Paulus og Timoteus nærte for hverandre?

⁵ Vi vil heller ikke overse den helt spesielle broderlige hengivenhet som apostelen Paulus og hans kristne medarbeider Timoteus nærte for hverandre. Den var avgjort grunnet på verdsettelse av hverandres egenskaper. Paulus’ skrifter inneholder rosende omtale av Timoteus. Han skrev for eksempel: «Jeg har ingen som har et slikt sinnelag som han og oppriktig vil ha omsorg for de ting som angår dere. . . . dere vet at han har bestått sin prøve, at han som et barn sammen med sin far har tjent som en slave sammen med meg for å fremme det gode budskap.» (Filipperne 2: 20—22) I sine brev til Timoteus viste Paulus mange ganger ved sin personlige omtanke at han nærte varm hengivenhet for ham. Se for eksempel 1. Timoteus 6: 20: «Timoteus, vokt det som er deg betrodd.» (Se også 1. Timoteus 4: 12—16; 5: 23; 2. Timoteus 1: 5; 3: 14, 15.) Spesielt når vi sammenligner de brevene Paulus skrev til Timoteus, med det han skrev til Titus, ser vi tydelig hvilken spesiell hengivenhet han nærte for den unge Timoteus. Timoteus må ha følt det samme for dette vennskapet. Det kan vi se av Paulus’ ord i 2. Timoteus 1: 3, 4: «Jeg [holder] aldri . . . opp med å huske på deg i mine påkallelser, idet jeg . . . lengter etter å se deg, ettersom jeg husker dine tårer, for at jeg kan bli fylt med glede.»

 6, 7. Hva følte David og Jonatan for hverandre, og hvorfor?

⁶ De hebraiske skrifter inneholder også noen fine eksempler, blant annet vennskapet mellom David og Jonatan. Vi leser at etter at David hadde drept Goliat, «kjente [Jonatan] seg straks knyttet til David, og han fikk ham så kjær som sitt eget liv». (1. Samuelsbok 18: 1) Davids nidkjærhet for Jehovas navn og den fryktløshet han viste da han gikk imot kjempen Goliat, var noe Jonatan satte pris på, og fikk ham utvilsomt til å nære spesiell hengivenhet for David.

⁷ Jonatan nærte en så dyp hengivenhet for David at han satte livet på spill ved å forsvare David mot kong Saul. Ikke på noe tidspunkt bar han nag til David fordi Jehova hadde valgt David til Israels neste konge. (1. Samuelsbok 23: 17) David nærte like stor hengivenhet for Jonatan. Det viser det han sa da han sørget over Jonatans død: «Bittert sørger jeg over deg, Jonatan, min bror! Jeg hadde deg inderlig kjær. Din kjærlighet var mer verd for meg enn kvinners kjærlighet.» Ja, dyp verdsettelse preget dette forholdet. — 2. Samuelsbok 1: 26.

 8. Hvilke to kvinner viste en spesiell hengivenhet for hverandre, og hvorfor?

⁸ I de hebraiske skrifter har vi også et fint eksempel når det gjelder spesiell hengivenhet mellom to kvinner, No’omi og hennes svigerdatter Rut, som var enke. Rut sa til No’omi: «Du skal ikke overtale meg til å skille lag med deg og dra hjem igjen. For dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.» (Rut 1: 16) Må vi ikke gå ut fra at No’omi, ved sin livsførsel og det hun sa om Jehova, bidrog til å skape denne verdsettelsen hos Rut? — Jevnfør Lukas 6: 40.

Apostelen Paulus’ eksempel

 9. Hva er det som viser at Paulus var et godt eksempel med hensyn til broderlig hengivenhet?

⁹ Som vi har sett, nærte apostelen Paulus spesiell broderlig hengivenhet for Timoteus. Men han var også et enestående eksempel ved å gi uttrykk for varm broderlig hengivenhet for brødrene i sin alminnelighet. Han sa til de eldste fra Efesos at han «i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver og en med tårer». Varm broderlig hengivenhet? Ikke tvil om det! Og de følte det samme for ham. Da de fikk vite at de ikke skulle få se ham mer, ble det «atskillig gråt blant dem alle, og de falt Paulus om halsen og kysset ham ømt». (Apostlenes gjerninger 20: 31, 37) Var dette broderlig hengivenhet basert på verdsettelse? Ja! Vi ser også hans broderlige hengivenhet i det han sa i 2. Korinter 6: 11—13: «Vår munn er blitt åpnet for dere, korintere, vårt hjerte har utvidet seg. Dere har ikke trangt om plass hos oss, men dere har trangt om plass når det gjelder deres egen inderlige hengivenhet. Derfor, som en motytelse til gjengjeld — jeg taler som til barn — må også dere gjøre større plass.»

