La oss leve etter Guds vilje — nå og i all evighet
«Så skal dere . . . ikke lenger følge menneskelige lyster, men leve resten av [deres] liv etter Guds vilje.» — 1. PETER 4: 1, 2.
1, 2. a) Hvordan stiller mange seg til tanken på å være underlagt andres vilje? b) Hvordan stiller enkelte i den kristne menighet seg? c) Hvilke spørsmål oppstår derfor?
HVORDAN stiller du deg til tanken på å la ditt liv bli styrt av Gud? Mange i dag kan ikke fordra tanken på å være underlagt andres vilje i det hele tatt. Også i land som går for å være nokså stabile, er det et tiltagende opprør mot myndighet. Opprør, protester, uorden og vold er blitt dagligdags. I pressede situasjoner viser det seg at det ikke skal mye til før sivilisasjonen slår sprekker. — 2. Timoteus 3: 1—3.
2 Jehovas vitner viser derimot at de lever etter Guds vilje. Det kommer til uttrykk ved deres trofasthet, som de blant annet legger for dagen i sin tjeneste fra hus til hus. Men av og til er det også enkelte innen den kristne menighet som har en uavhengig ånd. De irriterer seg kanskje over den måten de eldste utøver sin myndighet på. Enkelte viser også mangel på respekt overfor dem som utgjør den ’tro og kloke tjener’ og dens styrende råd. (Matteus 24: 45—47; Apostlenes gjerninger 15: 2, 23) Derfor oppstår følgende spørsmål: Hvorfor bør jeg innordne meg under Guds vilje? Hvorfor bør mitt liv være styrt av Gud?
Kristi uselviske eksempel
3. Hvilken veiledning gav Peter når det gjelder vår sinnsinnstilling?
3 Peter, som hadde opplevd mye sammen med Jesus, var av den oppfatning at det er svært gode grunner til å leve etter Guds vilje i stedet for etter ens egen vilje. Han sa: «Når Kristus altså har lidd under sitt jordeliv, så skal dere væpne dere med denne tanken [med den samme sinnsinnstilling, NW]: Den som har lidd her i livet, er ferdig med synden. Derfor skal han ikke lenger følge menneskelige lyster, men leve resten av sitt liv etter Guds vilje.» — 1. Peter 4: 1, 2.
4. Hvordan viste Jesus at han underordnet seg under sin Far?
4 Hvorfor måtte Jesus lide da han var her på jorden? Fordi han stod på sin Fars side i stridsspørsmålet om det universelle overherredømme. Han beviste at Gud har rett, og at Satan er en løgner. Det gjorde han ved å la sitt liv her på jorden bli styrt av Gud, selv om det førte til martyrdøden for ham. — 2. Korinter 5: 14, 15.
5. Hvilken utfordring blir vi stilt overfor på bakgrunn av Kristi eksempel?
5 Men hans død var i virkeligheten et uttrykk for Guds kjærlighet gjennom Kristus. (1. Johannes 4: 10) Hvordan det? Fordi den førte til goder som er tilgjengelige for hele menneskeheten. (Romerne 5: 8; 6: 23) Men hvor mange er villige til å ta imot disse godene? Hvor mange er villige til å etterligne Kristus og gi avkall på sine egne ønsker for å kunne innordne seg under Guds vilje? — Hebreerne 13: 15, 17.
Goder nå og i framtiden
6, 7. Hvordan er det til gagn for oss å innordne oss under Jehovas vilje?
6 For 2700 år siden kom Jehova med en oppfordring til Israel som er like aktuell i vår tid. Han sa: «Jeg er [Jehova], din Gud. Jeg lærer deg det som gagner, og fører deg på den vei du skal gå. Å, ville du høre på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, din rettferd som havets bølger.» — Jesaja 48: 17, 18; jevnfør 1. Mosebok 22: 18.
7 Jehova lærer oss det som gagner, ved å vise oss hvordan vi kan leve etter hans vilje. Og dette er ikke bare til gagn for oss ved at vi høster fred og rettferd her og nå, men også ved at vi får håp om evig liv, slik Jesus lovte: «For dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» — Johannes 6: 40.
