Å ta seg av de eldre — en utfordring som er forbundet med stor lønn
SHINETSU, en kristen Ordets tjener, trivdes svært godt med sine oppgaver. Hans familie bestod av ham selv, hans kone og hennes mor. De gledet seg over å samarbeide med en liten menighet av Jehovas vitner og å undervise mennesker i Bibelen. En dag ble Shinetsu imidlertid bedt om å tenke over om han og hans kone hadde anledning til å reise rundt og besøke andre menigheter. Dette innebar at de skulle dra til et nytt sted hver uke. Han ble svært glad ved utsikten til å få et slikt oppdrag, men hvem skulle ta seg av hans svigermor?
Mange familier kommer etter hvert til å bli stilt overfor en lignende utfordring — hvordan skal de best ta seg av sine aldrende foreldre? Dette er noe en vanligvis ikke tenker så mye på mens foreldrene er forholdsvis friske og i arbeid. Men det kan være småting som avslører at de er i ferd med å bli eldre, for eksempel at de skjelver på hånden når de prøver å træ en nål, eller at hukommelsen svikter når de forsøker å huske når de sist så en eller annen ting som er blitt forlagt. Ofte er det imidlertid en ulykke eller akutt sykdom som gjør en oppmerksom på deres behov. Noe må gjøres.
I noen land foretrekker foreldre som har forholdsvis god helse, å tilbringe sine siste leveår alene sammen med sin ektefelle framfor å bo sammen med sine barn. I andre land, for eksempel i mange land i Østen og i Afrika, er det vanlig at de eldre bor hos barna, særlig hos den eldste sønnen. Dette er spesielt tilfellet hvis en av foreldrene er sengeliggende. I Japan blir for eksempel cirka 240 000 eldre over 65 år som mer eller mindre må holde sengen, tatt hånd om hjemme av sin familie.
Moralske og bibelske forpliktelser
Selv om vi lever i den generasjonen da mange er blitt egenkjærlige og mangler naturlig hengivenhet, er det klart at vi har moralske og bibelske forpliktelser overfor de eldre. (2. Timoteus 3: 1—5) Tomiko, som tar hånd om sin mor, som har Parkinsons sykdom, gav uttrykk for den moralske forpliktelse hun føler overfor sin mor, da hun sa: «Hun tok hånd om meg i 20 år. Nå ønsker jeg å gjøre det samme for henne.» Den vise kong Salomo kom med denne formaningen: «Hør på din far, som gav deg livet, og ringeakt ikke din gamle mor!» — Ordspråkene 23: 22.
Det at en ikke-troende far eller mor har religiøse fordommer eller er fiendtlig innstilt, opphever ikke dette bibelske påbudet. Den kristne apostelen Paulus ble inspirert til å skrive: «Hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.» (1. Timoteus 5: 8) Jesus var et eksempel for oss i denne henseende. Noe av det siste han gjorde før han døde, var å ordne med at hans mor ble tatt hånd om. — Johannes 19: 26, 27.
Hvordan en kan mestre de vanskeligheter som oppstår
Når familiemedlemmer som har levd hver for seg i årevis, skal bo sammen igjen, krever det tilpasning på mange områder. Slike forandringer krever også stor kjærlighet, tålmodighet og gjensidig forståelse. Hvis den eldste sønnen, eller en annen sønn eller en datter, sammen med sin familie flytter inn hos foreldrene, oppstår det en rekke nye forhold. En må kanskje finne seg et nytt arbeid, barna må bytte skole, og en må venne seg til å bo i et annet strøk. Hustruen får ofte flere plikter.
Det kommer til å bli like vanskelig for foreldrene å tilpasse seg den nye situasjonen. De er kanskje blitt vant til å ha et visst mål av privatliv, ro og frihet; nå kommer barnebarna og vennene deres til å skape liv og røre. De eldre har vært vant til å treffe sine egne avgjørelser og vil kanskje bli fornærmet over ethvert forsøk på å dirigere dem. Mange foreldre som har vært forutseende og tenkt på den dagen da barna og barnebarna kommer for å bo sammen med dem, har bygd et eget hus til dem i nærheten eller har bygd på huset. Slike løsninger gir alle parter mulighet for et visst privatliv.
I et lite hjem stilles det kanskje større krav til familiemedlemmenes tilpasningsevne hvis det skal bli plass til flere. En mor lo da hun tenkte tilbake på hvor oppbrakt hennes fire døtre ble da stadig flere møbler og gjenstander ble flyttet inn på rommene deres for at det skulle bli plass til den 80 år gamle farmoren deres. Men de fleste problemer av denne typen løser vanligvis seg selv når alle innser at de må tilpasse seg hverandre, og når de husker den bibelske formaningen om at kjærligheten «søker ikke sine egne interesser». — 1. Korinter 13: 5.