10. Hva slags mangel på broderlig hengivenhet fikk Paulus til å fortelle om sine trengsler i 2. Korinter, kapittel 11?

¹⁰ Mange av korinterne kunne åpenbart ha nært større broderlig hengivenhet for Paulus. Noen av dem beklaget seg og sa: «Brevene hans er vektige og kraftfulle, men hans personlige nærvær er svakt og hans tale ikke verd å akte på.» (2. Korinter 10: 10) Det er grunnen til at Paulus snakket om deres såkalt «overmåte fine apostler» og fortalte om de trengslene han hadde utholdt, slik vi leser i 2. Korinter 11: 5, 22—33.

11. Hva er det som viser at Paulus nærte hengivenhet for de kristne i Tessalonika?

¹¹ Paulus’ varme hengivenhet for dem han tjente, framgår særlig av det han sa i 1. Tessaloniker 2: 8: «Ettersom vi altså nærte inderlig hengivenhet for dere, ville vi gjerne gi dere, ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne sjeler, fordi dere var blitt oss kjære.» Han nærte i virkeligheten så stor hengivenhet for disse nye brødrene at da han ikke klarte å vente lenger, men måtte få vite hvordan de utholdt forfølgelse, sendte han Timoteus til dem. Timoteus kom tilbake og avla en god rapport som gledet og oppmuntret ham. (1. Tessaloniker 3: 1, 2, 6, 7) Det er med rette at Insight on the Scriptures sier at ’Paulus var knyttet til dem han tjente, med den broderlige hengivenhets nære bånd’.

Verdsettelse — nøkkelen til broderlig hengivenhet

12. Hvilke grunner har vi til å vise våre brødre varm hengivenhet?

¹² Nøkkelen til broderlig hengivenhet er utvilsomt verdsettelse. Har ikke alle innviede tjenere for Jehova egenskaper som vi setter pris på, og som får oss til å nære hengivenhet for dem og være glad i dem? Vi søker alle først Guds rike og hans rettferdighet. Vi kjemper alle en tapper kamp mot våre tre felles fiender: Satan og hans demoner, den onde verden under Satans herredømme og det falne kjøds nedarvede, selviske tilbøyeligheter. Bør vi ikke alltid se det slik at våre brødre gjør så godt de kan ut fra den livssituasjon de befinner seg i? Alle i verden står enten på Jehovas side eller på Satans side. Våre innviede brødre og søstre står på Jehovas side, ja, på vår side, og fortjener derfor vår broderlige hengivenhet.

13. Hvorfor bør vi nære varm hengivenhet for de eldste?

¹³ Setter vi pris på de eldste? Bør vi ikke være spesielt glad i dem på grunn av den måten de arbeider hardt på til gagn for menigheten? Som alle oss andre må de forsørge seg selv og sin familie. De har også de samme forpliktelsene som oss andre når det gjelder personlig studium, møtedeltagelse og felttjeneste. I tillegg kommer forpliktelsen til å forberede programposter til møtene, holde offentlige foredrag og ta hånd om problemer som oppstår i menigheten, og som noen ganger medfører timelange utvalgsmøter. Vi ønsker virkelig å «sette pris på den slags menn». — Filipperne 2: 29.

Gi uttrykk for broderlig hengivenhet

14. Hvilke skriftsteder pålegger oss å vise broderlig hengivenhet?

¹⁴ For å behage Jehova må vi gi uttrykk for den varme broderlige hengivenhet vi nærer for våre trosfeller, slik som Jesus Kristus og Paulus gjorde. Vi leser: «Ha i broderkjærlighet [broderlig hengivenhet, The Kingdom Interlinear] inderlig hengivenhet for hverandre.» (Romerne 12: 10) «Med hensyn til broderkjærligheten [broderlig hengivenhet, The Kingdom Interlinear] har dere ikke behov for at vi skriver til dere, for dere er selv opplært av Gud til å vise hverandre kjærlighet.» (1. Tessaloniker 4: 9) «La deres broderkjærlighet [broderlige hengivenhet, The Kingdom Interlinear] vare ved.» (Hebreerne 13: 1) Det er ikke tvil om at det behager vår himmelske Far at vi viser hans jordiske barn broderlig hengivenhet!

