Å være ektemann og eldste — et ansvar som krever likevekt
’Tilsynsmannen skal være én hustrus mann.’ — 1. TIMOTEUS 3: 2.
1, 2. Hvordan kan vi si at kravet om prestelig sølibat er ubibelsk?
I DET første århundre var trofaste kristne opptatt av hvordan de kunne finne den rette likevekt mellom de forskjellige forpliktelsene de hadde. Da apostelen Paulus sa at en kristen som forblir enslig, ’gjør bedre’, mente han da at en som er ugift, er bedre skikket til å tjene som tilsynsmann i den kristne menighet? Gjorde han det til et krav at de eldste skulle være ugift? (1. Korinter 7: 38) Sølibat er et krav til katolske geistlige. Men har man noen støtte i Bibelen for å kreve at prester skal leve i sølibat? Den ortodokse kirke tillater at sogneprestene er gift, men ikke at biskopene er det. Er dette i tråd med Bibelen?
2 Mange av Kristi tolv apostler, grunnvollen i den kristne menighet, var gifte menn. (Matteus 8: 14, 15; Efeserne 2: 20) Paulus skrev: «Har vi ikke rett til å ha en søster med oss omkring som hustru, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas [Peter]?» (1. Korinter 9: 5) Et katolsk leksikon innrømmer at «loven om sølibat er av kirkelig opprinnelse», og sier videre at ’Ordets tjenere i Det nye testamente ikke var forpliktet til å leve i sølibat’. (New Catholic Encyclopedia) Jehovas vitner følger det bibelske mønsteret framfor en kirkelig lov. — 1. Timoteus 4: 1—3.
Mulig å være både ektemann og eldste
3. Hvilke bibelske fakta viser at kristne tilsynsmenn kan være gift?
3 Paulus forlangte ikke at menn som ble utnevnt til tilsynsmenn, skulle være ugift. Han skrev tvert imot til Titus: «Av denne grunn lot jeg deg bli igjen på Kreta: at du skulle rette på de ting som var mangelfulle, og skulle utnevne eldste [gresk: pre·sbỵ·te·ros] i by etter by, slik som jeg påla deg; hvis det er noen som er fri for anklage, én hustrus mann, som har troende barn som ikke er beskyldt for utsvevelser eller er uregjerlige. For en tilsynsmann [gresk: e·pị·sko·pos, derav ordet «biskop»] må som Guds forvalter være fri for anklage.» — Titus 1: 5—7.
4. a) Hvordan vet vi at det ikke er et krav til kristne tilsynsmenn at de skal være gift? b) Hvilken fordel har en ugift bror som er eldste?
4 På den annen side krever Bibelen heller ikke at en må være gift for å kunne være eldste. Jesus forble ugift. (Efeserne 1: 22) Paulus var ugift da han var en fremtredende tilsynsmann i den kristne menighet i det første århundre. (1. Korinter 7: 7—9) I vår tid er det mange enslige kristne som tjener som eldste. Deres enslige stand gjør det sannsynligvis mulig for dem å bruke mer tid til å ta hånd om de plikter de har som tilsynsmenn.
’Den gifte mann er delt’
5. Hvilken bibelsk kjensgjerning bør gifte brødre være klar over?
5 Når en kristen mann gifter seg, bør han være klar over at han påtar seg nye forpliktelser som vil legge beslag på hans tid og oppmerksomhet. Bibelen sier: «Den ugifte mann bekymrer seg for de ting som hører Herren til, hvordan han kan oppnå Herrens godkjennelse. Men den gifte mann bekymrer seg for de ting som hører verden til, hvordan han kan oppnå sin hustrus godkjennelse, og han er delt.» (1. Korinter 7: 32—34) I hvilken forstand er han delt?
6, 7. a) Nevn én måte som en gift mann er «delt» på. b) Hvilken veiledning kommer Paulus med til gifte kristne? c) Hvordan kan dette påvirke en manns avgjørelse når det gjelder et oppdrag i forbindelse med arbeidet?
6 En gift mann gir for eksempel avkall på myndighet over sin egen kropp. Paulus gjorde dette helt klart da han sa: «Hustruen har ikke myndighet over sin egen kropp, men det har hennes mann; på samme måte har heller ikke mannen myndighet over sin egen kropp, men det har hans hustru.» (1. Korinter 7: 4) Noen som går i giftetanker, mener kanskje at dette har liten betydning fordi sex ikke kommer til å være det viktigste i deres ekteskap. Men ettersom Bibelen forbyr seksuell omgang før ekteskapet, vet de kristne egentlig ikke hvilke seksuelle behov deres framtidige ektefelle har.
