Gled dere i Jehova!

«Gled dere alltid i Herren. Igjen vil jeg si: Gled dere!» — FILIPPERNE 4: 4.

 1. Hvorfor kan vi undres over hva Paulus mente da han sa at de kristne alltid bør glede seg?

NOEN synes kanskje det er lenge mellom hver gang de har grunn til å glede seg nå for tiden. Mennesker av støv, også de som er sanne kristne, kommer ut for mange situasjoner som volder sorg — arbeidsløshet, dårlig helse, dødsfall i den nærmeste familie eller omgangskrets, personlige problemer eller motstand fra ikke-troende familiemedlemmer eller tidligere venner. Hvordan skal vi da forstå Paulus’ formaning om at vi alltid skal glede oss? Er det egentlig mulig, når vi tenker på alle de ubehageligheter og prøvelser vi alle må stri med? En drøftelse av den sammenhengen disse ordene står i, kan hjelpe oss til å få klarhet i dette.

Gled dere — hvorfor og hvordan?

 2, 3. Hvorfor er det så viktig å glede seg, ifølge det Bibelen forteller om Jesus og om israelittene i gammel tid?

² «Gled dere alltid i Herren. Igjen vil jeg si: Gled dere!» Dette kan minne om en uttalelse som ble rettet til israelittene for omkring 2400 år siden: «Gleden i [Jehova] er deres styrke.» Eller som det står ifølge New World Translation: «Jehovas glede er deres borg.» (Nehemja 8: 10) Glede gir styrke og virker som en borg som vi kan trekke oss tilbake til for å finne trøst og beskyttelse. Glede var en medvirkende faktor til at det fullkomne mennesket Jesus holdt ut. «På grunn av den glede som var holdt fram for ham, utholdt han en torturpæl, idet han foraktet skammen, og han har satt seg på høyre side av Guds trone.» (Hebreerne 12: 2) Det at vi kan glede oss trass i vanskeligheter, er viktig for at vi skal kunne oppnå frelse.

³ Før israelittene gikk inn i det lovte land, fikk de følgende befaling: «Du skal glede deg over alt det gode som [Jehova] din Gud ha gitt deg og ditt hus, både du og levittene og innflytterne som bor hos deg.» Det kunne få alvorlige følger å unnlate å tjene Jehova med glede. «Alle disse forbannelsene vil ramme deg. De skal forfølge deg og nå deg igjen til du blir utryddet, fordi du ikke adlød [Jehova] din Gud . . . Du tjente ikke [Jehova] din Gud med glede og av hjertens lyst da du hadde rikelig av alt.» — 5. Mosebok 26: 11; 28: 45—47.

 4. Hva kan være grunnen hvis vi ikke gleder oss?

⁴ Det er derfor av største betydning at resten av de salvede i vår tid og deres medarbeidere, de «andre sauer», gleder seg. (Johannes 10: 16) Da Paulus gjentok sin oppfordring og sa «igjen vil jeg si», understreket han hvor viktig det er å glede seg over alt det gode Jehova har gjort for oss. Gjør vi det? Eller går vi så fullstendig opp i livets daglige rutiner at vi av og til glemmer de mange grunnene vi har til å glede oss? Hoper problemene seg opp i den grad at de stenger utsikten for oss til Riket og dets velsignelser? Tillater vi at andre ting får berøve oss vår glede — for eksempel ved at vi er ulydige mot Guds lover, ignorerer hans prinsipper eller forsømmer våre kristne forpliktelser?

 5. Hvorfor har en som ikke er rimelig, vanskelig for å glede seg?

⁵ «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker. Herren er nær.» (Filipperne 4: 5) En som ikke er rimelig, mangler likevekt. Han forsømmer kanskje å ta tilbørlig vare på helsen ved at han utsetter kroppen for unødvendige påkjenninger eller unødvendig engstelse. Han har kanskje ikke lært å akseptere sine begrensninger og innrette seg etter sin situasjon. Han setter seg kanskje for høye mål og prøver å nå dem uansett hva det koster. Eller han bruker kanskje sine begrensninger som en unnskyldning for å vise mindre iver i tjenesten. Fordi han mangler likevekt og ikke er rimelig, finner han det vanskelig å glede seg.

 6. a) Hvordan bør våre trosfeller kunne betrakte oss, og hva må til for at de skal kunne gjøre det? b) Hvordan kan Paulus’ uttalelser i 2. Korinter 1: 24 og Romerne 14: 4 hjelpe oss til å være rimelige?

