«Å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred»

1, 2. Hvorfor er Romerne, kapittel 8, av spesiell interesse for salvede kristne?

DU HAR kanskje lest Romerne 8:15–17 i forbindelse med den årlige høytiden til minne om Jesu død. Disse versene forklarer hvordan kristne vet at de er salvet – den hellige ånd vitner sammen med deres ånd. Og i det første verset i kapitlet står det om «dem som er i forening med Kristus Jesus». Men gjelder det som står i Romerne, kapittel 8, bare de salvede? Eller kan det også være til hjelp for dem som håper å få leve evig på jorden?

² Dette kapitlet dreier seg først og fremst om de salvede. De får «ånden» som slike som «venter på adopsjon som sønner, utfrielsen fra [sine kjødelige] legemer». (Rom 8:23) Ja, i framtiden skal de leve i himmelen som sønner av Gud. Dette er mulig fordi Gud på grunnlag av gjenløsningen har tilgitt dem og har erklært dem rettferdige, slik at de kan være hans sønner. – Rom 3:23–26; 4:25; 8:30.

 3. Hvorfor bør Romerne, kapittel 8, være av interesse også for dem som har et jordisk håp?

³ Men Romerne, kapittel 8, er også av interesse for dem som har et jordisk håp. I en viss forstand betrakter Gud dem som rettferdige. Det ser vi av noe Paulus skrev tidligere i Romerbrevet. I kapittel 4 skrev han om Abraham. Denne troens mann levde før Jehova gav Israel Loven, og lenge før Jesus døde for våre synder. Men Jehova la merke til Abrahams enestående tro og regnet ham som rettferdig. (Les Romerne 4:20–22.) I dag kan trofaste kristne som har håp om å få leve evig på jorden, på lignende måte bli betraktet som rettferdige av Jehova. Også de kan derfor ha nytte av veiledningen i Romerne, kapittel 8.

 4. Hva bør vi spørre oss selv om når vi leser Romerne 8:21?

⁴ I Romerne 8:21 finner vi en garanti for at den nye verden virkelig vil komme. Dette verset lover at «skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet». Spørsmålet er: Ser du for deg at du kommer til å være i den nye verden og få den belønningen? Romerne, kapittel 8, inneholder veiledning som vil hjelpe deg til å få oppleve dette.

 5. Hvilken situasjon beskrev Paulus i Romerne 8:4–13?

⁵ Les Romerne 8:4–13. I Romerne, kapittel 8, blir de som vandrer «i samsvar med kjødet», stilt opp som en kontrast til dem som vandrer «i samsvar med ånden.» Noen tror kanskje at dette dreier seg om en kontrast mellom dem som ikke er i sannheten, og dem som er det, mellom dem som ikke er kristne, og dem som er det. Men Paulus skrev til «dem som [var] i Roma som Guds elskede, kalt til å være hellige». (Rom 1:7) Så Paulus satte kristne som vandret i samsvar med kjødet, opp som en kontrast til kristne som vandret i samsvar med ånden. Hva bestod kontrasten i?

6, 7. (a) Nevn noen måter som ordet «kjød» blir brukt på i Bibelen. (b) Hva siktet Paulus til med ordet «kjødet» i Romerne 8:4–13?

⁶ La oss først se nærmere på ordet «kjød». Hva var det Paulus siktet til? I Bibelen blir ordet «kjød» brukt på forskjellige måter. Noen ganger blir det brukt om vår fysiske kropp. (Rom 2:28; 1. Kor 15:39, 50) Det blir også brukt om slektskap. Det står om Jesus at han «etter kjødet utsprang fra Davids ætt», og Paulus så på jødene som sine «slektninger etter kjødet». – Rom 1:3; 9:3.

⁷ Det Paulus skrev i kapittel 7, gir oss en pekepinn om hva han siktet til med ordet «kjødet» i Romerne 8:4–13. Han knyttet det at noen «var i samsvar med kjødet», til «de syndige lidenskaper» som da var «i virksomhet i [deres] lemmer». (Rom 7:5) Dette kaster lys over hva Paulus mente da han skrev at «de som er i samsvar med kjødet, retter sitt sinn mot det som hører kjødet til». Han siktet til slike som lar seg styre av eller fokuserer på sine ønsker og tilbøyeligheter som ufullkomne mennesker. De fleste av dem følger sine begjær, impulser og lidenskaper, enten det er på det seksuelle området eller på andre områder.

