Kapittel 38

Lovpris Jah for hans dommer!

 1. Hvilke ord hører Johannes som er «som en høy røst av en stor skare i himmelen»?

BABYLON DEN STORE er ikke mer! Det er et glederikt budskap. Det er ikke rart at Johannes hører glade lovprisningsrop i himmelen! «Etter dette hørte jeg noe som var som en høy røst av en stor skare i himmelen. De sa: ’Lovpris Jah! Frelsen og herligheten og makten tilhører vår Gud, for hans dommer er sanne og rettferdige. For han har fullbyrdet dommen over den store skjøge, som fordervet jorden med sin utukt, og han har hevnet sine slavers blod og krevd det av hennes hånd.’ Og straks, for annen gang, sa de: ’Lovpris Jah! Og røyken fra henne fortsetter å stige opp for evig og alltid.’» — Åpenbaringen 19: 1—3.

 2. a) Hva viser det at Johannes nå hører oppfordringen «lovpris Jah!» to ganger? b) Hvem tilskrives æren for at Babylon den store er ødelagt? Forklar.

² «Lovpris Jah!»a Dette utropet minner oss om salmistens oppfordring: «Alt som puster — la det lovprise Jah. Lovpris Jah!» (Salme 150: 6) Det at Johannes hører det jublende koret i himmelen synge «lovpris Jah!» to ganger på dette stedet i Åpenbaringen, vitner om at den guddommelige åpenbaring av sannheten er vedvarende. De kristne greske skrifters Gud er den samme som De hebraiske skrifters Gud, og Jehova er hans navn. Den Gud som sørget for at det gamle Babylon falt, har nå dømt og ødelagt Babylon den store. Tilskriv ham, herlighetens Gud, all ære for det! Han brukte riktignok nasjonene som sine redskaper da han ødela henne, men det var hans makt som forårsaket hennes undergang. Det er Jehova alene vi må tilskrive frelse. — Jesaja 12: 2; Åpenbaringen 4: 11; 7: 10, 12.

 3. Hvorfor har den store skjøgen i høy grad fortjent sin dom?

³ Hvorfor var denne dommen over den store skjøgen i høy grad velfortjent? Ifølge den loven Jehova gav Noah — og gjennom ham hele menneskeheten — var det dødsstraff for uberettiget blodsutgytelse. Dette ble gjentatt i den loven Gud gav Israel. (1. Mosebok 9: 6; 4. Mosebok 35: 20, 21) Og under Moseloven var det dødsstraff for både fysisk og åndelig ekteskapsbrudd. (3. Mosebok 20: 10; 5. Mosebok 13: 1—5) I tusener av år har Babylon den store pådratt seg blodskyld, og hun er virkelig en stor skjøge. Den romersk-katolske kirke forbyr for eksempel sine prester å gifte seg, og det har ført til at mange av dem har gjort seg skyldig i grov umoral. Det er ikke få katolske prester som har pådratt seg aids. (1. Korinter 6: 9, 10; 1. Timoteus 4: 1—3) Men Babylon den stores største synder, som «har hopet seg opp, helt til himmelen», er de sjokkerende handlinger hun har begått ved å drive åndelig utukt. Det har hun gjort ved å forkynne falsk lære og inngå forbund med korrupte politikere. (Åpenbaringen 18: 5) Ettersom hun endelig har fått sin straff, roper den himmelske skare nå for annen gang: «Lovpris Jah!»

 4. Hva symboliserer det faktum at røyken fra Babylon den store «fortsetter å stige opp for evig og alltid»?

⁴ Babylon den store er blitt stukket i brann i likhet med en by som er blitt erobret, og røyken fra henne «fortsetter å stige opp for evig og alltid». Når en bokstavelig by blir brent av hærer som har erobret den, fortsetter røyken å stige opp så lenge asken er varm. Hvis noen prøver å gjenoppbygge byen mens det stiger opp røyk fra den, vil de ganske enkelt bli brent av de ulmende ruinene. Ettersom røyken fra Babylon den store vil stige opp «for evig og alltid» som et tegn på at dommen er endelig, vil ingen noen gang kunne gjenreise denne lastefulle byen. Falsk religion er borte for godt. Det er virkelig grunn til å rope: «Lovpris Jah!» — Jevnfør Jesaja 34: 5, 9, 10.