7 Paulus viser at selv et par som ’retter sitt sinn mot det som hører ånden til’, må ta hensyn til hverandres seksuelle behov. Han sa til de kristne i Korint: «Mannen skal gi sin hustru det som tilkommer henne; men hustruen skal også gjøre det samme mot sin mann. Berøv ikke hverandre dette, uten etter innbyrdes samtykke for en fastsatt tid, for at dere kan vie tid til bønn og så komme sammen igjen, for at ikke Satan skal fortsette å friste dere på grunn av deres mangel på selvkontroll.» (Romerne 8: 5; 1. Korinter 7: 3, 5) Det har dessverre hendt at det er blitt begått ekteskapsbrudd når dette rådet ikke er blitt fulgt. En gift kristen som i forbindelse med sitt arbeid blir bedt om å utføre et oppdrag som betyr at han må være borte fra sin kone i lengre tid, bør derfor overveie saken nøye før han eventuelt påtar seg oppdraget. Han har ikke den samme handlefrihet som da han var enslig.
8, 9. a) Hva mente Paulus da han sa at gifte kristne «bekymrer seg for de ting som hører verden til»? b) Hva bør gifte kristne bekymre seg for?
8 I hvilken forstand kan det sies at gifte kristne menn, deriblant eldste, «bekymrer seg for de ting som hører verden [kọ·smos] til»? (1. Korinter 7: 33) Det er opplagt at Paulus ikke snakket om de onde tingene i denne verden, som alle sanne kristne må ta avstand fra. (2. Peter 1: 4; 2: 18—20; 1. Johannes 2: 15—17) Guds Ord sier at vi skal «avvise ugudelighet og verdslige [ko·smi·kọs] begjær» og «leve i samsvar med et sunt sinn og rettferdighet og gudhengivenhet midt i den nåværende tingenes ordning». — Titus 2: 12.
9 En gift kristen «bekymrer seg for de ting som hører verden til», i den forstand at han eller hun med rette bekymrer seg for de hverdagslige tingene som hører med til et normalt ekteskapelig samliv. Dette innbefatter bekymringer i forbindelse med hus, mat, klær, avkobling — for ikke å snakke om de utallige andre bekymringene som kommer hvis det er barn i familien. Men også der hvor det ikke er barn, må både mann og kone ’bekymre seg for hvordan de kan oppnå sin ektefelles godkjennelse’, for at ekteskapet skal bli lykkelig. Dette er av spesiell interesse for kristne eldste, som ønsker å finne den rette likevekt mellom de forpliktelsene de har.
Gode ektemenn så vel som gode eldste
10. Hva bør de andre i menigheten og utenforstående kunne se for at en kristen skal være kvalifisert til å være eldste?
10 Som nevnt er det ikke et krav at en eldste skal være gift. Men hvis en kristen mann er gift, må han selvfølgelig vise at han bestreber seg på å være en god og kjærlig ektemann som samtidig utøver sin stilling som hode på rette måte, for at han skal kunne bli anbefalt som eldste. (Efeserne 5: 23—25, 28—31) Paulus skrev: «Hvis noen trakter etter en stilling som tilsynsmann, er det en god gjerning han ønsker seg. Tilsynsmannen skal derfor være uklanderlig, én hustrus mann.» (1. Timoteus 3: 1, 2) Det bør være synlig for andre at en eldste gjør sitt ytterste for å være en god ektemann, enten hans kone er en medkristen eller ikke. Også mennesker utenfor menigheten bør kunne se at han tar seg godt av sin kone og sine forpliktelser for øvrig. Paulus tilføyde: «Han [skal] også ha godt vitnesbyrd fra utenforstående, for at han ikke skal bli utsatt for bebreidelser og falle i en Djevelens snare.» — 1. Timoteus 3: 7.
11. Hva ligger det i det Paulus sa om å være «én hustrus mann», og hvilken forholdsregel bør derfor de eldste ta?
11 Det at det står «én hustrus mann», utelukker naturligvis polygami, men det sikter også til ekteskapelig troskap. (Hebreerne 13: 4) Særlig eldste må være spesielt forsiktige når de hjelper søstre i menigheten. De bør ikke komme alene når de besøker en søster som trenger veiledning og trøst. De bør ta med seg en annen eldste eller en menighetstjener, eller sin kone hvis det bare er snakk om et oppmuntrende besøk. — 1. Timoteus 5: 1, 2.