15. Nevn noen måter vi kan gi uttrykk for broderlig hengivenhet på.

¹⁵ På apostlenes tid pleide de kristne å hilse hverandre med «et hellig kyss» eller «et kjærlighetens kyss». (Romerne 16: 16; 1. Peter 5: 14) Det var et utslag av broderlig hengivenhet. I dag vil det de fleste steder i verden være mer passende å komme med et vennlig smil og et fast håndtrykk. Men i mange land på sørlige breddegrader, for eksempel Mexico, hilser man på hverandre ved å omfavne hverandre — virkelig et utslag av hengivenhet. Denne varme hengivenheten blant disse brødrene kan være en av grunnene til den store veksten som finner sted i disse landene.

16. Hvilke anledninger har vi til å vise broderlig hengivenhet i Rikets sal?

¹⁶ Når vi kommer inn i Rikets sal, gjør vi da alt vi kan for å vise broderlig hengivenhet? Det vil få oss til å komme med noen oppmuntrende ord, spesielt til dem som virker nedtrykt. Vi blir oppfordret til å tale «trøstende til de nedtrykte sjeler». (1. Tessaloniker 5: 14) Dette er så avgjort én måte vi kan gi uttrykk for vår varme broderlige hengivenhet på. En annen fin måte er å fortelle at vi setter pris på et godt offentlig foredrag, en godt gjennomført programpost, den fine innsatsen til en elev på den teokratiske tjenesteskolen, og så videre.

17. Hvordan vant en eldste menighetens hengivenhet?

¹⁷ Hva med å invitere forskjellige hjem til et måltid eller kanskje litt snacks etter et møte hvis det ikke er for sent? Bør vi ikke la oss lede av Jesu råd i Lukas 14: 12—14? En gang ble en tidligere misjonær utnevnt til presiderende tilsynsmann i en menighet hvor alle de andre tilhørte en annen rase. Han syntes han merket en mangel på broderlig hengivenhet, så han gikk i gang med å rette på situasjonen. Hvordan? Søndag etter søndag inviterte han en og en familie hjem til et måltid. På slutten av året viste alle ham varm broderlig hengivenhet.

18. Hvordan kan vi vise våre syke brødre og søstre broderlig hengivenhet?

¹⁸ Når en bror eller en søster er syk, enten hjemme eller på sykehuset, vil broderlig hengivenhet få oss til å vise at vi bryr oss om vedkommende. Og hva med dem som bor på sykehjem? Hvorfor ikke besøke dem, ringe til dem eller sende et kort hvor du gir uttrykk for hva du føler?

19, 20. Hvordan kan vi vise at vi har ’gjort større plass’ når det gjelder vår broderlige hengivenhet?

¹⁹ Når vi gir uttrykk for vår broderlige hengivenhet på disse måtene, kan vi spørre oss selv: ’Gjør jeg forskjell på folk når det gjelder min broderlige hengivenhet? Spiller hudfarge, utdannelse eller materiell velstand noen rolle? Trenger jeg å «gjøre større plass» når det gjelder min broderlige hengivenhet, slik apostelen Paulus formante de kristne i Korint til å gjøre?’ Broderlig hengivenhet vil få oss til å se positivt på våre brødre og til å sette pris på dem for de gode egenskapene de har. Det vil også hjelpe oss til å glede oss over at våre brødre gjør åndelige framskritt, istedenfor å misunne dem.

²⁰ Broderlig hengivenhet bør få oss til å være våken for å hjelpe våre brødre i tjenesten. Det bør være som en av sangene våre (nr. 92) uttrykker det:

«La oss de svake oppmuntring gi,

så tapre vitner de òg kan bli.

Oppbygg de unge, led deres skritt,

så de blir sterke og frykten blir kvitt.»

21. Hva slags respons kan vi regne med når vi viser broderlig hengivenhet?

²¹ Så la oss ikke glemme at når det gjelder å gi uttrykk for broderlig hengivenhet, gjelder det prinsippet som Jesus kom med i Bergprekenen: «Gjør det til en vane å gi, og folk skal gi til dere. Et godt mål, presset, rystet og overfylt, skal de tømme i fanget deres. For med det mål dere måler ut med, skal de måle ut til dere til gjengjeld.» (Lukas 6: 38) Vi har selv gagn av å vise broderlig hengivenhet og gi uttrykk for at vi setter våre medtjenere for Jehova høyt. De som finner glede i å vise broderlig hengivenhet, er virkelig lykkelige!

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvilke greske ord beskriver våre følelser, og hva er det som skiller dem?

◻ Hva er nøkkelen til broderlig hengivenhet?

◻ Hvilke bibelske eksempler har vi når det gjelder personer som i særlig grad viste broderlig hengivenhet?

◻ Hvorfor bør vi nære varm hengivenhet for de eldste og for våre brødre og søstre i sin alminnelighet?

[Bilde på side 15]

Apostelen Peter formante sine brødre til å føye broderlig hengivenhet til sin tro