⁶ Selv om våre motstandere betrakter oss som fanatikere, bør våre trosfeller alltid kunne se at vi er rimelige. Og det vil de gjøre hvis vi er likevektige og ikke venter fullkommenhet av oss selv eller andre. Framfor alt må vi unnlate å legge byrder på andre utover det som Guds Ord krever. Apostelen Paulus sa: «Ikke slik at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede.» (2. Korinter 1: 24) Som forhenværende fariseer visste Paulus godt at strenge regler som ble satt opp og pålagt folk av dem som hadde myndighet, kunne kvele gleden mens nyttige forslag fra ens medarbeidere ville øke gleden. Det faktum at «Herren er nær», burde minne rimelige mennesker om at vi ikke skal ’dømme en annens hustjener. For sin egen herre står eller faller han’. — Romerne 14: 4.

 7, 8. Hvorfor må de kristne vente å få problemer, men hvordan er det likevel mulig for dem å fortsette å glede seg?

⁷ «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse.» (Filipperne 4: 6) Vi lever i dag i de ’kritiske tider som vil være vanskelige å mestre,’ som Paulus skrev om. (2. Timoteus 3: 1—5) De kristne må derfor vente å møte problemer. Paulus’ oppfordring, «gled dere alltid», utelukker ikke muligheten for at lojale kristne av og til vil kunne føle seg fortvilt eller nedtrykt. Med tanke på sin egen situasjon kom Paulus med følgende realistiske innrømmelse: «Vi er presset på alle måter, men ikke så trengt at vi ikke kan røre oss; vi er rådville, men ikke helt uten utvei; vi blir forfulgt, men ikke latt i stikken; vi blir kastet over ende, men ikke tilintetgjort.» (2. Korinter 4: 8, 9) Men de kristnes glede hjelper dem til å bære og til slutt overvinne midlertidige perioder med engstelse og sorg. Den gir dem den nødvendige styrke til å fortsette å gå på og aldri tape av syne de mange grunnene de har til å glede seg.

⁸ Når det oppstår problemer, vil glade kristne ydmykt be til Jehova og trygle om hjelp, uansett hva slags problemer det dreier seg om. De blir ikke overdrevent bekymret. Når de har gjort alt de selv innen rimelighetens grenser kan gjøre for å løse problemet, legger de utgangen på saken i Jehovas hånd i samsvar med oppfordringen: «Kast på [Jehova] det som tynger deg, han vil sørge for deg!» Samtidig fortsetter de kristne å takke Jehova for all hans godhet. — Salme 55: 23; se også Matteus 6: 25—34.

 9. Hvordan kan kjennskap til sannheten gi fred i sinnet, og hvilken god virkning har dette på de kristne?

⁹ «Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» (Filipperne 4: 7) Kunnskap om Bibelens sannhet befrir de kristnes sinn for løgn og hjelper dem til å utvikle sunne tankemønstre. (2. Timoteus 1: 13) Derved blir de hjulpet til å unngå en urett eller uklok atferd som ville kunne forstyrre deres fredelige forhold til andre. De blir ikke frustrert på grunn av urettferdighet og ondskap, men setter sin lit til at Jehova skal løse menneskenes problemer ved sitt rike. En slik fred i sinnet vokter deres hjerte, bevarer deres motiver rene og leder deres tanker på rettferdighetens vei. Rene motiver og rett tenkning gir også utallige grunner til glede, trass i problemer og press som skriver seg fra en kaotisk verden.

10. Hva må vi snakke om og tenke på for å kunne erfare sann glede?

¹⁰ «Til slutt, brødre: Alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig — fortsett å tenke på disse ting.» (Filipperne 4: 8) En kristen finner ingen glede i å snakke om eller tenke på det som er ondt. Det utelukker mye av den underholdning som verden byr på. Ingen kan bevare sin kristne glede hvis de fyller sitt sinn og hjerte med løgner, tåpelige vittigheter og oppfatninger som er urettferdige, umoralske, uten dyd, hatefulle og skammelige. For å si det enkelt kan ingen finne sann glede i å fylle sitt hjerte og sinn med urenheter. Det er virkelig oppbyggende å vite at de kristne har så mye godt å tenke på og snakke om i Satans fordervede verden.

Utallige grunner til glede

11. a) Hva bør vi aldri ta som en selvfølge, og hvorfor ikke? b) Hvordan virket et internasjonalt stevne på en deltager og hans kone?