8. Hvordan er Jesu løfte om oppstandelsen til trøst for oss i dag?
8 Disse ordene er til stor trøst for trofaste kristne i dag som har kommet opp i årene. Det har jo gått 72 år siden merkeåret 1914. Satans verden har bestått lenger enn mange hadde ventet, og noen trofaste kristne som hadde håpet å få oppleve Harmageddon og begynnelsen på den nye tingenes ordning, har dødd. Men deres liv, som har vært viet til å gjøre Guds vilje, har ikke vært forgjeves. Jesus vil oppreise dem og gi dem evig liv, slik som han har lovt. — Johannes 5: 28, 29; 1. Korinter 15: 58.
Kristi sinnsinnstilling
9, 10. a) Hva må vi væpne oss med? (Filipperne 2: 5—8) b) Hva er det som er spesielt med det greske ordet som er gjengitt med «sinnsinnstilling» i 1. Peter 4: 1 (NW)?
9 Hva kan gjøre det lettere for oss å innordne oss under Guds vilje? Ifølge den veiledningen som Peter gav, og som er sitert i avsnitt 3, må vi væpne oss med «den samme sinnsinnstilling» som Jesus hadde. — 1. Peter 4: 1, NW.
10 Her bruker Peter et gresk ord som bare finnes to steder i de greske skrifter, nemlig énnoia. Noen oversettere gjengir det med «sinn», men dette er ikke det vanlige greske ordet for sinn, for det er nous. Peter, som skrev under inspirasjon, hadde derfor noe helt spesielt i tankene da han valgte dette mindre vanlige substantivet. En greskkyndig, W. E. Vine, sier at énnoia «betegner forsett, formål, hensikt». En gresk-engelsk ordbok (Greek-English Lexicon av J. H. Thayer) definerer ordet som «måte å tenke og føle på».
11. Hva kan vi lære av Jesu eksempel når det gjelder den måten vi bruker vårt liv på?
11 Jesu selvoppofrende handlemåte viste tydelig hva som var hans forsett, hvilket formål han hadde med livet. Han levde ikke et overfladisk liv, et liv som bare dreide seg om fornøyelser og moro. Han var klar over at han ikke hadde gitt avkall på sin himmelske tilværelse for å sløse bort noen få år på jorden i selvisk jag. (Se kontrasten i 1. Mosebok 6: 1, 2, 4 og Judas 6.) Derfor sa han: «Jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg.» (Johannes 6: 38) Jesus var fullstendig hengitt til sin Fars sak og lot alltid hans vilje komme foran sin egen, helt inntil den vanærende død han måtte lide. — Lukas 22: 42.
12, 13. a) Hvordan viste Jesus hvilken sinnsinnstilling han hadde, da han var ved Jakobs brønn? b) Hva mente Jesus da han sa: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om»?
12 Også når Jesus var trett og sulten, viste han tydelig at han var innstilt på å gjøre sin Fars vilje. Ved en anledning hvilte han ved Jakobs brønn mens disiplene hadde dratt for å få tak i mat. I stedet for å ta seg en velfortjent lur til disiplene kom tilbake, anstrengte han seg for å gjøre Guds vilje. Han gjorde noe som var uvanlig for en jøde. Han begynte å snakke med en samaritansk kvinne. Han gjorde henne kjent med den sanne Gud, og som følge av det kom «mange av samaritanerne fra denne byen . . . til tro på Jesus på grunn av det kvinnen sa». — Johannes 4: 6—26, 39—42.
13 Da disiplene kom tilbake, bad de Jesus spise. Hva svarte han? «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.» De skjønte ingen ting av dette svaret før han la til: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk.» Det er tydelig at Jesus fant glede i å innordne seg under sin Fars vilje. Det var som mat for ham, og det gav ham stor tilfredshet, akkurat som når en spiser god bokstavelig mat. Hvis vi også ønsker å føle virkelig tilfredshet i livet, er det beste vi kan gjøre, å følge Jesu Kristi eksempel. — Johannes 4: 31—38.
