Vær kjærlige hyrder for Guds hjord
«Vær hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt.» — 1. PETER 5: 2.
1, 2. Hva er Jehovas fremste egenskap, og hvordan gir den seg utslag?
GJENNOM hele Bibelen blir det gjort klart at Guds fremste egenskap er kjærlighet. «Gud er kjærlighet,» står det i 1. Johannes 4: 8. Ettersom Guds kjærlighet gir seg utslag i handling, har han omsorg for oss, som Peter sier i 1. Peter 5: 7. Bibelen sammenligner den måten Jehova tar seg av sitt folk på, med den varsomme måten en kjærlig hyrde tar seg av sauene på: «Se, [Jehova] din Gud kommer . . . Som hyrden skal han gjete sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen og lede deres mødre varsomt.» (Jesaja 40: 10, 11) David fant stor trøst i å kunne si: «[Jehova] er min hyrde, jeg mangler ingen ting.» — Salme 23: 1.
2 Det er med god grunn at Bibelen sammenligner mennesker som har Guds gunst, med sauer, for sauer er fredelige, og de er lydige mot sin omsorgsfulle hyrde. Som en kjærlig Hyrde har Jehova stor omsorg for sitt sauelignende folk. Det viser han ved at han gir dem det de trenger materielt og åndelig sett, og ved at han leder dem gjennom de vanskelige «siste dager» for denne onde verden fram til sin kommende, rettferdige, nye verden. — 2. Timoteus 3: 1—5, 13; Matteus 6: 31—34; 10: 28—31; 2. Peter 3: 13.
3. Hvordan beskrev salmisten den måten Jehova drar omsorg for sine sauer på?
3 Legg merke til den kjærlige omsorg Jehova har for sine sauer: «[Jehovas] øyne følger de rettferdige, han vender øret til deres rop. . . . Når de rettskafne roper, hører [Jehova], han berger dem ut av alle trengsler. [Jehova] er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd. Mye vondt må den rettskafne lide, men [Jehova] frir ham ut av alt.» (Salme 34: 16—20) Så stor trøst den universelle Hyrde gir sitt sauelignende folk!
Den gode hyrdes eksempel
4. Hvilken rolle spiller Jesus i omsorgen for Guds hjord?
4 Guds Sønn, Jesus, har lært mye av sin Far, for Bibelen kaller Jesus «den gode hyrde». (Johannes 10: 11—16) Den livsviktige tjeneste han yter Guds hjord, blir beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 7. I vers 9 blir Guds tjenere i vår tid kalt «en stor skare . . . av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». I vers 17 står det: «Lammet [Jesus] . . . skal være hyrde for dem og lede dem til kilder med livets vann. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» Jesus leder Guds sauer til det sannhetens vann som fører til evig liv. (Johannes 17: 3) Legg merke til at Jesus blir kalt «Lammet», noe som indikerer at han selv har sauelignende egenskaper, ettersom han er vårt fremste eksempel når det gjelder det å rette seg etter Guds vilje.
5. Hvilke følelser hadde Jesus for folk?
5 Da Jesus var på jorden, levde han blant menneskene og så hvilken fortvilt tilstand de befant seg i. Hvordan reagerte han på deres vanskelige situasjon? Han fikk «medlidenhet med dem, for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». (Matteus 9: 36) Sauer uten hyrde blir lett bytte for rovdyr, og det samme blir sauer som har en hyrde som ikke viser dem omsorg. Men Jesus var svært omsorgsfull, for han sa: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, og jeg vil gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» — Matteus 11: 28—30.
6. Hvilken omtanke hadde Jesus for de underkuede?
6 Bibelske profetier forutsa at Jesus skulle behandle folk på en kjærlig måte: «[Jehova] har salvet meg . . . for å lege dem som har et knust hjerte, . . . jeg skal trøste alle som sørger.» (Jesaja 61: 1, 2; Lukas 4: 17—21) Jesus så aldri ned på de fattige og vanskeligstilte. Nei, han oppfylte Jesaja 42: 3: «Han skal ikke bryte et knekket rør og ikke slokke en rykende veke.» (Jevnfør Matteus 12: 17—21.) De nødstilte var som knekkede rør, som lampeveker som var i ferd med å slokne på grunn av mangel på brennstoff. Jesus var klar over deres ynkelige tilstand og viste medlidenhet. Han gav dem styrke og håp og helbredet dem både åndelig og fysisk. — Matteus 4: 23.