 5. a) Hva gjør og sier de 24 eldste og de fire levende skapninger? b) Hvorfor er denne lovsangen mye mer melodiøs enn de hallelujasangene som blir sunget i kristenhetens kirker?

⁵ I et tidligere syn så Johannes fire levende skapninger rundt tronen sammen med de 24 eldste, som er et bilde på Rikets arvinger i deres herlige, himmelske stilling. (Åpenbaringen 4: 8—11) Nå ser han dem igjen idet de istemmer et tredje rungende «lovpris Jah!» som følge av Babylon den stores ødeleggelse: «Og de tjuefire eldste og de fire levende skapninger falt ned og tilbad Gud, som satt på tronen, og sa: ’Amen! Lovpris Jah!’» (Åpenbaringen 19: 4) Denne mektige lovsangen kommer følgelig i tillegg til den ’nye sang’ som lovpriser Lammet. (Åpenbaringen 5: 8, 9) De synger nå det storslåtte seiersrefrenget og tilskriver den suverene Herre, Jehova, all ære på grunn av hans avgjørende seier over den store skjøgen, Babylon den store. Denne lovsangen er mye mer melodiøs enn noen av de hallelujasangene som ble sunget i kristenhetens kirker, hvor Jehova, eller Jah, ble vanæret og foraktet. Den slags hyklersk sang som vanærer Jehovas navn, har nå forstummet for godt!

 6. Hvilken «røst» lyder nå, hva sier den, og hvem reagerer positivt på det den sier?

⁶ Det var i 1918 Jehova begynte å lønne ’dem som frykter hans navn, de små og de store’. (Åpenbaringen 11: 18) De første av disse var de salvede kristne som hadde dødd trofaste, og som ble oppreist fra de døde og innsatt i sine himmelske stillinger som de 24 eldste. Også andre deltar i lovsangen. Johannes forteller: «Og ut fra tronen kom det en røst som sa: ’Lovpris vår Gud, alle dere hans slaver, som frykter ham, de små og de store.’» (Åpenbaringen 19: 5) Dette er ’røsten’ til Jehovas Talerør, hans egen Sønn, Jesus Kristus, som står ’i tronens midte’. (Åpenbaringen 5: 6) Ikke bare i himmelen, men også her på jorden deltar ’alle hans slaver’ i sangen. Det er den salvede Johannes-klassen som tar ledelsen på jorden. De adlyder jublende befalingen: «Lovpris vår Gud»!

 7. Hvem kommer til å lovprise Jehova etter at Babylon den store er ødelagt?

⁷ Ja, de som tilhører den store skare, er også blant disse slavene. Siden 1935 har de kommet ut fra Babylon den store og har erfart at Jehovas løfte er blitt oppfylt: «Han skal velsigne dem som frykter Jehova, både de små og de store.» (Salme 115: 13) Når skjøgen Babylon er blitt ødelagt, vil millioner av dem ’lovprise vår Gud’ sammen med Johannes-klassen og hele den himmelske hærskaren. Senere vil de som blir oppreist til liv på jorden, enten de før har vært fremtredende personer eller ikke, uten tvil også synge lovprisningssanger når de får vite at Babylon den store er borte for bestandig. (Åpenbaringen 20: 12, 15) Måtte Jehova få all pris for sin store seier over den gamle skjøgen!

 8. Hva bør de himmelske lovprisningskorene som Johannes forteller om, anspore oss til nå, før Babylon den store blir ødelagt?

⁸ Dette burde anspore oss alle til å gå helt og fullt inn for det arbeid Gud vil ha gjort i dag. Måtte alle Jahs tjenere av hele sitt hjerte og hele sin sjel kunngjøre hans dommer og det storslagne håpet om Riket nå, før Babylon den store blir detronisert og ødelagt. — Jesaja 61: 1—3; 1. Korinter 15: 58.

