Verden

Definisjon: Når ordet «verden» er oversatt fra det greske ordet kọsmos, kan det bety 1) menneskeheten som et hele, uten hensyn til moralsk tilstand eller livsførsel, 2) den ramme som menneskenes forhold utgjør, og som et menneske blir født inn i og lever i, eller 3) størstedelen av menneskeheten, som er atskilt fra Jehovas godkjente tjenere. Noen bibeloversettere har skapt forvirring ved også å bruke ordet «verden» som en oversettelse av greske ord som betyr «jorden», «den bebodde jord» og «tingenes ordning». I denne redegjørelsen skal vi først og fremst rette oppmerksomheten mot den tredje betydningen av «verden» som er angitt ovenfor.

Kommer verden til å bli ødelagt av ild?

2. Pet. 3: 7: «Men de himler og den jord som nå er, har dette Guds ord spart til ilden; de holdes oppe inntil dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt.» (Legg merke til at det er «de ugudelige» og ikke menneskeheten som et hele som skal bli tilintetgjort. Vers 6 sier at en «verden» gikk under på Noahs tid. Onde og ugudelige mennesker ble tilintetgjort, men jorden bestod, og den gudfryktige Noah og hans familie overlevde. Er den ’ild’ som vil bli brukt på den kommende dommens dag, bokstavelig, eller er den et symbol på fullstendig tilintetgjørelse? Hvilken virkning ville bokstavelig ild kunne ha på slike bokstavelige himmellegemer som solen og stjernene, som allerede er intenst hete? Dette skriftstedet blir behandlet ytterligere på sidene 219, 220, under «Jorden».)

Ordsp. 2: 21, 22: «De rettsindige skal bo i landet [på jorden, NV], de hederlige skal få være der. Men de ugudelige skal ryddes ut og svikerne rives bort fra landet [jorden, NV].»

Hvem er det som styrer denne verden — Gud eller Satan?

Dan. 4: 35: «Han [den høyeste Gud, Jehova] gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan hindre ham, ingen kan si: Hva er det du gjør?» (Jeremia 10: 6, 7 omtaler likeledes Jehova som «folkenes konge», for han er den høyeste Konge, den som kan og vil kreve jordiske konger og nasjonene til regnskap for den måten de regjerer på. Som jordens Skaper er Jehova dens rettmessige Hersker; han har aldri sagt fra seg denne stillingen.)

Joh. 14: 30: «[Jesus sa:] Denne verdens fyrste kommer. Han har ingen rett over meg.» (Det er tydelig at denne «fyrste» ikke er Jehova Gud, for Jesus gjør alltid lojalt hans vilje. «Verdens fyrste» må være ’den onde’, Satan Djevelen. Første Johannes 5: 19 (LB) sier at «hele verden er i den ondes vold». Selv om menneskeheten bor på en planet som tilhører Gud, er den verden som består av mennesker som ikke er Jehovas lydige tjenere, underlagt Satans herredømme, fordi de adlyder Satan. De som helhjertet underkaster seg Jehovas herredømme, tilhører ikke denne verden. Jevnfør 2. Korinter 4: 4.)

Åp. 13: 2: «Draken [Satan Djevelen] gav det [dyret] sin kraft og sin trone og stor makt.» (Når vi sammenligner beskrivelsen av dette «dyret» med det som står i Daniel 7, ser vi at det må symbolisere et menneskelig styre, ikke bare en enkelt regjering, men hele det verdensomfattende system for politisk herredømme. At Satan er dette systemets hersker, fremgår også av Lukas 4: 5—7 og Åpenbaringen 16: 14, 16. Dette siste skriftstedet forteller at demoniske ånder samler jordens herskere til krig mot Gud i Harmageddon. Gud bare tolererer Satans styre over verden til Hans tid er inne til å avgjøre stridsspørsmålet om det universelle overherredømmet én gang for alle.)

Åp. 11: 15: «Da hørtes det i himmelen røster som ropte høyt: Herredømmet over verden er tilfalt vår Herre [Jehova] og hans Salvede [Kristus].» (Da dette skjedde, i 1914, begynte de «siste dager» for denne onde ordning. Jehovas overherredømme kom fra nå av til uttrykk gjennom hans Sønn som den messianske konge. Den onde verden kommer om kort tid til å bli tilintetgjort, og Satan, dens onde åndehersker, vil bli kastet i avgrunnen og vil ikke lenger kunne påvirke menneskene.)

Hvilken holdning har sanne kristne til verden og til mennesker som er en del av den?

Joh. 15: 19: «Dere [Jesu etterfølgere] er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden.» (Sanne kristne er følgelig ikke noen del av det menneskesamfunn som er fremmedgjort for Gud, og som omfatter det store flertall. De lever som vanlige mennesker, men de tar avstand fra holdninger, tale og oppførsel som kjennetegner verden og er i strid med Jehovas rettferdige veier.) (Se sidene 287—293 og 430—434.)

Jak. 4: 4: «Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.» (Fordi de kristne er ufullkomne, hender det at de blir tilsmusset på grunn av sin kontakt med verden. Men når de blir veiledet fra Guds Ord, angrer de og retter på sin handlemåte. Hvis noen på den annen side med fullt overlegg gjør felles sak med verden eller etterligner dens ånd, viser de at de ikke lenger er sanne kristne, men at de er blitt en del av den verden som står i et fiendtlig forhold til Gud.)

Rom. 13: 1: «Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud.» (De som følger denne veiledningen, er ikke opprørere og prøver ikke å styrte verdslige regjeringer. De underordner seg under de politiske herskere og adlyder dem så lenge de ikke krever noe av dem som er i strid med Guds vilje. Gud har forutsett og forutsagt at det skulle eksistere slike regjeringer. De utøver sin myndighet, ikke fordi han har gitt dem makt, men fordi han tillater at de gjør det. I sin tid kommer han også til å fjerne dem.)

Gal. 6: 10: «La oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.» (Sanne kristne lar derfor ikke være å gjøre godt mot sine medmennesker. De etterligner Gud, som lar solen skinne på både onde og gode. — Matt. 5: 43—48.)

Matt. 5: 14—16: «Dere er verdens lys! . . . Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Det er innlysende at de kristne aktivt må vitne om Guds navn og hensikter for verden for at andre skal kunne prise Gud på grunn av det de gjør. Det er i virkeligheten denne virksomheten de kristne legger størst vekt på.)

Hva betyr de forholdene som er i verden i dag?

Se overskriften «De siste dager».