Du kan oppnå «det virkelige liv»

JEHOVA GUD har lagt evigheten i menneskenes hjerte. (Forkynneren 3: 11, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Dette får dem til å føle seg maktesløse når de står overfor døden, men samtidig vekker det i dem et urokkelig ønske om å leve.

Bibelen, Guds inspirerte Ord, gir oss et storslagent håp. (2. Timoteus 3: 16) Jehova, som er selve essensen av kjærlighet, kunne ikke ha skapt menneskene med evnen til å fatte begrepet evighet og så dømt dem til å leve bare noen få år. Det å skape oss slik at vi lider kvaler på grunn av vår lodd i livet, er simpelthen i strid med Guds personlighet. Vi ble ikke skapt lik «fornuftløse dyr som av naturen er født til å fanges og tilintetgjøres». — 2. Peter 2: 12.

Da Jehova Gud skapte Adam og Eva med et medfødt begrep om evigheten, gjorde han noe som var «meget godt»; han skapte dem med mulighet til å få leve evig. (1. Mosebok 1: 31) Men dessverre misbrukte det første menneskepar sin frie vilje da de var ulydige mot et klart formulert forbud fra Skaperen, og de mistet derved sin opprinnelige fullkommenhet. Det førte til at de døde, etter å ha overført ufullkommenhet og død til sine etterkommere. — 1. Mosebok 2: 17; 3: 1—24; Romerne 5: 12.

Bibelen omgir ikke spørsmålene om hva som er meningen med livet, og hva døden innebærer, med en aura av mystikk. Den sier at i døden er det ’verken kunnskap eller visdom’, og at de døde ’slett ikke vet noen ting’. (Forkynneren 9: 5, 10) Med andre ord — de døde er døde. Læren om en udødelig sjel er ikke bibelsk, så det finnes ikke noe stort mysterium om de dødes tilstand som først må oppklares. — 1. Mosebok 3: 19; Salme 146: 4; Forkynneren 3: 19, 20; Esekiel 18: 4.a

Gud hadde en hensikt; han skapte ikke jorden «forgjeves». Han «formet den til å være bebodd» av fullkomne mennesker under paradisiske forhold, og Gud har ikke forandret sin hensikt. (Jesaja 45: 18; Malaki 3: 6) For å gjennomføre sin hensikt sendte han sin Sønn til jorden. Ved at Jesus Kristus var trofast til døden, tilveiebrakte han det som måtte til for å gjenløse menneskeheten fra synd og død. Jesus sa faktisk: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» — Johannes 3: 16.

Gud lovte for lenge siden at han skulle skape «nye himler og en ny jord». (Jesaja 65: 17; 2. Peter 3: 13) Det innebar at han skulle velge ut et begrenset antall trofaste kristne som skulle få liv i himmelen. De skal sammen med Jesus Kristus utgjøre en regjering. Bibelen omtaler dette som «himlenes rike», eller «Guds rike», som skal herske over «det på jorden». (Matteus 4: 17; 12: 28; Efeserne 1: 10; Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 1, 3) Når Gud har fjernet all gudløshet på jorden og renset den, vil han innføre et rettferdig, nytt menneskesamfunn, en «ny jord». Det vil innbefatte mennesker som Gud beskytter gjennom den forestående ødeleggelsen av denne onde tingenes ordning. (Matteus 24: 3, 7—14, 21; Åpenbaringen 7: 9, 13, 14) De som blir brakt tilbake til liv i den lovte oppstandelsen, vil slutte seg til dem. — Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15.