¹¹ Når vi er inne på forskjellige grunner til glede, må vi ikke glemme vårt internasjonale brorskap. (1. Peter 2: 17) Verdslige nasjonale og etniske grupper gir uttrykk for et intenst hat til hverandre, men Guds tjenere blir stadig nærere knyttet til hverandre i kjærlighet. Deres enhet kommer særlig til uttrykk ved internasjonale stevner. Angående det stevnet som ble holdt i Kiev i Ukraina i 1993, skrev en av deltagerne fra De forente stater: «Gledestårene, de strålende øynene, de stadige familielignende omfavnelsene og det at grupper på hver sin side av banen hilste hverandre ved å vifte med fargerike paraplyer og lommetørklær, var et tydelig uttrykk for teokratisk enhet. Vårt hjerte svulmer av stolthet over hva Jehova på en mirakuløs måte har utrettet i det verdensomfattende brorskapet. Dette har grepet min kone og meg dypt og gitt vår tro nye dimensjoner.»

12. Hvordan blir Jesaja 60: 22 oppfylt rett foran øynene våre?

¹² Det er virkelig trosstyrkende for de kristne i vår tid å se at bibelske profetier blir oppfylt rett for øynene deres. Tenk for eksempel på det som står i Jesaja 60: 22: «Den minste skal bli til en ætt på tusen, den ringeste til et mektig folk. Jeg er [Jehova]. Når tiden kommer, vil jeg la dette skje i hast.» Da Riket ble født i 1914, var det bare 5100 som deltok aktivt i forkynnelsen — en liten gruppe som kan betegnes som «den minste». Men i løpet av de siste fem årene har det verdensomfattende brorskapet økt med gjennomsnittlig 5628 nydøpte vitner hver uke! I 1993 ble det nådd et høydepunkt på 4 709 889 aktive forkynnere. Det betyr at «den minste» fra 1914 bokstavelig talt er blitt nesten tusen ganger så stor!

13. a) Hva har skjedd siden 1914? b) Hvordan følger Jehovas vitner prinsippet i Paulus’ ord i 2. Korinter 9: 7?

¹³ Siden 1914 har den messianske konge hersket blant sine fiender. Hans herredømme er blitt støttet av villige mennesker som bidrar med tid, krefter og penger for å fremme det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet og dessuten en internasjonal byggevirksomhet. (Salme 110: 2, 3) Jehovas vitner gleder seg over at det kommer inn pengebidrag som gjør det mulig å gjennomføre denne virksomheten, selv om penger nesten aldri blir nevnt på møtene deres.a (Jevnfør 1. Krønikebok 29: 9.) Det er ikke nødvendig å oppfordre de sanne kristne til å gi. De betrakter det som et privilegium å støtte sin konge i den utstrekning deres situasjon tillater det, enhver «slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang». — 2. Korinter 9: 7.

14. Hvordan har Guds folk hatt grunn til å glede seg over det som har skjedd blant dem siden 1919?

¹⁴ Den forutsagte gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse blant Guds folk har ført til at det er blitt skapt et åndelig paradis. Siden 1919 har det gradvis utvidet sine grenser. (Salme 14: 7; Jesaja 52: 9, 10) Hva har det ført til? At de sanne kristne erfarer «fryd og glede». (Jesaja 51: 11) De gode fruktene dette har ført med seg, viser hva Guds hellige ånd kan utrette gjennom ufullkomne mennesker. All pris og ære går til Jehova, men kan det tenkes noe større privilegium enn det å bli Guds medarbeider? (1. Korinter 3: 9) Jehova er mektig nok til å få steinene til å rope ut sannhetens budskap, om det skulle være nødvendig. Men han har foretrukket å la være å benytte seg av denne metoden og i stedet motivere villige skapninger av støv til å gjøre hans vilje. — Lukas 19: 40.

15. a) Hvilke begivenheter i vår tid følger vi interessert med i? b) Hvilken begivenhet ser vi fram til med glede?