12. Hvilken beskrivelse bør de eldstes og menighetstjenernes koner prøve å leve opp til?
12 Da Paulus nevnte de kravene som stilles til eldste og menighetstjenere, kom han for øvrig også med et råd til konene til dem som blir tatt i betraktning når det gjelder slike privilegier. Han skrev: «Likeså skal kvinner være alvorlige, ikke baktalende, måteholdne i sine vaner, trofaste i alt.» (1. Timoteus 3: 11) En kristen ektemann kan gjøre mye for at hans kone skal passe til denne beskrivelsen.
Bibelske plikter overfor en hustru
13, 14. Hvorfor bør en eldste bli hos sin kone og være en god ektemann, selv om hans kone ikke er et av Jehovas vitner?
13 Denne veiledningen til de eldstes eller menighetstjenernes koner forutsetter naturligvis at disse konene er innviede kristne. Som regel er de det, fordi de kristne har fått pålegg om å gifte seg ’bare i Herren’. (1. Korinter 7: 39) Men hva om en bror allerede var gift med en ikke-troende da han innviet sitt liv til Jehova? Eller hva om hans kone har forlatt sannheten uten at han kan lastes for det?
14 Dette i seg selv vil ikke hindre ham i å være eldste. Bare det at hans kone ikke har samme tro som ham, vil heller ikke gi ham grunn til å skille lag med henne. Paulus sa: «Er du bundet til en hustru? Slutt med å søke å bli fri.» (1. Korinter 7: 27) Han sa videre: «Hvis en bror har en ikke-troende hustru og hun likevel samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne. Men hvis nå den ikke-troende går sin vei, så la ham gå; en bror eller en søster er ikke trellbundet under slike omstendigheter, men Gud har kalt dere til fred. For hvordan vet du, hustru, om du ikke vil kunne frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du ikke vil kunne frelse din hustru?» (1. Korinter 7: 12, 15, 16) En eldste skal være en god ektemann selv om hans kone ikke er et av Jehovas vitner.
15. Hvilken veiledning kommer apostelen Peter med til kristne ektemenn, og hva kan det føre til hvis en eldste viser seg å forsømme sin kone?
15 En kristen eldste bør være klar over at hans kone trenger hans kjærlige oppmerksomhet, enten hun er en trosfelle eller ikke. Apostelen Peter skrev: «Dere menn, fortsett på lignende måte å leve sammen med dem [deres hustruer] i samsvar med kunnskap, idet dere viser dem ære som et svakere kar, det kvinnelige, da dere også er arvinger sammen med dem til livets ufortjente gave, for at deres bønner ikke skal bli hindret.» (1. Peter 3: 7) En ektemann som bevisst unnlater å dekke sin kones behov, setter sitt eget forhold til Jehova i fare; det kan være at ’adgangen til Jehova blir sperret’ som med «en skymasse, for at ingen bønn skal trenge igjennom». (Klagesangene 3: 44) Det kan føre til at han ikke lenger er kvalifisert til å tjene som en kristen tilsynsmann.
16. Hvilket punkt står sentralt i Paulus’ argumentasjon, og hvordan bør de eldste se på dette?
16 Som nevnt er kjernen i Paulus’ argumentasjon at når en mann gifter seg, gir han avkall på et visst mål av den frihet som han som ugift hadde til «stadig å stå til tjeneste for Herren uten å la seg distrahere». (1. Korinter 7: 35) Rapporter viser at noen gifte eldste ikke alltid har vært likevektige når de har resonnert over Paulus’ inspirerte ord. På grunn av sitt ønske om å gjøre det de mener en god eldste bør gjøre, overser de kanskje noen av de plikter de har som ektemenn. Noen finner det vanskelig å si nei til et privilegium i menigheten selv om det er helt klart at det vil gå ut over deres kones åndelighet hvis de tar imot det. De gleder seg over de privilegiene som hører med til ekteskapet, men er de villige til å oppfylle de forpliktelsene som følger med det?