7. Hvem ledet Jesus lydhøre mennesker til?
7 Store flokker av sauelignende mennesker reagerte positivt på det Jesus sa og gjorde. Hans lære var så tiltalende at de betjentene som ble sendt ut for å arrestere ham, kom tilbake og sa: «Aldri har noe annet menneske talt på denne måten.» (Johannes 7: 46) De hyklerske religiøse lederne klaget til og med: «Verden har fulgt etter ham.» (Johannes 12: 19) Men Jesus var ikke ute etter heder og ære for seg selv. Han ledet folk til sin Far. Han lærte dem å tjene Jehova av kjærlighet til hans storslagne egenskaper: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele din styrke og av hele ditt sinn.» — Lukas 10: 27, 28.
8. Hva er forskjellen på den lydighet som Guds folk viser Gud, og den holdning andre har til verdslige herskere?
8 Jehova gleder seg over at hans sauelignende folk forsvarer hans universelle overherredømme på grunn sin kjærlighet til ham. De velger villig å tjene ham fordi de kjenner hans kjærlige egenskaper. For en kontrast dette er til denne verdens ledere og deres undersåtter! Disse undersåttene adlyder sine ledere bare av frykt, eller de adlyder dem motstrebende eller fordi de har en baktanke med det. Det som ble sagt om en pave i den katolske kirke, kan aldri sies om Jehova eller om Jesus: «Han [paven] var beundret av mange, fryktet av alle, elsket av ingen.» — Vicars of Christ—The Dark Side of the Papacy av Peter De Rosa.
Grusomme hyrder i Israel
9, 10. Beskriv lederne i det gamle Israel og i det første århundre.
9 De religiøse lederne i Israel på Jesu tid hadde i motsetning til Jesus ingen kjærlighet til sauene. De var som de tidligere herskerne i Israel som Jehova hadde sagt dette om: «Ve Israels hyrder, som bare sørger for seg selv. Er det ikke saueflokken de skal sørge for? . . . Dere har ikke styrket de svake, ikke leget de syke og ikke forbundet de som er skadet. De som er drevet fra hverandre, har dere ikke ført tilbake; de bortkomne har dere ikke lett etter; de sterke har dere kuet med vold og makt.» — Esekiel 34: 2—4.
10 De jødiske religiøse lederne i det første århundre var også hardhjertete, akkurat som disse politiske hyrdene. (Lukas 11: 47—52) For å illustrere dette fortalte Jesus om en jøde som var blitt ranet og slått og blitt liggende halvdød i veikanten. En israelittisk prest kom gående, men da han fikk øye på jøden, gikk han forbi på den andre siden av veien. En levitt gjorde det samme. Så kom en ikke-israelitt, en foraktet samaritan, og han syntes synd på ham som lå der. Han forbandt sårene hans, satte ham opp på sitt eget dyr, brakte ham til et herberge og tok seg av ham. Han betalte verten og sa han skulle komme tilbake og betale eventuelle ytterligere utlegg. — Lukas 10: 30—37.
11, 12. a) Hvordan kan vi si at de religiøse ledernes ondskap var på sitt verste på Jesu tid? b) Hva gjorde til slutt romerne med de religiøse lederne?
11 De religiøse lederne på Jesu tid var så moralsk fordervet at da Jesus oppreiste Lasarus fra de døde, sammenkalte overprestene og fariseerne Sanhedrinet og sa: «Hva skal vi gjøre, for dette mennesket [Jesus] gjør mange tegn? Hvis vi lar ham holde på slik, kommer de alle til å tro på ham, og romerne vil komme og ta bort både vårt sted og vår nasjon.» (Johannes 11: 47, 48) De brydde seg ikke om det gode Jesus hadde gjort for den døde. De var opptatt av sin egen posisjon. «Fra den dagen av la de så opp råd om å drepe [Jesus].» — Johannes 11: 53.
12 Ikke nok med det — i sin store ondskap la så overprestene «opp råd om å drepe Lasarus også, for på grunn av ham gikk mange av jødene dit og kom til tro på Jesus». (Johannes 12: 10, 11) Deres selviske forsøk på å sikre sin posisjon var til ingen nytte, for Jesus hadde sagt til dem: «Deres hus blir overlatt til dere selv.» (Matteus 23: 38) Som en oppfyllelse av disse ordene kom romerne allerede i deres generasjon og tok bort ’deres sted og deres nasjon’ og tok også deres liv.