Virkningene av Kristi sinnsinnstilling
14. Hva må vi gjøre for å kunne ha Kristi sinnsinnstilling? Illustrer.
14 Hvordan bør det så virke på oss at vi har Kristi sinnsinnstilling? Hvis vi lærer oss til å tenke som Kristus, vil vi ha en indre kraft som leder oss til å gjøre det samme som Jesus ville ha gjort, i alle situasjoner. (Lukas 22: 42; Efeserne 4: 23, 24, NW) Denne kraften vil ikke først og fremst springe ut fra frykt for straff, for eksempel tukt fra menighetens eldste, men snarere fra en sterk og dyp verdsettelse av Jehovas lover og prinsipper. Vi kan sammenligne dette med en som bare følger trafikkreglene når politiet er i nærheten; han handler bare etter ytre påvirkning. Men en som setter livet høyt, og som elsker sin neste og forstår hvor nyttig det er å ha trafikkregler, følger dem fordi han respekterer loven. Han har en sterk, indre motivasjon. — Salme 51: 12.
15. a) Hva viser at Jesus hadde en indre kraft som virket på hans sinn? (Efeserne 4: 23, NW) b) Hvilke eksempler på ulastelighet vitner om at mange kristne i dag har Kristi sinnsinnstilling?
15 Jesus hadde en slik indre ’kraft som virket på hans sinn’. På grunn av det var han trofast mot sin Far og gjorde hans vilje, helt inntil døden. Han utholdt lidelser uten å klage og uten å skjelle ut dem som forfulgte ham. (1. Peter 2: 21—24) Vi som er kristne i dag, kan også bli utsatt for slikt press fra tid til annen. Myndighetene kan forsøke å hindre oss i å forkynne og i å ha møter, slik de gjorde i Spania under Franco og i andre europeiske land under naziokkupasjonen. Mange brødre og søstre ble mishandlet i forsøk på å få dem til å forråde ansvarlige brødre i sin menighet. Men de aller fleste stod fast til tross for forfølgelse. (Se 1978 Yearbook of Jehovah’s Witnesses, sidene 171—172, 182—183; Jehovas vitners årbok 1985, sidene 108—128.)
16. Hva er noen av de måtene vi kan bli prøvd på i dag? Hvordan kan vi bli stående?
16 Vi kan også bli utsatt for press når det gjelder kristen nøytralitet eller blodoverføring. (Apostlenes gjerninger 5: 29; 15: 28, 29) Da oppstår spørsmålet: Lever vi for å gjøre Guds vilje eller for å gjøre menneskers vilje? En kombinasjon av kjødelige lyster og dårlig omgang kan også føre til fristelser. På skolen eller på arbeidsplassen har vi kanskje mulighet til å røyke eller å bruke narkotika uten at noen i menigheten får vite om det. Og hva med fristelsen til å spille om penger eller til å begå utukt eller ekteskapsbrudd? En verdslig atmosfære på arbeidsplassen kan svært lett føre til at vi får en gal tankegang og med tiden gjør noe galt, dersom vi ikke er like besluttet på å gjøre Guds vilje som Kristus var. Hva vil du gjøre? Vil du framelske en slik rett kraft som virker på ditt sinn, slik at du følger Kristi eksempel i slike situasjoner? — Efeserne 4: 17—20; 1. Johannes 2: 15, 16.
17, 18. a) Hvilket viktig poeng understreker Peter når det gjelder dem som praktiserer synd? b) Hva må vi gjøre for å kunne motstå fristelsen til å synde?
17 Peter understreker ytterligere hvor viktig det er å gjøre Guds vilje, når han sier: «Det er nok at dere i den tid som er gått, har levd på hedensk vis i utsvevelser og sanselighet, i drikk, festing og fyll, og har drevet med forkastelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem ut i denne strøm av utskeielser, og de spotter dere. Men de skal få avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme både levende og døde.» — 1. Peter 4: 3—5.