Jehova er blitt Konge!

 9. Hvorfor er det siste lovprisningsropet så mektig?

⁹ Vi har flere grunner til å glede oss. Johannes fortsetter: «Og jeg hørte noe som var som en røst av en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av kraftige tordener. De sa: ’Lovpris Jah, for Jehova vår Gud, Den Allmektige, har begynt å herske som konge.’» (Åpenbaringen 19: 6) Dette siste lovprisningsropet gjør kunngjøringen fullstendig. Det er en mektig, himmelsk lyd, langt mer praktfull enn den noe menneskelig kor frambringer, mer majestetisk enn noe vannfall på jorden og mer fryktinngytende enn noe jordisk tordenvær. Myriader av himmelske røster jubler over at «Jehova vår Gud, Den Allmektige, har begynt å herske som konge».

10. I hvilken forstand kan det sies at Jehova har begynt å herske som konge etter Babylon den stores ødeleggelse?

¹⁰ Men på hvilken måte har Jehova begynt å herske? Det er flere tusen år siden salmisten erklærte: «Gud [er] min Konge fra fordums tid.» (Salme 74: 12) Jehova hadde vært Konge i lang tid allerede da. Hvordan kan så det universelle koret synge at Jehova «har begynt å herske som konge»? Jo, når Babylon den store er blitt ødelagt, vil ikke Jehova lenger ha denne overmodige rivalen som lokker folk til å være ulydige mot ham som universets Overherre. Falsk religion vil ikke lenger egge jordens herskere til å stille seg i opposisjon til Jehova. Da det gamle Babylon falt som verdensmakt, lød denne kunngjøringen i Sion: «Din Gud er blitt konge!» (Jesaja 52: 7) Etter at Guds rike var født i 1914, kunngjorde de 24 eldste: «Vi takker deg, Jehova Gud, . . . fordi du har tatt din store makt og har begynt å herske som konge.» (Åpenbaringen 11: 17) Nå, etter at Babylon den store er blitt ødelagt, høres igjen ropet: «Jehova . . . har begynt å herske som konge.» Det finnes ikke lenger noen menneskelaget gud som kan utfordre den sanne Guds, Jehovas, overherredømme.

Tiden er kommet for Lammets bryllup!

11, 12. a) Hva ble det gamle Babylon tiltalt som av det gamle Jerusalem, og hva viser det med hensyn til Det nye Jerusalem og Babylon den store? b) Hva synger og kunngjør de himmelske hærskarer etter seieren over Babylon den store?

¹¹ «Du kvinne som er min fiende.» Slik tiltalte Jerusalem, hvor Jehovas tempel for tilbedelse lå, det avguderiske Babylon. (Mika 7: 8) «Den hellige by, Det nye Jerusalem», bruden, de 144 000, har likeledes all grunn til å tiltale Babylon den store som sin fiende. (Åpenbaringen 21: 2) Men nå er den store skjøgen endelig blitt rammet av motgang, ulykke og ødeleggelse. Hennes spiritistiske kunster og hennes astrologer har ikke kunnet redde henne. (Jevnfør Jesaja 47: 1, 11—13.) Dette er virkelig en stor seier for den sanne tilbedelse!

¹² Når den avskyelige skjøgen, Babylon den store, nå er borte for bestandig, kan vi konsentrere oss om den rene jomfruen, Lammets brud. De himmelske skarer synger nå jublende til pris for Jehova: «La oss fryde oss og være jublende glade, og la oss gi ham æren, for Lammets bryllup er kommet, og hans hustru har gjort seg rede. Ja, det er blitt gitt henne å bli kledd i skinnende, rent, fint lin, for det fine linet står for de helliges rettferdige gjerninger.» — Åpenbaringen 19: 7, 8.