 8. Hvorfor var det på sin plass å advare selv salvede kristne mot å vandre «i samsvar med kjødet»?

⁸ Men du lurer kanskje på hvorfor Paulus advarte salvede kristne mot faren ved å leve «i samsvar med kjødet». Og kan en lignende fare i dag utgjøre en trussel for kristne som Gud har tatt imot som sine venner og betrakter som rettferdige? En hvilken som helst kristen kan sørgelig nok begynne å vandre i samsvar med sitt syndige kjød. Paulus skrev for eksempel at noen av brødrene i Roma var slaver av «sine egne begjær». Med dette kan han ha ment at sex, mat, drikke eller andre nytelser var det viktigste i livet deres. Og noen av dem påvirket andre til å leve på den samme måten. (Rom 16:17, 18, Erik Gunnes’ oversettelse; Fil 3:18, 19; Jud 4, 8, 12) Husk også at en bror i Korint en tid ‘levde med sin fars hustru’. (1. Kor 5:1, fotn.) Det er derfor forståelig hvorfor Gud brukte Paulus til å advare de kristne mot «å ha sinnet rettet mot kjødet». – Rom 8:5, 6.

 9. Hva siktes det ikke til med advarselen i Romerne 8:6?

⁹ Denne advarselen er like aktuell i dag. En kristen som har tjent Gud i mange år, kan begynne å ‘rette sitt sinn mot det som hører kjødet til’. Paulus mente ikke at man aldri kan tenke på slike ting som mat, arbeid, fornøyelser eller romantikk. Dette er normale sider ved livet, også for dem som tjener Gud. Jesus gledet seg over mat, og han gav andre mat. Han så også behovet for avkobling. Og Paulus skrev at nærhet og sex med rette hører hjemme i ekteskapet.

10. Hva betyr det som står i Romerne 8:5, 6 om å ‘rette sitt sinn mot’ noe?

¹⁰ Så hva var det Paulus mente da han skrev om «å ha sinnet rettet mot kjødet»? Det greske ordet han brukte, betyr «å være oppsatt på noe i sitt sinn eller hjerte, å bruke sine evner til å planlegge noe nøye, med vekt på den underliggende tilbøyeligheten eller holdningen». De som lever i samsvar med kjødet, lar seg stort sett lede av sine egne selviske ønsker. En bibelkommentator forklarer det som står i Romerne 8:5, slik: «De retter sitt sinn mot – er mest interessert i, snakker konstant om, driver med og er stolte av – de ting som angår kjødet.»

11. Nevn eksempler på ting vi kan bli for opptatt av.

¹¹ De kristne i Roma trengte å analysere hva de egentlig fokuserte på i livet. Kunne det være at livet deres dreide seg om «det som hører kjødet til»? Vi i dag trenger også å tenke over hva som er viktigst i livet vårt. Hva er det vi er mest interessert i, og hva dreier samtalene våre seg om? Hva er det vi liker best å holde på med? Noen innser kanskje at de stadig tenker på og snakker om vinsmaking, nye klær, interiør, økonomiske investeringer, feriereiser og lignende. Slike ting er ikke gale i seg selv. De kan være en normal del av livet. Jesus laget for eksempel vin en gang, og Paulus rådet Timoteus til å bruke «litt vin». (1. Tim 5:23; Joh 2:3–11) Men var vin noe som Jesus og Paulus ‘konstant snakket om, drev med og var stolte av’? Var de lidenskapelig opptatt av vin? Nei. Hvordan er det med oss? Hva er det vi er mest opptatt av?

12, 13. Hvorfor har det stor betydning hva vi ‘har sinnet rettet mot’?

¹² Det er viktig å ransake seg selv. Hvorfor? Paulus skrev: «Å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død.» (Rom 8:6) Dette er alvorlig – åndelig død nå og bokstavelig død i framtiden. Men Paulus mente ikke at hvis en person begynner «å ha sinnet rettet mot kjødet», så er det uunngåelig at han kommer til å dø. Det er mulig å forandre seg. Tenk på den umoralske mannen i Korint som måtte bli ekskludert. Senere forandret han seg. Han sluttet å leve et umoralsk liv og vendte tilbake til den rette sti. – 2. Kor 2:6–8.

