Kristne kvinner fortjener å bli vist ære og respekt
«Dere menn, fortsett . . . å leve sammen med dem i samsvar med kunnskap, idet dere viser dem ære som et svakere kar, det kvinnelige.» — 1. PETER 3: 7.
1, 2. a) Hvilken reaksjon oppstod da Jesus samtalte med den samaritanske kvinnen ved brønnen, og hvorfor? (Se også fotnoten.) b) Hva viste Jesus ved å forkynne for den samaritanske kvinnen?
DA JESUS en dag ved middagstider mot slutten av år 30 befant seg ved den gamle brønnen i nærheten av byen Sykar, viste han hvordan han mente at kvinner burde behandles. Om formiddagen hadde han dratt gjennom det fjellendte Samaria, og da han kom til brønnen, var han trett, sulten og tørst. Mens han satt der ved brønnen, kom en samaritansk kvinne for å dra opp vann. «Gi meg noe å drikke,» sa Jesus til henne. Kvinnen må ha stirret forbløffet på ham. Hun spurte: «Hvordan har det seg at du, til tross for at du er jøde, ber meg, som er en samaritansk kvinne, om noe å drikke?» Da hans disipler senere kom tilbake etter å ha kjøpt mat, ble de overrasket over at Jesus «talte med en kvinne». — Johannes 4: 4—9, 27.
2 Hva fikk denne kvinnen til å spørre som hun gjorde, og hvorfor undret disiplene seg? Hun var en samaritan, og jødene hadde ikke samkvem med samaritaner. (Johannes 8: 48) Men det var tydeligvis også en annen grunn til at de undret seg. På den tiden var det ifølge rabbinske tradisjoner upassende at menn snakket med kvinner offentlig.a Men Jesus forkynte åpent for denne oppriktige kvinnen og åpenbarte til og med for henne at han var Messias. (Johannes 4: 25, 26) Jesus viste derved at han ikke ville være bundet av ubibelske tradisjoner, deriblant slike som nedverdiget kvinner. (Markus 7: 9—13) Tvert imot — både i ord og handling gjorde Jesus det klart at kvinner skulle vises ære og respekt.
Hvordan Jesus behandlet kvinner
3, 4. a) Hvordan behandlet Jesus den kvinnen som rørte ved klærne hans? b) Hvordan var Jesus et godt eksempel for kristne menn, og spesielt for tilsynsmenn?
3 Jesu ømme medfølelse med folk kom til uttrykk ved den måten han behandlet kvinner på. En gang kom en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år, og søkte etter Jesus midt i en folkemengde. På grunn av sin tilstand var hun seremonielt uren, så hun burde ikke ha vært der. (3. Mosebok 15: 25—27) Men hun var så fortvilt at hun banet seg vei fram til Jesus bakfra. Da hun rørte ved klærne hans, ble hun øyeblikkelig helbredet! Jesus stanset, enda han var på vei hjem til Jairus, som hadde en alvorlig syk datter. Jesus kjente at det gikk en kraft ut av ham, og snudde seg for å se hvem som hadde rørt ved ham. Til slutt kom kvinnen og falt skjelvende ned for ham. Ville Jesus skjenne på henne fordi hun befant seg i folkemengden og rørte ved klærne hans uten hans tillatelse? Nei, tvert imot, hun oppdaget at han var meget varm og vennlig. Han sa: «Datter, din tro har gjort deg frisk.» Dette var den eneste gangen Jesus direkte tiltalte en kvinne som «datter». Det må ha vært en stor lettelse for henne å høre dette ordet. — Matteus 9: 18—22; Markus 5: 21—34.
4 Jesus så lenger enn til Lovens bokstav. Han så ånden bak Loven og behovet for barmhjertighet og medlidenhet. (Jevnfør Matteus 23: 23.) Jesus merket seg den syke kvinnens fortvilte situasjon og tok hensyn til at hun ble drevet av tro. Han var derved et godt eksempel for kristne menn, spesielt tilsynsmenn. Hvis en kristen søster har personlige problemer eller befinner seg i en spesielt vanskelig eller tyngende situasjon, bør de eldste forsøke å se lenger enn til det som blir sagt eller gjort i øyeblikket, og ta hensyn til omstendighetene og motivene. Når de gjør det, vil de kanskje se at det er større behov for tålmodighet, forståelse og medfølelse enn for veiledning og irettesettelse. — Ordspråkene 10: 19; 16: 23; 19: 11.
5. a) Hvordan ble kvinner holdt nede av rabbinske tradisjoner? (Se fotnoten.) b) Hvem var de første som fikk se og vitne om den oppstandne Jesus?
5 De rabbinske tradisjonene var så restriktive at kvinner som levde da Jesus var på jorden, ikke hadde anledning til å være vitner i rettssaker.b Tenk så over det som skjedde like etter at Jesus var blitt oppreist fra de døde om morgenen den 16. nisan i år 33. Hvem skulle komme til å være de første som fikk se den oppstandne Jesus, og som kunne gå til de andre disiplene med vitnesbyrdet om at deres Herre var blitt oppreist? Det viste seg å være de kvinnene som hadde holdt seg innenfor synsvidde av retterstedet helt til han utåndet. — Matteus 27: 55, 56, 61.
6, 7. a) Hva sa Jesus til de kvinnene som kom til graven? b) Hvordan reagerte Jesu mannlige disipler til å begynne med på kvinnenes vitnesbyrd, og hva kan vi lære av dette?
6 Tidlig om morgenen den første dagen i uken gikk Maria Magdalena og noen andre kvinner til graven med krydderier som de ville behandle Jesu legeme med. Da de fant graven tom, løp Maria av sted og fortalte det til Peter og Johannes. De andre kvinnene ble igjen. Snart kom en engel til dem og fortalte at Jesus var blitt oppreist. «Skynd dere å gå og fortell hans disipler at han er blitt oppreist,» sa engelen. Mens disse kvinnene skyndte seg bort for å fortelle nyheten, kom Jesus selv og viste seg for dem. «Gå og fortell det til mine brødre,» sa han til dem. (Matteus 28: 1—10; Markus 16: 1, 2; Johannes 20: 1, 2) