Bygg opp din tillit til Jehova ved å studere hans Ord med flid
«Legg dere nå på sinne alle de ord som jeg i dag har talt til advarsel for dere . . . For dette er ikke tomme ord, men selve livet for dere.» — 5. MOSEBOK 32: 46, 47.
1, 2. a) Hvilken mulighet stod israelittene overfor da de lå i leir på Moabs sletter? b) Hvilken formaning gav Moses dem?
ISRAELITTENES lange ørkenvandring nærmet seg slutten. Nå var det bare den buktende Jordan-elven som lå mellom dem og det lovte land, som de så lenge hadde vært underveis til. Men Moses, folkets leder, gjorde seg mange alvorlige tanker i forbindelse med israelittenes utsikter til å komme inn i landet. Han kunne huske at israelittene ved en tidligere anledning hadde handlet galt fordi de manglet tillit til Jehova, og at de derfor ikke hadde fått lov til å gå inn i Kanaan. — 4. Mosebok 13: 25 til 14: 30.
2 Moses kalte derfor folket sammen der på slettene i Moab. Han minnet dem om deres historie som nasjon og repeterte Guds lov for dem, og deretter holdt han en tale som er blitt kjent for sin fortreffelige komposisjon. I opphøyde poetiske vendinger oppfordret han israelittene til å stole på Jehova og adlyde ham: «En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» Moses avsluttet talen sin med denne formaningen: «Legg dere nå på sinne alle de ord som jeg i dag har talt til advarsel for dere. Og gi barna påbud om at de skal holde alle budene i denne loven og leve etter dem. For dette er ikke tomme ord, men selve livet for dere.» — 5. Mosebok 32: 4, 46, 47.
De skulle ’legge seg Guds ord på sinne’
3, 4. a) Hva skulle israelittene ’legge seg på sinne’, og hva innebar det? b) Hvordan har mange forholdt seg til Moses’ veiledning i senere generasjoner?
3 Moses oppfordret israelittene til å ’legge seg på sinne’ alle ordene i hans gripende sang og i hele Den hellige skrift for øvrig. De skulle ’vende sitt hjerte’ mot Guds lov (NW), ’akte på’ den (EN), ’passe på å adlyde’ den (Today’s English Version) eller «meditere over» den (The Living Bible). De måtte nødvendigvis være helt fortrolig med loven selv for å kunne ’gi barna påbud om at de skulle holde alle budene i denne loven og leve etter dem’. I 5. Mosebok 6: 6—8 skrev Moses: «Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn . . . Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel.»
4 Bibelkommentatoren W. H. Davey opplyser at disse ordene i tidens løp «ble tillagt en helt bokstavelig betydning av jødene, og den veiledningen de inneholdt, fikk en overtroisk anvendelse. Bestemte vers . . . ble skrevet på pergament og båret på armen og pannen ved bønnetidene». Forseggjorte kapsler med skriftsteder inni, såkalte fylakterier eller bønneremmer, var i bruk på Jesu tid og benyttes fremdeles innen enkelte jødiske sekter. (Matteus 23: 5) Men Davey sier videre: «I sin dårskap nøyde menneskene seg med å bære på seg en avskrift av ordene i loven, i stedet for å vise ved sin livsførsel at de rettet seg etter de budene den inneholdt.»
5. Hva er den rette forståelse av Moses’ ord i 5. Mosebok 6: 6—8?
5 Nei, Guds lov skulle ikke være festet til deres bokstavelige hånd eller panne. De skulle bevare dem i ’sitt hjerte’. De skulle ikke bare gjøre seg kjent med lovens ordlyd, men også sørge for å få dyp verdsettelse av den. Da ville de alltid ha loven for øye, som om den stod oppskrevet på en tavle foran øynene deres eller på noe som var bundet til hånden deres.