18 Her holder Peter fram et viktig poeng: De som ignorerer Guds vilje, må avlegge regnskap. (Jevnfør Romerne 14: 12 og Hebreerne 13: 17.) Paulus kommer til en lignende konklusjon i sitt brev til kolosserne. Han skriver der: «Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær og pengejag, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. Det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige.» De som praktiserer slikt, lever ikke etter Guds vilje, men for å tilfredsstille sitt eget grådige begjær. Det er likevel mulig å komme ut av en slik moralsk fordervet tilstand, for Paulus sier: «Til dem hørte også dere den gang dere levde i disse syndene.» — Kolosserne 3: 5—7; Efeserne 4: 19, NTM; se også 1. Korinter 6: 9—11.
Forstå hva som er Guds vilje
19. Hvordan viser mange nå at de lever etter Jehovas vilje? (Romerne 12: 1, 2)
19 Over tre millioner mennesker har allerede forstått hva som er Guds vilje nå mot slutten av det 20. århundre. Som følge av det forkynner de nidkjært det gode budskap om Guds rike. (Apostlenes gjerninger 8: 12; Markus 13: 10) De lever ikke bare for seg selv, slik de fleste andre gjør. De vet at Gud snart skal tilintetgjøre denne fordervede ordning, og de bringer offer for å kunne hjelpe andre til også å få del i denne nøyaktige kunnskapen. Dette er i samsvar med apostelen Paulus’ veiledning: «Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke, så dere kjøper den rette tid, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.» — Efeserne 5: 15—17.
20, 21. a) Hvordan bør vi betrakte livets gave? (Jakob 4: 13—17) b) Hvordan kan vi unngå å bli preget av verden?
20 Livet er som et glass kaldt, friskt vann. I de første tiårene av livet «drikker» vi fort og i store slurker — helt til vi begynner å lure på hvor mange år som er igjen i «glasset». Dette er noe som plutselig slår oss alle. Derfor er det om å gjøre å leve med ansvarsfølelse overfor Gud og våre medmennesker. Det er svært viktig at vi tar Guds vilje i betraktning, og ikke bare vår egen. — Matteus 7: 21, 24, 26.
21 Men vi lever i en verden som er styrt av Satans ånd, så det er ikke alltid lett å leve etter Guds vilje. (Åpenbaringen 12: 9) Verden utsetter oss hele tiden for press for at vi skal la oss forme etter dens vilje og sinnsinnstilling. Noen i menigheten kan for eksempel bli påvirket av forskjellige moteluner, slik at de begynner å se ut som kopier av en eller annen kjent underholdningsartist. Apostelen Paulus’ veiledning er svært passende: «La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.» — Romerne 12: 2.
22. a) Hva er Guds vilje i vår tid? b) Hvordan kan vi vise at vi lever etter Guds vilje? c) Hvilke velsignelser har de i vente som lever etter Guds vilje?
22 Guds vilje er at «dette gode budskap om riket» skal bli forkynt over hele verden før han tilintetgjør den nåværende verdensordning. (Matteus 24: 14, NW; Åpenbaringen 14: 6, 7) Dette gir oss alle desto større grunn til å reagere positivt på oppfordringen til å bli heltidstjenere, dersom vi har mulighet til det. Det gir også eldste og menighetstjenere grunn til å stille seg til rådighet og flytte til menigheter hvor det er behov for deres hjelp. Og det gir alle vitner for Jehova en meget god grunn til ikke bare å være kristne i navnet, men til å være ekte kristne som virkelig lever etter Guds vilje, nå og i all evighet. På den måten ’samler vi oss en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at vi kan gripe det virkelige liv’. — 1. Timoteus 6: 19.
Hva vil du svare?
◻ Hvordan viste Jesus at han levde etter Guds vilje?
◻ Hvilket gagn har vi av å leve etter Guds vilje?
◻ Hvilken innstilling hadde Kristus til det å gjøre Guds vilje?
◻ Hvordan bør den ’kraft som virker på vårt sinn’, gi seg utslag?
◻ Hvordan bør vi betrakte livet?
[Bilde på side 21]
Følger du loven fordi du verdsetter den, eller bare fordi politiet er i nærheten?