13. Hvordan er Lammets bryllup blitt forberedt i århundrenes løp?

¹³ I århundrenes løp har Jesus truffet kjærlige forberedelser med tanke på dette bryllupet i himmelen. (Matteus 28: 20; 2. Korinter 11: 2) Han har renset de 144 000 medlemmene av det åndelige Israel, så han kan framstille menigheten «for seg selv i dens prakt, uten at den [har] en plett eller en rynke eller noe slikt, men for at den [skal] være hellig og uten lyte». (Efeserne 5: 25—27) For å oppnå «seiersprisen, Guds kall oppad», har hver enkelt salvet kristen måttet avlegge den gamle personlighet med dens gjerninger, ikle seg den nye, kristne personlighet og gjøre rettferdige gjerninger ’av hele sin sjel, som for Jehova’. — Filipperne 3: 8, 13, 14; Kolosserne 3: 9, 10, 23.

14. Hvordan har Satan forsøkt å besmitte de vordende medlemmene av brudeklassen?

¹⁴ Fra og med pinsedagen i år 33 prøvde Satan ved hjelp av Babylon den store å besmitte de vordende medlemmene av brudeklassen. Innen utgangen av det første århundre hadde han sådd såkorn fra babylonsk religion i menigheten. (1. Korinter 15: 12; 2. Timoteus 2: 18; Åpenbaringen 2: 6, 14, 20) Apostelen Paulus beskriver dem som undergravde troen, på denne måten: «For slike mennesker er falske apostler, svikefulle arbeidere, som gjør seg om til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv gjør seg stadig om til en lysets engel.» (2. Korinter 11: 13, 14) I de århundrene som fulgte, smykket den frafalne kristenhet, i likhet med resten av Babylon den store, seg med rikdom og privilegier, «purpur og skarlagen . . . gull og edelstener og perler». (Åpenbaringen 17: 4) Dens prester og paver pleide omgang med blodtørstige keisere, for eksempel med Konstantin og med Karl den store. Den var aldri ikledd «de helliges rettferdige gjerninger». Kristenheten var en falsk etterligning av bruden. Den var et av Satans bedragerske mesterverk. Endelig er den borte for godt!

Lammets hustru har gjort seg rede

15. Hvordan skjer beseglingen, og hva kreves av de salvede kristne?

¹⁵ Nå, etter nesten 2000 år, har alle de 144 000 medlemmene av brudeklassen gjort seg rede. Men på hvilket tidspunkt kan det sies at ’Lammets hustru har gjort seg rede’? Fra og med pinsedagen i år 33  ble troende salvede «beseglet med den lovte hellige ånd» med tanke på en kommende «dag med utfrielse ved en løsepenge». Som apostelen Paulus uttrykte det, har Gud «satt sitt segl på oss og har gitt oss pantet på det som skal komme, nemlig ånden, i våre hjerter». (Efeserne 1: 13; 4: 30; 2. Korinter 1: 22) Hver enkelt salvet kristen er ’kalt og utvalgt’ og har vist at han er ’trofast’. — Åpenbaringen 17: 14.

16. a) Når var apostelen Paulus’ besegling fullstendig? b) Når vil Lammets brud fullt ut ha gjort seg rede?

¹⁶ Etter å ha blitt prøvd i flere tiår kunne Paulus si: «Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har holdt meg til troen. Fra denne tiden av er rettferdighetens krone holdt i forvaring for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg som lønn på den dag, skjønt ikke bare meg, men også alle som har elsket hans tilkjennegivelse.» (2. Timoteus 4: 7, 8) Det ser ut til at apostelens besegling var fullstendig, selv om han fremdeles befant seg i kjødet og ennå ikke hadde lidd martyrdøden. Den tid må likeledes komme da alle som er igjen på jorden av de 144 000, vil ha blitt beseglet som enkeltpersoner som et tegn på at de tilhører Jehova. (2. Timoteus 2: 19) Det er da Lammets brud fullt ut har gjort seg rede — når det store flertall av de 144 000 allerede har fått sin himmelske belønning og de som fremdeles er på jorden, er blitt endelig godkjent og beseglet som trofaste.