Mulighetene til å lære Guds lov
6, 7. a) Hva bestemte Jehova for å gjøre det mulig for israelittene å bli kjent med Moseloven? b) Hvordan kan det ha vært mulig for Guds folk i fortiden å bli undervist i Guds Ord?
6 Hvordan skulle så israelittene kunne lære lovens omkring 600 bestemmelser? Til å begynne med fantes det sikkert bare noen ganske få eksemplarer av loven. Den framtidige kongen i Israel skulle «få denne lov . . . og la den skrive av for seg i en bok. Og den skal han ha hos seg og lese i den alle sitt livs dager, for at han kan lære å frykte [Jehova] sin Gud, så han tar vare på alle denne lovs ord». (5. Mosebok 17: 18, 19, EN) Gud forordnet at loven skulle leses opp hvert sjuende år ved løvhyttefesten. (5. Mosebok 31: 10—13) Dette var sikkert oppløftende, men det skjedde ikke ofte nok til å gi folk inngående kunnskap.
7 Jehova påla også Levi stamme å ’lære Jakob Guds bud og Israel Guds lov’. (5. Mosebok 33: 8, 10; jevnfør Malaki 2: 7.) Ved enkelte anledninger drev levittene undervisningskampanjer for å styrke hele folket. (2. Krønikebok 17: 7—9; Nehemja 8: 7—9) Det kan se ut til at iallfall visse deler av Guds Ord i tidens løp også ble tilgjengelig for folk i sin alminnelighet.a Derfor kunne salmisten skrive slik: «Salig [lykkelig, NW] er den som . . . har sin glede i [Jehovas] lov og grunner på den dag og natt.» (Salme 1: 1, 2) Moses’ formaning om at de skulle ’legge seg Guds ord på sinne’, var derfor et pålegg om å studere skriftene med flid.
Hvordan vi kan ’legge oss Guds ord på sinne’ i vår tid
8. Rettet israelittene seg etter Moses’ formaning? Hva førte det til?
8 Israelittene unnlot å rette seg etter Moses’ formaning. Da nasjonen omsider fikk opprettet sitt kongedømme, forsømte tydeligvis også de fleste av dens konger å ’la loven skrive av for seg i en bok og lese i den alle sitt livs dager’. I det sjuende århundre før Kristus, på kong Josjias tid, var det kommet så vidt at «lovboken» var kommet bort. (2. Kongebok 22: 8—13) Folkets alvorlige frafall ble sannsynligvis framskyndt ved at dets ledere foregikk med et dårlig eksempel. Den nasjonale ulykke Moses hadde advart mot, inntraff i 607 f.Kr. — 5. Mosebok 28: 15—37; 32: 23—35.
9. Hvordan kan vi si at de kristne i vår tid befinner seg i en situasjon som ligner den israelittene befant seg i i fortiden?
9 I likhet med fortidens israelitter står de kristne i vår tid ved grensen til et land som er lovt dem — Guds rettferdige, nye verden. (2. Peter 3: 13) Oppsiktsvekkende begivenheter ligger like foran oss: Kunngjøringen av «fred og sikkerhet», ’Babylon den stores’ ødeleggelse, angrepet fra ’Gog av Magog’. Disse begivenhetene vil utgjøre en prøve på vår tillit til Jehova. Det er derfor maktpåliggende at vi nå ’legger oss Guds ord på sinne’. — 1. Tessaloniker 5: 3, NW; Åpenbaringen, kapittel 18; Esekiel, kapittel 38.
10. Hvorfor er noen forsømmelige med sitt personlige studium?
10 Men dette kan være en virkelig utfordring for oss nå i disse «vanskelige tider». (2. Timoteus 3: 1) Det er så mye som kan legge sterkt beslag på vår tid — vårt verdslige arbeid, oppdragelsen av våre barn, vår skolegang og våre forpliktelser i menigheten. Det kan medføre at vi får en tendens til å komme med unnskyldninger for å ta litt for lett på vårt studium av Bibelen og tenke at ’jeg får med meg nok til å klare meg’. Men Bibelen formaner de kristne: «Grunn på disse ting; fordyp deg i dem.» (1. Timoteus 4: 15, 16, NW) La oss se på noen vektige grunner til at vi bør gjøre det.