Tap av frihet
For en kristen kvinne kan det kanskje bli et alvorlig problem hvis hennes mann ikke deler hennes tro og bestemmer at familien skal flytte inn hos hans foreldre. Det kan kanskje virke som om kravene om å ta seg av familien gjør det nesten umulig for henne å oppnå likevekt mellom hennes kristne forpliktelser og andre plikter. Setsuko sa: «Min mann syntes det var farlig å la hans mor, som var litt senil, være alene hjemme, og han ville at jeg skulle være hjemme bestandig. Hvis jeg forsøkte å dra på et møte, ble han oppbrakt og beklaget seg. Med min japanske bakgrunn syntes jeg også selv til å begynne med at det var galt å la henne være alene. Men med tiden fant jeg en løsning på problemet.»
Hisako hadde et lignende problem. «Da vi flyttet inn hos min manns familie, var han redd for hva slektningene ville tenke, og han ville at jeg skulle skifte religion og slutte med min religiøse virksomhet,» forteller hun. «Saken ble enda verre av at de slektningene som bodde i nærheten, pleide å komme på besøk om søndagene, og det gjorde det vanskelig for meg å komme på møtene. Dessuten ville barna heller leke med fetterne og kusinene sine enn å gå på møter. Jeg kunne se at dette gikk ut over vår åndelighet. Jeg ble nødt til å innta et fast standpunkt og forklare mannen min at min religion ikke var noe jeg kunne skifte som andre skifter skjorte, men at den var viktig for meg. Med tiden vente familien seg til dette.»
Noen har løst problemet med manglende fritid ved å skaffe seg hjelp i huset én eller to dager i uken. Andre har frigjort tid til personlige gjøremål og kristen virksomhet ved å be sine barn, slektninger som bor i nærheten, eller venner i menigheten om avlastning. Ektemenn har også kunnet gi en hjelpende hånd når de er hjemme om kvelden og i helgen. — Forkynneren 4: 9.
Hold dem aktive
En annen utfordring en blir stilt overfor, er å holde de eldre aktive. Noen eldre liker å være med på å lage mat og å delta i andre huslige gjøremål. De føler at det er behov for dem når de blir bedt om å passe barna, og de finner glede og tilfredshet i å stelle en liten grønnsakhage, å dyrke blomster eller å drive med en eller annen hobby.
Andre ønsker imidlertid å sove mesteparten av dagen og forventer å bli vartet opp. Men det ser ut til at det å holde de eldre så aktive som mulig spiller en viktig rolle for deres velvære, åndsevner og utsikt til å leve lenge. Hideko oppdaget at selv om moren hennes satt i rullestol, var det å bli med på møtene akkurat den stimulans som moren trengte. Alle ønsket henne hjertelig velkommen og snakket med henne. Den oppmerksomhet hun ble vist, førte etter hvert til at hun sa seg villig til å studere Bibelen sammen med en eldre kvinne. Et ektepar der den ene ektefellen har en mor som lider av Alzheimers sykdom, tar henne med på kristne møter. «Vanligvis har hun ikke lyst til å foreta seg noenting,» sa de, «men hun er glad når hun er på møter. Hun blir ønsket hjertelig velkommen, så hun blir villig med. Vi synes møtene har en god innvirkning på henne.»
Shinetsu, som er nevnt i begynnelsen av artikkelen, løste problemet ved å finne en leilighet til sin svigermor midt i det området der han tjente som reisende tilsynsmann, slik at han og hans kone kunne bo hos henne mellom besøkene i de forskjellige menighetene. Hans kone, Kyoko, sa: «Mor føler at vi trenger henne, og at hun spiller en viktig rolle for arbeidet vårt. Hun er henrykt når mannen min spør om hun vil lage en eller annen spesiell matrett.»
Å mestre senilitet
Etter hvert som foreldrene blir eldre, kan det være at de blir mer eller mindre senile og derfor trenger å bli vist større oppmerksomhet. De glemmer klokkeslett, dager, årstider og avtaler. Det kan være at de ikke klipper håret og ikke vasker klærne. Det kan til og med hende at de glemmer hvordan en kler på seg og vasker seg. Mange får vanskeligheter med å orientere seg, og andre har problemer med å få sove om natten. Noen har en tendens til å gjenta seg selv og blir irritert hvis de blir gjort oppmerksom på dette. Hjernen deres spiller dem et puss. De insisterer kanskje på at de er blitt frastjålet noe, eller at tyver forsøker å begå innbrudd i huset. En familie med fire døtre måtte tåle vedvarende, grunnløse beskyldninger om seksuell umoral. «Det var ubehagelig,» sa de, «men vi lærte å tåle beskyldningene og å prøve å skifte tema. Det nyttet ikke å motsi bestemor.» — Ordspråkene 17: 27.