17. Når kan Lammets bryllup finne sted?

¹⁷ På dette punkt i Jehovas tidsskjema, når beseglingen av de 144 000 er fullstendig, vil englene slippe løs den store trengsels fire vinder. (Åpenbaringen 7: 1—3) Først blir dommen fullbyrdet over skjøgen, Babylon den store. Den seierrike Kristus drar deretter raskt til Harmageddon for å tilintetgjøre resten av Satans organisasjon på jorden og til slutt kaste Satan og hans demoner i avgrunnen. (Åpenbaringen 19: 11 til 20: 3) Hvis noen av de salvede fremdeles er tilbake på jorden, kommer de uten tvil til å motta sin himmelske belønning kort tid etter at Kristus har fullført sin seier, og slutte seg til de andre medlemmene av brudeklassen. Da, til Guds fastsatte tid, kan Lammets bryllup finne sted!

18. Hvordan bekrefter Salme 45 begivenhetenes rekkefølge i forbindelse med Lammets bryllup?

¹⁸ Profetien i Salme 45 beskriver begivenhetenes rekkefølge. Kongen, som er blitt satt på tronen, rir først ut for å seire over sine fiender. (Versene 1—7) Så finner bryllupet sted, og den himmelske bruden blir fulgt på jorden av sine venninner, jomfruene, det vil si den store skare. (Versene 8—15) Så bærer ekteskapet frukt, og de menneskene som er blitt oppreist fra de døde, blir løftet opp til fullkommenhet under tilsyn av dem som er «fyrster på hele jorden». (Versene 16, 17) For noen strålende velsignelser Lammets bryllup fører med seg!

Lykkelige er de som er innbudt

19. Hva er den fjerde av de sju lykkeligprisningene i Åpenbaringen, og hvem får del i den lykken som er omtalt her?

¹⁹ Johannes gjengir nå den fjerde av de sju lykkeligprisningene i Åpenbaringen: «Og han [den engelen som har åpenbart dette for Johannes] sier til meg: ’Skriv: Lykkelige er de som er innbudt til aftensmåltidet ved Lammets bryllup.’ Videre sier han til meg: ’Dette er Guds sanne ord.’» (Åpenbaringen 19: 9)b De som er innbudt til «aftensmåltidet ved Lammets bryllup», er medlemmene av brudeklassen. (Jevnfør Matteus 22: 1—14.) Hele den salvede brudeklassen får del i den lykke det er å ha mottatt denne innbydelsen. De fleste av de innbudte er allerede kommet til himmelen, det sted hvor aftensmåltidet skal finne sted. De som fremdeles er på jorden, er også lykkelige fordi de har fått denne innbydelsen. De er sikret en plass ved aftensmåltidet. (Johannes 14: 1—3; 1. Peter 1: 3—9) Når de blir oppreist til himmelsk liv, vil hele den forente brudeklassen få del i det gledefylte bryllupet sammen med Lammet.

20. a) Hva ligger i ordene: «Dette er Guds sanne ord»? b) Hvordan virket engelens ord på Johannes, og hvordan reagerte engelen?

²⁰ Engelen tilføyer: «Dette er Guds sanne ord.» Ordet «sanne» er oversatt fra det greske ordet alethinọs, som betyr «ekte», «genuin», «pålitelig». Ettersom disse ordene i virkeligheten kommer fra Jehova, er de troverdige og pålitelige. (Jevnfør 1. Johannes 4: 1—3; Åpenbaringen 21: 5; 22: 6.) Johannes var innbudt til bryllupet, og han må ha blitt fylt med glede da han hørte dette og så fram til de velsignelsene som brudeklassen skulle få del i. Dette gjorde faktisk så sterkt inntrykk på ham at engelen ble nødt til å gi ham veiledning. Johannes forteller: «Da falt jeg ned for hans føtter for å tilbe ham. Men han sier til meg: ’Ta deg i vare! Gjør ikke det! Jeg er ikke annet enn en medslave av deg og dine brødre, de som har det arbeid å vitne om Jesus. Tilbe Gud.’» — Åpenbaringen 19: 10a.