Vi bør styrke vårt forhold til Gud
11, 12. a) Hvilken virkning hadde det på Job at han ble bedre kjent med Gud? b) Hvorfor kan vi bli enda bedre kjent med Gud enn det var mulig å bli på Jobs tid?
11 Job var en mann som «fryktet Gud og holdt seg borte fra det som er ondt». Men etter at Jehova hadde åpenbart seg enda tydeligere for ham i en storm, sa han likevel: «Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne øyne.» (Job 1: 1; 42: 5) Kan også vi i vår tid «se» Gud, det vil si, kan vi bli så godt kjent med ham at vi er fortrolig med alle sider ved hans personlighet? Ja, det kan vi! Gjennom Bibelen har Jehova åpenbart enda mer om seg selv enn det som Job fikk vite.
12 Vi har en enda klarere forståelse av hvor dyp Guds kjærlighet er, for vi vet at han ’elsket verden så høyt at han gav sin Sønn, den enbårne’. (Johannes 3: 16) Bibelens profetier gir oss et begrep om Guds virksomhet helt fram til slutten av tusenårsriket! (Åpenbaringen, kapitlene 18 til 22) Vi har fått en beretning om hva Gud har gjort og gjør for den kristne menighet — at han har ført ’hedninger’ inn i den, at han har utnevnt en «tro og klok tjener», som skal gi hans folk mat, at han samler ’en stor skare’, som har håp om å få leve evig i paradiset på jorden. (Matteus 24: 45; Åpenbaringen 7: 9, 14—17; Efeserne 3: 3—6) Når vi har sett inn i de dype sannheter om Gud og tenkt over alt det store han har gjort for oss, føler vi en uimotståelig trang til å si: «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud!» — Romerne 11: 33.
13. Hvordan kan vi ’søke Gud’, og hvordan vil det være til gagn for oss?
13 Salmisten sa: «Jeg søker deg av hele mitt hjerte.» Det kan vi også gjøre ved å fordype oss i bibelske emner hver dag. Det bidrar i høy grad til å styrke de bånd som binder oss til Jehova. Et oppriktig studium hjelper oss også til å gjøre ’våre fottrinn faste, så vi kan holde hans forskrifter’. — Salme 119: 5, 10.
Personlig studium hjelper oss til å forsvare vår tro
14. Vis med et eksempel hvor viktig det er å være ’beredt til å forsvare’ vårt kristne håp.
14 «Jeg vil ikke se dere Jehovas vitner i mitt hus!» sa en mann i Ghana til to som oppsøkte ham. Han kritiserte også Jehovas vitner fordi de «ikke tar imot blodoverføring og ikke hilser landets flagg». De som deltar i felttjenesten, blir ofte møtt med slike innvendinger. For en skam og ydmykelse det ville være å stå der uten å kunne ’forsvare oss når noen krever oss til regnskap for det håp vi eier’! (1. Peter 3: 15) Men disse to vitnene kunne benytte Bibelen på en effektiv måte for å forklare det rette syn på bruken av blod og for å vise at de kristne må finne den rette balanse mellom det å vise respekt for nasjonale symboler og det å unngå avgudsdyrkelse. Hva ble så resultatet? Deres likefremme svar gjorde inntrykk på mannen. I dag er både han og hans kone døpte Jehovas vitner.
15. Hvordan vil personlig studium hjelpe oss til å bli rustet til vår tjeneste?
15 Paulus kommer med en inntrengende formaning: «Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av.» Personlig studium vil hjelpe oss så vi både kan holde oss på livets vei selv og «bli rustet til» å hjelpe andre til å gjøre det. — 2. Timoteus 2: 15; 3: 17.