Kjærlige hyrder i den kristne menighet
13. Hvem lovte Jehova at han skulle sende som hyrder til sin hjord?
13 Jehova ville sørge for at hans hjord fikk noe annet enn disse grusomme, selviske hyrdene. Han ville gi hjorden den gode hyrde, Jesus. Han lovte også at sauene skulle få kjærlige underhyrder: «Da vil jeg sette nye hyrder til å gjete dem, så de ikke lenger skal skjelve av redsel.» (Jeremia 23: 4) Akkurat som i de kristne menighetene i det første århundre blir det i vår tid ’utnevnt eldste i by etter by’. (Titus 1: 5) Disse eldste, som har de kvalifikasjonene som er nevnt i Bibelen, skal være ’hyrder for Guds hjord’. — 1. Peter 5: 2; 1. Timoteus 3: 1—7; Titus 1: 7—9.
14, 15. a) Hvilken holdning fant disiplene det vanskelig å framelske? b) Hva gjorde Jesus for å vise dem at de eldste skulle være ydmyke tjenere?
14 Når de eldste drar omsorg for sauene, må de «framfor alt» ha «inderlig kjærlighet» til dem. (1. Peter 4: 8) Men Jesu disipler, som var for opptatt av prestisje og posisjon, måtte lære dette. Så da moren til to av disiplene sa til Jesus: «Si at disse mine to sønner skal få sette seg, én ved din høyre hånd og én ved din venstre, i ditt rike», ble de andre disiplene ergerlige. Jesus sa til dem: «Nasjonenes herskere rår som herrer over dem, og stormennene utøver myndighet over dem. Slik er det ikke blant dere; men enhver som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, og enhver som vil være først blant dere, skal være deres slave.» — Matteus 20: 20—28.
15 En annen gang, etter at disiplene ’hadde diskutert seg imellom hvem som var størst’, sa Jesus til dem: «Hvis noen vil være først, skal han være sist av alle og alles tjener.» (Markus 9: 34, 35) Ydmykhet og tjenestevillighet måtte bli en del av deres personlighet. Likevel fortsatte disiplene å ha problemer med disse oppfatningene, for til og med kvelden før Jesus døde, under det siste aftensmåltidet med ham, oppstod det «en heftig diskusjon» blant dem om hvem av dem som var størst! Det skjedde enda Jesus hadde vist dem hvordan en eldste må tjene hjorden; han hadde ydmyket seg og vasket føttene deres. Han sa: «Når jeg, enda jeg er Herre og Lærer, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter. For jeg har gitt dere et forbilde, for at dere også skal gjøre slik som jeg har gjort for dere.» — Lukas 22: 24; Johannes 13: 14, 15.
16. Hva skrev Zion’s Watch Tower i 1899 om de eldstes viktigste egenskap?
16 Jehovas vitner har alltid framholdt at de eldste må være slik. For nesten hundre år siden, i Zion’s Watch Tower (Sions Vakttårn) for 1. april 1899, ble Paulus’ ord i 1. Korinter 13: 1—8 kommentert: «Apostelen viser tydelig at kunnskap og veltalenhet ikke er de viktigste prøvene, men at kjærlighet som fyller hjertet og brer seg ut til å omfatte hele livsførselen, og som tilskynder og driver våre dødelige legemer, er den virkelige prøven — det virkelige beviset for vårt forhold til Gud. . . . Den viktigste karakteregenskap en skal se etter hos enhver som blir godtatt som en tjener for kirken som skal tjene i hellige ting, bør framfor alt være kjærlighetens ånd.» Det ble videre sagt om menn som ikke ydmykt tjener av kjærlighet: «De er upålitelige lærere og kommer trolig til å gjøre mer skade enn gagn.» — 1. Korinter 8: 1.
17. Hvordan framhever Bibelen de egenskapene de eldste må ha?
17 De eldste må derfor ikke ’råde som herrer over sauene’. (1. Peter 5: 3) De skal heller ta ledelsen i å være «gode mot hverandre, inderlig medfølende». (Efeserne 4: 32) Paulus understreket: «Dere [skal] derfor ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet. . . . Men foruten alt dette skal dere ikle dere kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.» — Kolosserne 3: 12—14.
18. a) Hvordan var Paulus et godt eksempel når det gjaldt måten å behandle sauene på? b) Hvorfor må ikke de eldste ignorere sauenes behov?
18 Paulus lærte å gjøre dette. Han sa: «Vi ble milde iblant dere, som når en ammende mor steller med sine egne barn. Ettersom vi altså nærte inderlig hengivenhet for dere, ville vi gjerne gi dere, ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne sjeler, fordi dere var blitt oss kjære.» (1. Tessaloniker 2: 7, 8) I tråd med det sa han: «Tal trøstende til de nedtrykte sjeler, støtt de svake, vær langmodige mot alle.» (1. Tessaloniker 5: 14) Uansett hva slags problem sauene måtte komme til dem med, bør de eldste huske det som står i Ordspråkene 21: 13: «Den som lukker sitt øre for de fattiges skrik, skal selv måtte rope uten å få svar.»