Følelsesmessige behov må dekkes
Alderdommen byr på mange prøvelser. De eldre må kanskje leve med alvorlig sykdom, redusert førlighet eller psykiske plager. Mange føler at deres liv er uten mål og mening. De synes kanskje at de ligger andre til byrde, og sier at de ønsker å dø. De har behov for å føle seg elsket og respektert og trenger å føle at de er en del av fellesskapet. (3. Mosebok 19: 32) Hisako sa: «Når mor er til stede, forsøker vi alltid å få henne med i samtalen, og når det er mulig, snakker vi om ting som angår henne.» En annen familie bestrebet seg på å styrke farfarens selvrespekt ved å be ham om å lede den daglige drøftelsen av et bibelsk skriftsted.
En må hele tiden gå inn for å bevare et rett syn på de eldre. Pasienter som må holde sengen, blir ergerlige når de føler at de blir tilsnakket på en nedlatende måte eller behandlet med mangel på respekt. «Svigermor var svært våken,» fortalte Kimiko, som bodde sammen med sin uføre svigermor. «Hun oppfattet det hvis jeg ikke var i humør når jeg stelte henne, eller hvis jeg behandlet henne nedlatende.» Hideko måtte også arbeide med sin holdning. «Til å begynne med følte jeg meg frustrert da jeg måtte ta meg av min svigermor. Jeg hadde vært pioner [en av Jehovas vitners heltidsforkynnere], og jeg savnet tjenesten. Så innså jeg at jeg trengte å justere min tankegang. Selv om hus-til-hus-arbeidet er viktig, var dette også en viktig del av det å gi akt på Guds bud. (1. Timoteus 5: 8) Jeg ble klar over at jeg trengte å framelske større kjærlighet og empati hvis jeg skulle bevare gleden. Min samvittighet ville komme til å plage meg hvis jeg bare utførte oppgavene på en mekanisk måte av ren plikt. Da jeg ble utsatt for en ulykke og fikk smerter, tenkte jeg på min svigermor og de smerter som hun hadde. Etter det var det lettere for meg å vise større varme og empati.»
De som tar seg av de eldre, trenger også omtanke
De som bærer det meste av byrden når det gjelder å ta seg av de eldre, trenger ros, og dette behovet må ikke overses. (Jevnfør Ordspråkene 31: 28.) Mange kvinner fortsetter å ta hånd om sine forpliktelser enten de får ros eller ikke. Men når vi tenker på alt det arbeidet de utfører, er det absolutt på sin plass å gi uttrykk for verdsettelse. De har sannsynligvis fått mer å gjøre både når det gjelder rengjøring, klesvask og matlaging. Tenk også på den tiden som går med til å dra til sykehus og til lege og til å mate og stelle en eldre pasient. En kvinne som i lengre tid hadde tatt hånd om sin svigermor, sa: «Jeg vet at det er vanskelig for mannen min å uttrykke sin verdsettelse i ord, men han viser meg på andre måter at han setter pris på det jeg gjør.» Bare det at noen sier takk, kan få en til å føle at alt strevet er umaken verd. — Ordspråkene 25: 11.
Det gir stor lønn
Mange familier som har tatt hånd om sine aldrende foreldre i årevis, sier at dette har hjulpet dem til å framelske viktige kristne egenskaper: utholdenhet, selvoppofrelse, uselvisk kjærlighet, arbeidsomhet, ydmykhet og hengivenhet. Mange familiemedlemmer er blitt nærere knyttet til hverandre i følelsesmessig henseende. De som tar hånd om sine aldrende foreldre og svigerforeldre, har dessuten den fordelen at de får anledning til å snakke mer med dem og lære dem bedre å kjenne. Hisako sa om sin svigermor: «Hun har levd et interessant liv. Hun har gjennomgått mye. Jeg er blitt bedre kjent med henne og har lært å sette pris på egenskaper hos henne som jeg ikke hadde oppdaget tidligere.»
«Det var en periode før jeg begynte å studere Bibelen, da jeg ville skilles og flykte fra situasjonen,» fortalte Kimiko, som stelte for sin manns foreldre og hans farmor, som var lenket til sengen. «Så leste jeg at vi skulle ’se til . . . enker i deres trengsel’. (Jakob 1: 27) Jeg er glad for at jeg gjorde mitt beste, for nå er det ingen i familien som med rette kan anklage meg på grunn av min tro. Min samvittighet er ren.» En annen sa: «Jeg har med egne øyne sett de forferdelige virkningene av Adams synd, og nå ser jeg enda tydeligere behovet for gjenløsningen.»
Skal en i familien din snart flytte hjem til deg? Eller kommer du kanskje til å flytte inn hos dine aldrende foreldre? Gruer du deg litt? Det er forståelig. Situasjonen kommer til å stille krav til din tilpasningsevne. Men du vil erfare at det gir stor lønn å klare utfordringen.
[Bilde på side 24]
De eldre har behov for å føle seg elsket og respektert