Unngå Satans feller
16. Nevn noen av de feller Satan legger for Jehovas folk.
16 Vår tids reklame utsetter oss for ustanselig påvirkning i retning av «sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom». (1. Johannes 2: 16) Seksuell umoral blir forherliget i mediene og ofte aktivt markedsført av kolleger og skolekamerater. Provoserende skrifter fra frafalne blir kanskje sendt hjem til oss uten at vi har bedt om det. Dette har pirret enkelte brødres nysgjerrighet og fått dem til å lese slike nedbrytende skrifter — med den følge at deres tro er blitt ødelagt. Det finnes også en egoistisk og kjødelig «ånd som nå er virksom i de ulydige». Det er lett å bli besmittet av den og utvikle en negativ og kritisk ånd. — Efeserne 2: 2.
17, 18. Hvordan kan personlig studium hindre at vi «glir bort»?
17 Det er selvfølgelig ikke mange som direkte går inn for å la seg lokke i en felle av Satan. Det som gjerne skjer, er at de forsømmer sitt personlige studium og derfor sakte «glir bort», i likhet med en båt som blir løst fra fortøyningene sine. På den måten blir de til et spesielt mål for Satans angrep. (Hebreerne 2: 1) En ung bror for eksempel gjorde seg skyldig i umoral med en ung pike på skolen. «Jeg ble klar over at den viktigste årsaken til at jeg gjorde dette, var mangel på åndelig føde,» forteller han. «Jeg forsømte mitt personlige studium. Det var derfor jeg ikke kunne motstå fristelsen.» Men et program for personlig studium hjalp ham til å bli åndelig sterk.
18 Satan er fast besluttet på å ødelegge flest mulig av dem som tilhører Guds folk. Vi kan unngå å la oss lokke i hans felle ved at vi stadig nærer vårt sinn med de gode opplysningene som kommer fra Guds Ord og Guds trofaste forvalter. (Filipperne 4: 8) Både Bibelen og Selskapet Vakttårnets litteratur gir oss rikelig av påminnelser om å sky materialisme, seksuell umoral, frafalne menneskers tenkemåte og en negativ ånd. Hvis vi virkelig gir akt, kommer vi aldri til å gli bort.
Hjelpemidler fra Jehovas organisasjon
19. Hva kan den etiopiske hoffmannen lære oss om behovet for åndelig veiledning?
19 Det å studere er hardt arbeid. Vi kan derfor være takknemlige for at Jehovas organisasjon yter oss god hjelp i dette arbeidet. I de senere år har noen hevdet at den enkelte bør få anledning til å foreta en personlig fortolkning av Bibelen. Men den etiopiske hoffmannen erkjente åpent sitt behov for åndelig veiledning. Som en omskåret proselytt hadde han utvilsomt allerede en omfattende bibelkunnskap. Det fremgår også av at han forsøkte å sette seg inn i så dypt stoff som profetien i Jesaja, kapittel 53. Men da han ble spurt om han forstod det han leste, innrømmet han: «Hvordan skal jeg kunne forstå, . . . når ingen forklarer det for meg?» — Apostlenes gjerninger 8: 26—33.
20. a) Nevn noen av de hjelpemidler til personlig bibelstudium som Jehovas organisasjon har skaffet oss. b) Hva synes du om disse hjelpemidlene?
20 På samme måte har også Jehovas folk i vår tid behov for åndelig veiledning. De ønsker å «vise enighet» i åndelige spørsmål og tar derfor med glede imot den hjelp som Jehovas organisasjon tilbyr. Og for en god hjelp dette er! (1. Korinter 1: 10) Vi får en stadig strøm av opplysninger gjennom bladene Vakttårnet og Våkn opp! Vi har en rekke bøker og brosjyrer som dekker et vidt spekter av bibelske emner. Lesere som forstår engelsk, er spesielt begunstiget ved at de kan benytte seg av en indeks over alle Selskapet Vakttårnets publikasjoner som er utkommet mellom 1930 og 1985. Dette er et redskap som kan hjelpe den enkelte til å ’lete etter visdommen som om det var sølv, som når en graver etter skatter’. — Ordspråkene 2: 2—4.