«Det virkelige liv» i framtiden

Som en bekreftelse på den betagende beskrivelsen av livet på den framtidige, paradisiske jord sier Gud: «Se, jeg gjør alle ting nye.» (Åpenbaringen 21: 5) Det er umulig for det menneskelige sinn fullt ut å forstå de enestående gjerninger Gud skal gjøre for menneskeheten. Han skal skape et verdensomfattende paradis, i likhet med Edens hage. (Lukas 23: 43) Som i Eden vil det være en uendelig variasjon av farger og lyder, skjønnhetsinntrykk og smaksopplevelser. Det vil ikke lenger finnes fattigdom og matmangel, for Bibelen sier om den tiden: «De ting som var før, er forsvunnet.» (Åpenbaringen 21: 4; Salme 72: 16) Ingen vil lenger si: «Jeg er syk», for sykdom vil være fjernet for bestandig. (Jesaja 33: 24) Ja, alle årsaker til smerte vil forsvinne, også menneskehetens gamle fiende, døden. (1. Korinter 15: 26) I et forbløffende syn av den ’nye jord’, det nye samfunn av mennesker under Kristi styre, fikk apostelen Johannes høre en røst som sa: «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer.» Hva kan bringe større trøst og glede enn oppfyllelsen av dette løftet fra Gud?

Når Bibelen beskriver det framtidige liv, framhever den spesielt forhold som vil tilfredsstille menneskenes moralske og åndelige lengsler. Alle de rettferdige idealer som menneskene fram til nå forgjeves har kjempet for, vil bli oppnådd i fullt monn. (Matteus 6: 10) Blant disse er lengselen etter rettferdighet, en rettferdighet som har vært uoppnåelig fordi menneskene ofte har vært hjemsøkt av grusomme undertrykkere som har hersket over de svake. (Forkynneren 8: 9) Salmisten skrev profetisk om forholdene under Kristi styre: «I hans dager skal rettferd gro, og lykke og fred skal råde.» — Salme 72: 7, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85.

Likhet for alle er også noe mange har gjort seg forhåpninger om og brakt store ofre for å oppnå. I «gjenskapelsen» vil Gud fjerne all diskriminering. (Matteus 19: 28) Alle vil ha den samme verdighet. Denne likheten for alle vil ikke bli innført av et eller annet undertrykkende regime. Selve årsakene til diskriminering vil bli fjernet, også den grådighet og stolthet som får mennesker til å søke å herske over andre eller samle seg enorme mengder med eiendeler. Jesaja profeterte: «De skal visselig bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt. De kommer ikke til å bygge og en annen til å bo; de kommer ikke til å plante og en annen til å spise.» — Jesaja 65: 21, 22.

Menneskene har virkelig gjennomgått store lidelser på grunn av blodsutgytelser ved både personlig og kollektiv krigføring. Dette har pågått helt siden Abel ble myrdet, og fram til krigene i vår tid. I lang tid har menneskene tilsynelatende forgjeves håpet og ventet på at det skal bli innført fred. I det gjenopprettede paradiset vil alle være fredsommelige og ydmyke; de skal «finne sin dypeste glede i den store fred». — Salme 37: 11.

Jesaja 11: 9 sier: «Jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.» På grunn av nedarvet ufullkommenhet og andre faktorer er det ikke mulig for oss i dag å forstå fullt ut hva som ligger i disse ordene. Det gjenstår ennå å lære hvordan fullkommen kunnskap om Gud vil forene oss med ham, og hvordan det vil føre til stor glede. Men siden Bibelen gjør oss oppmerksom på at Jehova er en Gud som er enestående i makt, visdom, rettferdighet og kjærlighet, kan vi være sikker på at han vil høre alle bønner som blir bedt av innbyggerne på den ’nye jord’.

«Det virkelige liv» er en realitet — grip det!

For mange er evig liv i en bedre verden bare en drøm eller en illusjon. Men for dem som virkelig tror på Bibelens løfte, er dette håpet en realitet. Det er som et anker i livet deres. (Hebreerne 6: 19) Akkurat som et anker holder et skip fast og hindrer det i å drive, gjør håpet om evig liv mennesker stabile og trygge og setter dem i stand til å utholde livets alvorlige problemer og til og med overvinne dem.