¹³ Hvis det var mulig for ham å forandre seg, er det også mulig for en kristen i dag å forandre seg – spesielt for en som ikke har gått så langt som mannen i Korint hadde gjort. Paulus’ advarsel om hva som vil bli sluttresultatet av «å ha sinnet rettet mot kjødet», bør motivere oss til å gjøre de forandringene det måtte være behov for.

14, 15. (a) Hva anbefalte Paulus at vi ‘retter vårt sinn mot’? (b) Hva vil det at en person ‘har sinnet rettet mot ånden’, ikke bety?

¹⁴ Etter at apostelen advarte mot «å ha sinnet rettet mot kjødet», kom han med denne positive forsikringen: «Å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred.» For en belønning – liv og fred! Hvordan kan vi oppnå dette?

¹⁵ Det at en person ‘har sinnet rettet mot ånden’, betyr ikke at han ikke har kontakt med virkeligheten, eller at han aldri tenker på eller snakker om noe som helst annet enn Bibelen eller Gud eller sitt framtidshåp. Husk at Paulus og andre i det første århundre som gledet Gud, levde et liv som på mange måter var forholdsvis normalt. De spiste og drakk. Mange giftet seg og fikk barn, og mange arbeidet for å forsørge seg selv og familien. – Mark 6:3; 1. Tess 2:9.

16. Hva var det viktigste i Paulus’ liv?

¹⁶ Men Paulus og andre kristne i det første århundre lot ikke slike normale ting bli det viktigste i livet deres. Bibelen forteller at Paulus arbeidet som teltmaker, men den viser også hva som var det sentrale i livet hans: Han engasjerte seg i det kristne forkynnelses- og undervisningsarbeidet. (Les Apostlenes gjerninger 18:2–4; 20:20, 21, 34, 35.) Og det var slike ting han anbefalte sine brødre og søstre i Roma å være opptatt av. Ja, Paulus’ liv dreide seg om åndelige aktiviteter. De kristne i Roma trengte å etterligne ham, og det gjør vi også. – Rom 15:15, 16.

17. Hvordan vil livet vårt bli hvis vi ‘har sinnet rettet mot ånden’?

¹⁷ Hva vil vi ha igjen for å fokusere på tjenesten for Jehova? Romerne 8:6 sier: «Å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred.» Dette innebærer at vi lar sinnet vårt bli ledet av den hellige ånd og lærer å tenke slik Gud tenker. Vi kan være sikre på at hvis vi setter åndelige ting på førsteplassen, vil vi ha et godt og meningsfylt liv nå. Og det varige resultatet er evig liv, enten i himmelen eller på jorden.

18. Hvordan fører det «å ha sinnet rettet mot ånden» til fred?

¹⁸ La oss nå se på forsikringen om at det «å ha sinnet rettet mot ånden betyr ... fred». Mange synes det er vanskelig å oppnå fred i sinnet. De er på desperat jakt etter indre fred. Men vi har allerede ekte fred i sinnet. Det har vi blant annet fordi vi går inn for å holde fred med andre i familien og i menigheten. Vi skjønner at både vi og våre brødre og søstre er ufullkomne, og at det derfor av og til kan oppstå problemer. Hvis dette skjer, følger vi Jesu veiledning: «Slutt ... fred med din bror.» (Matt 5:24) Det blir lettere å gjøre dette hvis vi husker at også vår bror eller søster tjener «den Gud som gir fred». – Rom 15:33; 16:20.

19. Hvilken unik fred kan vi ha?

¹⁹ Det er også en annen fred som er av uvurderlig verdi. Fordi vi ‘har sinnet rettet mot ånden’, har vi fred med vår Skaper. Jesaja skrev at dem som helt og fullt støtter seg til Jehova, «kommer du [Jehova] til å verne i varig fred, for til deg blir en tilskyndt til å sette sin lit». – Jes 26:3; les Romerne 5:1.

20. Hvorfor er du takknemlig for veiledningen i Romerne, kapittel 8?

²⁰ Enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp, kan vi dra nytte av den inspirerte veiledningen i Romerne, kapittel 8. Så takknemlige vi kan være for oppfordringen til ikke å la «kjødet» bli det viktigste i livet vårt! Vi ser hvor klokt det er å leve i samsvar med forsikringen: «Å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred.» Hvis vi gjør dette, vil vi få en evig belønning, for Paulus skrev: «Den lønn synden betaler, er døden, men den gave Gud gir, er evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre.» – Rom 6:23.