19. Hvorfor er kjærlige eldste til velsignelse, og hvordan reagerer sauene på en slik kjærlighet?
19 Eldste som er kjærlige hyrder for hjorden, er en velsignelse for sauene. Jesaja 32: 2 forutsa: «Hver av dem [blir] som et ly mot vinden og som et skjul mot styrtregn, som rennende bekker i tørt land, som skyggen av et mektig fjell på jord som tørster etter vann.» Vi er glad for at mange av våre eldste i dag passer til denne vakre beskrivelsen av personer som gir ny styrke. De har lært å følge dette prinsippet: «Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre. Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» (Romerne 12: 10) Når de eldste viser den slags kjærlighet og ydmykhet, reagerer sauene positivt og viser dem «mer enn vanlig omtanke på grunn av deres arbeid». — 1. Tessaloniker 5: 12, 13.
Respekt for andres frie vilje
20. Hvorfor må de eldste respektere sauenes frie vilje?
20 Jehova skapte menneskene med en fri vilje; de kunne treffe sine egne avgjørelser. Selv om de eldste skal veilede og til og med tukte, skal de ikke overta styringen av livet eller troen til en annen. Paulus sa: «Ikke slik at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede, for det er ved deres tro at dere står.» (2. Korinter 1: 24) Ja, «hver enkelt skal bære sin egen bør». (Galaterne 6: 5) Jehova har gitt oss stor frihet innenfor de grensene som hans lover og prinsipper fastsetter. De eldste må derfor unngå å lage regler i spørsmål hvor det ikke er snakk om brudd på bibelske prinsipper. Og de må motstå enhver tendens til å framsette sine egne, personlige meninger som dogmer eller la sitt ego komme i veien hvis noen er uenig i slike oppfatninger. — 2. Korinter 3: 17; 1. Peter 2: 16.
21. Hva kan vi lære av den holdningen Paulus hadde til Filemon?
21 Merk deg hvordan Paulus, da han satt i fengsel i Roma, behandlet Filemon, en kristen slaveeier i Kolossai i Lilleasia. Filemons slave, Onesimus, flyktet til Roma, ble en kristen og var til hjelp for Paulus. Paulus skrev til Filemon: «Jeg ville gjerne ha beholdt ham for meg selv, for at han i ditt sted kunne fortsette å tjene meg i de lenker jeg bærer for det gode budskaps skyld. Men uten ditt samtykke vil jeg ikke gjøre noe, slik at din gode gjerning ikke skal være som under tvang, men av din egen frie vilje.» (Filemon 13, 14) Paulus sendte Onesimus tilbake og bad Filemon behandle ham som en kristen bror. Paulus visste at hjorden ikke var hans; den var Guds. Han var ikke dens herre, men dens tjener. Paulus dikterte ikke Filemon hva han skulle gjøre; han respekterte hans frie vilje.
22. a) Hva bør de eldste forstå med hensyn til sin oppgave? b) Hva slags organisasjon er det Jehova frambringer?
22 Etter hvert som Guds organisasjon vokser, blir det utnevnt flere eldste. Både de nye og de mer erfarne eldste må forstå at deres utnevnelse innebærer ydmyk tjeneste. Etter hvert som Gud leder sin organisasjon fram mot den nye verden, vil den derfor fortsette å vokse slik han vil — på en velorganisert måte, men effektiviteten skjer ikke på bekostning av kjærligheten og medfølelsen. Hans organisasjon vil derfor virke mer og mer tiltrekkende på sauelignende mennesker som her vil se vitnesbyrd om at «Gud lar alle sine gjerninger virke sammen til beste for dem som elsker Gud». Nettopp dette er å forvente av en organisasjon som er grunnlagt på kjærlighet, for «kjærligheten faller aldri bort». — Romerne 8: 28; 1. Korinter 13: 8.
Hva svarer du?
◻ Hvordan beskriver Bibelen den omsorg Jehova har for sitt folk?
◻ Hvilken rolle spiller Jesus når det gjelder omsorgen for Guds hjord?
◻ Hvilken egenskap må de eldste framfor alt ha?
◻ Hvorfor må de eldste ta hensyn til sauenes frie vilje?
[Bilde på side 16]
Jesus, den «gode hyrde», viste medfølelse
[Bilder på side 17]
De korrupte religiøse lederne la planer om å drepe Jesus