Vi kan være forvisset om at Gud vil oppfylle sine løfter. Han har til og med gitt en garanti ved å uttale en ed, en ugjenkallelig forpliktelse. Apostelen Paulus skrev: «Da Gud satte seg fore i rikere mål å vise løftets arvinger sitt råds uforanderlighet, trådte han på denne måten til med en ed, for at vi . . . ved to uforanderlige ting hvori det er umulig for Gud å lyve, skal ha en sterk oppmuntring til å gripe det håp som er holdt fram for oss.» (Hebreerne 6: 17, 18) De «to uforanderlige ting» som Gud ikke kan tilbakekalle, er hans løfte og hans ed, som vi baserer våre forventninger på.

Tro på Guds løfter gir stor oppmuntring og åndelig styrke. Josva, en av israelittenes ledere, hadde en slik tro. Da Josva holdt sin avskjedstale til israelittene, var han gammel og visste at han snart skulle dø. Likevel gav han uttrykk for styrke og ubrytelig lojalitet, som utsprang fra en fullstendig tillit til Guds løfter. Etter at han hadde sagt at han skulle gå «all jordens vei», den vei som leder alle mennesker til døden, sa han: «Dere vet jo av hele deres hjerte og av hele deres sjel at ikke ett ord av alle de gode ord Jehova deres Gud har talt til dere, har slått feil. De har alle gått i oppfyllelse for dere. Ikke ett ord av dem har slått feil.» Ja, tre ganger gjentok Josva at Gud alltid holder alle sine løfter. — Josva 23: 14.

Du kan ha den samme tillit til Guds løfte om en ny verden, som snart skal bli innført. Hvis du oppriktig studerer Bibelen, vil du forstå hvem Jehova er, og hvorfor han fortjener å ha vår fulle tillit. (Åpenbaringen 4: 11) Abraham, Sara, Isak, Jakob og andre trofaste i gammel tid hadde en urokkelig tro som var basert på deres inngående kjennskap til den sanne Gud, Jehova. De forble sterke i håpet, trass i at de «ikke hadde fått del i oppfyllelsen av løftene» mens de levde. Men «de så dem oppfylt langt borte og hilste dem velkommen». — Hebreerne 11: 13.

Når vi forstår Bibelens profetier, kan vi se at «Guds, Den Allmektiges, store dag», da jorden skal bli renset for all ondskap, nærmer seg. (Åpenbaringen 16: 14, 16) I likhet med trofaste menn i gammel tid må vi tillitsfullt fortsette å vente på framtidige begivenheter, motivert av tro og av kjærlighet til Gud og til «det virkelige liv». Det at den nye verden er så nær, burde virke ansporende på dem som viser tro på Jehova, og som elsker ham. Det er nødvendig å framelske en slik tro og kjærlighet for å oppnå Guds gunst og beskyttelse på hans store dag, som ligger like foran oss. — Sefanja 2: 3; 2. Tessaloniker 1: 3; Hebreerne 10: 37—39.

Er du glad i livet? Og ønsker du å få oppleve «det virkelige liv» — et liv som en godkjent tjener for Gud, med utsikter til en lykkelig framtid, ja til å oppnå evig liv? Hvis det er det du søker, bør du gi akt på apostelen Paulus’ formaning om ’ikke å sette ditt håp til usikker rikdom, men til Gud’. Paulus sa videre at vi bør «være rike på gode gjerninger», som ærer Gud, slik at vi kan «få et fast grep om det virkelige liv». — 1. Timoteus 6: 17—19.

Hvis du tar imot tilbudet fra Jehovas vitner om å studere Bibelen sammen med dem, kan du tilegne deg kunnskap som «betyr evig liv». (Johannes 17: 3) Bibelen forteller om den faderlige innbydelsen Gud i sin kjærlighet sender ut til alle: «Min sønn, glem ikke min lov, og måtte ditt hjerte følge mine bud, for en lang rekke dager og leveår og fred skal bli gitt deg.» — Ordspråkene 3: 1, 2.

[Fotnote]