21. a) Hva viser Åpenbaringen med hensyn til englene? b) Hvilken holdning bør de kristne ha til englene?

²¹ Gjennom hele Åpenbaringen blir det avlagt et bemerkelsesverdig vitnesbyrd om hvor trofaste og arbeidsomme englene er. De er knyttet til den kanal som sannheten blir åpenbart gjennom. (Åpenbaringen 1: 1) De samarbeider med mennesker om å forkynne det gode budskap og utøse de symbolske plagene. (Åpenbaringen 14: 6, 7; 16: 1) De kjempet sammen med Jesus da Satan og hans engler ble kastet ut av himmelen, og de kommer til å kjempe sammen med ham igjen i Harmageddon. (Åpenbaringen 12: 7; 19: 11—14) De kan tre fram for Jehova. (Matteus 18: 10; Åpenbaringen 15: 6) Likevel er de bare Guds ydmyke slaver. Den rene tilbedelse gir ikke rom for tilbedelse av engler, ikke engang for relativ tilbedelse, det vil si å tilbe Gud gjennom en helgen eller en engel. (Kolosserne 2: 18) De kristne tilber utelukkende Jehova og framsier sine bønner til ham i Jesu navn. — Johannes 14: 12, 13.

Den rolle Jesus spiller i profetiene

22. Hva sier engelen til Johannes, og hva betyr det?

²² Engelen sier så: «For det å vitne om Jesus er det som inspirerer profeteringen.» (Åpenbaringen 19: 10b) Hvordan det? Det betyr at alle profetier som er blitt inspirert ved Guds ånd, er blitt til på grunn av Jesus og den rolle han spiller i Jehovas hensikter. Den første profetien i Bibelen lovte at det skulle komme en ætt. (1. Mosebok 3: 15) Jesus ble den Ætten. Senere åpenbaringer la nye profetiske sannheter til dette grunnleggende løftet. Apostelen Peter sa til den troende hedningen Kornelius: «Om ham [Jesus] vitner alle profetene.» (Apostlenes gjerninger 10: 43) Cirka 20 år senere sa apostelen Paulus: «Uansett hvor mange Guds løfter er, så er de blitt ja ved hjelp av ham [Jesus].» (2. Korinter 1: 20) Og da det var gått ytterligere 43 år, sa Johannes: «Sannheten er kommet ved Jesus Kristus.» — Johannes 1: 17.

23. Hvorfor svekker ikke Jesu høye stilling og myndighet vår tilbedelse av Jehova?

²³ Svekker dette på noen måte vår tilbedelse av Jehova? Nei. Husk engelens advarende råd: «Tilbe Gud.» Jesus prøver aldri å gjøre seg lik Jehova. (Filipperne 2: 6) Det er sant at alle englene blir oppfordret til å «bøye seg ærbødig for» Jesus, og at hele skapningen må anerkjenne hans høye stilling, slik at «i Jesu navn skal hvert kne bøye seg». Men legg merke til at det er noe som Gud har bestemt, og at det skjer «til ære for Gud, Faderen». (Hebreerne 1: 6; Filipperne 2: 9—11) Det er Jehova Gud som har gitt Jesus hans store myndighet, og når vi anerkjenner hans myndighet, gir vi ære til Gud. Hvis vi nekter å underordne oss under Jesu styre, er det ensbetydende med å fornekte Jehova Gud selv. — Salme 2: 11, 12.

24. Hvilke to store begivenheter ser vi fram til, og hvilke ord bør vi derfor istemme?

²⁴ La oss da i forening istemme de ordene Salmene 146 til 150 åpner med: «Lovpris Jah!» Måtte lovprisningskoret synge i forventning om Jehovas seier over den falske religions babylonske verdensrike! Og måtte gleden være stor etter hvert som tiden for Lammets bryllup nærmer seg!