¹⁵ Jehovas tjenere er fylt av ærefrykt når de nå iakttar verdensbegivenhetene i forhold til viktige bibelske profetier. Nasjonene prøver hardt — men forgjeves — å oppnå en stabil fred. Begivenhetene tvinger dem til å oppfordre De forente nasjoner til å gå til handling i verdens urosentrer. (Åpenbaringen 13: 15—17) Samtidig ser Guds folk allerede med stor forventning fram til en av de mest glederike begivenheter som noen gang vil finne sted, og som kommer nærmere for hver dag som går. «La oss fryde oss og være jublende glade, og la oss gi ham æren, for Lammets bryllup er kommet, og hans hustru har gjort seg rede.» — Åpenbaringen 19: 7.

Forkynnelsen — en byrde eller en glede?

16. Nevn et eksempel på hvordan en kristen kan miste sin glede ved å unnlate å praktisere det han har lært.

¹⁶ «De ting dere har lært og også tatt imot og hørt og sett i forbindelse med meg, de skal dere praktisere; og fredens Gud skal være med dere.» (Filipperne 4: 9) Når de kristne praktiserer det de har lært, kan de vente å få Guds velsignelse. Noe av det viktigste de har lært, er at de må forkynne det gode budskap for andre. Ja, kan vel noen ha fred i sinnet eller glede seg hvis de holder opplysninger tilbake fra oppriktige mennesker som er avhengige av å få høre disse opplysningene for å få leve? — Esekiel 3: 17—21; 1. Korinter 9: 16; 1. Timoteus 4: 16.

17. Hvorfor bør vår forkynnervirksomhet alltid være en kilde til glede?

¹⁷ For en glede det er å finne sauelignende mennesker som er villige til å lære om Jehova! Ja, de som tjener med det rette motiv, vil alltid synes at tjenesten for Riket er en kilde til glede. Det kommer av at den viktigste hensikten med at de er vitner for Jehova, er at de skal lovprise hans navn og støtte hans stilling som den suverene Hersker. (1. Krønikebok 16: 31) De som er klar over dette, bevarer sin glede også når folk i uforstand avviser det gode budskap de kommer med. De vet at forkynnelsen for ikke-troende en dag skal opphøre, mens lovprisningen av Jehovas navn skal fortsette i all evighet.

18. Hva er det som motiverer en kristen til å gjøre Jehovas vilje?

¹⁸ Den sanne religion motiverer dem som utøver den, til å gjøre det Jehova krever — ikke fordi de må, men fordi de vil. (Salme 40: 9; Johannes 4: 34) Mange synes det er vanskelig å forstå dette. En kvinne sa en gang til et av Jehovas vitner som kom til henne: «Jeg må faktisk rose dere. Jeg for min del kunne ikke tenke meg å gå fra hus til hus og forkynne om min religion, slik dere gjør.» Forkynneren svarte med et smil: «Jeg kan forstå hvordan du føler det. Før jeg ble et av Jehovas vitner, kunne du ikke ha fått meg heller til å oppsøke andre mennesker og snakke om religion. Men nå ønsker jeg å gjøre det.» Kvinnen tenkte seg om et øyeblikk og sa: «Det er tydelig at deres religion har noe å gi som min ikke har. Kanskje jeg burde undersøke dette nærmere.»

19. Hvorfor har vi nå flere grunner til å glede oss enn noen gang før?

¹⁹ Årsteksten for 1994, som har fått en godt synlig plass i våre Rikets saler, gir oss hele tiden denne påminnelsen: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte.» (Ordspråkene 3: 5, NW) Kan det tenkes noen viktigere grunn til glede enn at vi kan sette vår lit til Jehova, vår borg som vi søker tilflukt hos? I Salme 64: 11 står det: «Den rettferdige gleder seg i [Jehova] og søker tilflukt hos ham.» Dette er ikke en tid til å vakle eller gi opp. For hver måned som går, kommer vi nærmere det som Jehovas tjenere har lengtet etter å få oppleve siden Abels tid. Nå i denne tiden gjelder det at vi setter vår lit til Jehova av hele vårt hjerte, i vissheten om at vi aldri før har hatt så mange grunner til å glede oss.

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvorfor bør vi glede oss, ifølge Nehemja 8: 10?

◻ Hvordan viser 5. Mosebok 26: 11 og 28: 45—47 hvor viktig det er å glede seg?

◻ Hvordan kan Filipperne 4: 4—9 hjelpe oss til alltid å glede oss?

◻ Hvilken grunn har vi til å glede oss, ifølge årsteksten for 1994?

[Bilde på side 16]

Russiske og tyske Jehovas vitner gleder seg over å tilhøre et internasjonalt brorskap

[Bilde på side 17]

Det å gjøre andre kjent med sannheten gir glede