21. a) Hvordan tilkjennegav apostelen Paulus sin interesse for personlig studium? b) Hvordan kan vi gjøre det lettere for oss selv å studere?
21 Drar du full nytte av Selskapets publikasjoner ved å benytte dem til studium og granskning? Eller står disse bøkene nærmest bare til pynt i bokhyllen? Det er interessant å se at apostelen Paulus ved en anledning bad Timoteus om å komme til ham i Roma med «bøkene, framfor alt pergamentrullene». Han siktet tydeligvis til visse deler av de hebraiske skrifter. (2. Timoteus 4: 13) Han ønsket sikkert å ha dem for hånden for lettere å kunne studere og forske. Hvis du ikke alt har gjort det, bør du kanskje begynne å bygge opp ditt eget bibliotek med teokratisk litteratur, slik at du også kan forske. Sørg for at disse bøkene er lett tilgjengelige, at de er i orden og rene og pene. Sørg for å ha en rolig plass med god belysning hvor du kan studere. Sett av faste tider til personlig studium.
22. Hvorfor er det nå viktigere enn noen gang før at vi ’legger oss Guds ord på sinne’?
22 Vi befinner oss i en situasjon som ligner den israelittene befant seg i da de lå i leir på de fruktbare Moabs sletter, ettersom vi står ved inngangen til den nye verden. Det er viktigere enn noen gang før at vi med flid fordyper oss i Guds Ord og ’kjøper den beleilige tid’ til studium, kanskje ved å gi avkall på andre interesser, for eksempel det å se på fjernsyn. (Efeserne 5: 16, EN) Peter gir oss denne formaningen: «Som nyfødte barn skal dere lengte etter den ekte, åndelige melk, så dere kan vokse ved den» — ikke bare til modenhet, men «til frelsen er nådd». (1. Peter 2: 2; jevnfør Hebreerne 5: 12—14.) Det gjelder livet for oss. Motstå derfor mulige tilbøyeligheter til å forsømme personlig studium. Studer for å forsterke din kjærlighet og tillit til Gud. På denne måten vil du også øke din verdsettelse av den organisasjon han benytter til å hjelpe oss. Ja, la ditt hjerte være sterkt og regelmessig opptatt av Guds Ord. «For dette er ikke tomme ord, men selve livet for dere.»
[Fotnote]
a Potteskår eller ostraka var i vanlig bruk som et billig skrivemateriale i bibelsk tid. Følgende opplysning er hentet fra The International Standard Bible Encyclopedia (1986): «Ostraka kunne brukes også av de fattigste klasser, som ikke hadde råd til å skaffe seg noe annet å skrive på.» Vi vet ikke i hvilken utstrekning de gamle israelitter gjorde bruk av ostraka til å notere skriftsteder på. Men det er gjort interessante funn i Egypt av ostraka fra det sjuende århundre etter Kristus med tekster fra Bibelen, noe som viser én av de muligheter vanlige mennesker hadde til å skaffe seg adgang til deler av Bibelen.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvorfor sa Moses til israelittene at de skulle ’legge seg Guds ord på sinne’, og hvordan skulle de gjøre det?
◻ Hvordan kan vi styrke vårt forhold til Gud og bli i stand til å forsvare vår tro ved hjelp av personlig studium?
◻ Hva betyr personlig studium i våre bestrebelser for å unngå Satans feller?
◻ Hva har Jehovas organisasjon skaffet til veie for å gjøre det lettere for oss å fordype oss i Guds Ord?
[Bilde på side 11]
Jødene bandt på seg kapsler som inneholdt skriftsteder, i stedet for å skrive Guds lov i sitt hjerte