[Fotnoter]

[Ramme på side 273]

«Et brev til Sodoma og Gomorra»

Under denne overskriften fortalte London-avisen Daily Telegraph for 12. november 1987 om et forslag som var lagt fram for den anglikanske kirkes generalsynode. Forslaget gikk ut på å ekskludere homoseksuelle «kristne» fra kirken. Spaltisten Godfrey Barker skrev: «Erkebiskopen av Canterbury gav i går uttrykk for denne dystre tanke: ’Hvis Sankt Paulus skulle skrive et brev til den anglikanske kirke, kunne vi lure på hva slags brev det ville bli.’» Barker kommenterte: «Et brev til Sodoma og Gomorra, er svaret.» Han tilføyde: «Dr. Runcie [erkebiskopen] forestilte seg at det ville lyde som Romerne, kap. 1.»

Journalisten siterte Paulus’ ord i Romerne 1: 26—32: «Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. . . . Menn drev utukt med menn . . . De vet at Guds lov sier at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.»c Han konkluderte: «Sankt Paulus bekymret seg bare for typene på kirkebenkene. Dr. Runcies problem er typene på prekestolene.»

Hvorfor har erkebiskopen fått et slikt problem? London-avisen Daily Mail for 22. oktober 1987 gav følgende opplysning store oppslag: «’Én av tre sogneprester er homoseksuell’ . . . En kampanje for å drive ut de homoseksuelle ’ville stenge den anglikanske kirke’.» Avisen siterte den presten som var generalsekretær for den lesbiske og homofile kristne bevegelse: «Hvis dette forslaget gikk igjennom, ville det ødelegge kirken, og erkebiskopen av Canterbury vet det. Vi tror at mellom 30 og 40 prosent av prestene er homoseksuelle. Og de er kirkens mest aktive tjenere.» Kirkegjengerne ble stadig færre på den tiden, og det var uten tvil til dels et uttrykk for folks avsky for den tiltagende homoseksualiteten blant prestene.

Hvilken avgjørelse traff synoden? Et overveldende flertall, 388 medlemmer (95 prosent av prestene), stemte for et utvannet forslag. Bladet The Economist for 14. november 1987 sa om det: «Den anglikanske kirke er imot homoseksuell praksis, men ikke så veldig mye. Generalsynoden, kirkens parlament, avgjorde denne uken med homoseksuelle prester i tankene at homoseksuelle handlinger i motsetning til utukt og ekteskapsbrudd ikke er synd: de bare ’når ikke opp til det ideelle’, nemlig at ’seksuelt samvær er en fullstendig hengivelseshandling som hører hjemme i et varig, ekteskapelig forhold’.» The Economist stilte erkebiskopen av Canterburys holdning opp som en kontrast til apostelen Paulus’ direkte uttalelse i Romerne 1: 26, 27 og satte Paulus’ ord over teksten: «Sankt Paulus visste hva han mente.»

Jesus Kristus visste også hva han mente, og gav tydelig uttrykk for det. Han sa at «det skal bli mer utholdelig for Sodomas land på Dommens dag» enn for de religionsutøverne som avviste hans budskap. (Matteus 11: 23, 24) Jesus benyttet her en hyperbol for å vise at disse religiøse lederne, som forkastet Guds Sønn og hans lære, til og med var mer klanderverdige enn innbyggerne i Sodoma. Judas 7 sier at Sodomas innbyggere led «en evig ilds rettslige straff», noe som betyr evig tilintetgjørelse. (Matteus 25: 41, 46) Hvor alvorlig vil ikke da dommen bli for såkalt kristne ledere som blindt leder sine forblindede hjorder bort fra Guds rikes høye moralnormer og inn på denne verdens normløse, utsvevende veier! (Matteus 15: 14) Når det gjelder den falske religion, Babylon den store, roper røsten fra himmelen: «Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager.» — Åpenbaringen 18: 2, 4.

[Fotnote]

[Bilder på side 275]

Himmelen gjenlyder av fire lovprisningsrop, som priser Jah for hans endelige seier over Babylon den store