17. Hvordan har det gått med noen eldstes koner, og hvordan kunne dette kanskje ha vært unngått?
17 Det er naturligvis rosverdig at en kristen går inn for oppgaven som eldste. Men er han likevektig hvis han ved å utføre sine plikter i menigheten forsømmer de bibelske forpliktelsene han har overfor sin kone? En likevektig eldste ønsker å hjelpe dem som er tilsluttet menigheten, men han vil også være opptatt av sin kones åndelighet. Noen eldstes koner er blitt åndelig svake, og noen har lidd åndelig «skipbrudd». (1. Timoteus 1: 19) En kristen hustru må riktignok arbeide på sin egen frelse, men i noen tilfeller kunne det åndelige problemet ha vært unngått hvis den eldste hadde ’fødd og pleiet’ sin kone, «slik Kristus også gjør med menigheten». (Efeserne 5: 28, 29) De eldste må ’gi akt på seg selv og på hele hjorden’. (Apostlenes gjerninger 20: 28) Hvis de er gift, innbefatter dette deres kone.
’Trengsel i kjødet’
18. På hvilke forskjellige måter erfarer gifte kristne «trengsel», og hvordan kan dette komme til å berøre en eldstes virksomhet?
18 Paulus skrev også: «Hvis en person som er jomfru, giftet seg, ville vedkommende ikke begå noen synd. Men de som gjør det, vil få trengsel i sitt kjød. Men jeg søker å spare dere.» (1. Korinter 7: 28) Paulus ønsket å spare dem som var i stand til å følge hans eksempel og forbli enslige; han ville spare dem for de bekymringer som det ikke er til å unngå at ekteskapet fører med seg. Barnløse ektepar har også bekymringer — det kan for eksempel dreie seg om helseproblemer eller økonomiske vanskeligheter eller de bibelske forpliktelsene overfor ektefellens gamle foreldre. (1. Timoteus 5: 4, 8) En eldste må påta seg disse forpliktelsene på en eksemplarisk måte, og dette kan av og til berøre hans virksomhet som kristen tilsynsmann. De fleste eldste er flinke til å innfri de forpliktelsene de har overfor både familien og menigheten.
19. Hva mente Paulus da han sa at ’de som har hustruer, skal være som om de ikke hadde noen’?
19 Paulus sa også: «Den tiden som er igjen, er begrenset. Heretter skal de som har hustruer, være som om de ikke hadde noen.» (1. Korinter 7: 29) I betraktning av det han allerede hadde skrevet i dette kapitlet til korinterne, er det innlysende at han ikke mente at kristne menn på noen måte skulle forsømme sin kone. (1. Korinter 7: 2, 3, 33) Han viste hva han mente, da han skrev: «De som gjør bruk av verden, [skal være] som de som ikke bruker den fullt ut; for denne verdens scene skifter.» (1. Korinter 7: 31) I enda høyere grad enn på Paulus’ tid eller på apostelen Johannes’ tid kan vi si at «verden forsvinner». (1. Johannes 2: 15—17) Gifte kristne som forstår at det er nødvendig å bringe visse ofre for å kunne følge Kristus, kan derfor ikke utelukkende være opptatt av ekteskapets gleder og privilegier. — 1. Korinter 7: 5.
Selvoppofrende hustruer
20, 21. a) Hvilke ofre er mange kristne hustruer villige til å bringe? b) Hva kan en hustru med rette forvente av sin mann, selv om han er eldste?
20 Akkurat som de eldste bringer ofre for å kunne hjelpe andre, har mange av hustruene til de eldste bestrebet seg på å ha likevekt mellom sine forpliktelser i ekteskapet og Rikets interesser. Tusenvis av kristne kvinner er glad for å samarbeide med sin mann med tanke på at han skal kunne utføre sine plikter som tilsynsmann. Jehova elsker dem for dette, og han velsigner den fine ånd de legger for dagen. (Filemon 25) På den annen side viser Paulus’ likevektige veiledning at tilsynsmennenes hustruer med rette kan vente at mannen deres bruker en rimelig mengde tid sammen med dem og vier dem oppmerksomhet. Gifte eldste er ifølge Bibelen forpliktet til å bruke tilstrekkelig tid sammen med sin kone og dermed ivareta sine plikter som ektemann og tilsynsmann på en likevektig måte.
21 Men hva om en kristen eldste i tillegg til å være ektemann også er far? Da øker hans forpliktelser, og han skal føre tilsyn på enda et område. Det skal vi se i den neste artikkelen.
Som en repetisjon
◻ Hvilke bibelske kjensgjerninger viser at en kristen tilsynsmann kan være gift?
◻ Hva bør en eldste som gifter seg, være klar over?
◻ På hvilke måter bekymrer en gift kristen seg for «de ting som hører verden til»?
◻ Hvordan viser mange hustruer en fin selvoppofrelse?
[Bilde på side 17]
Selv om en eldste er opptatt med teokratiske gjøremål, bør han vie sin kone kjærlig oppmerksomhet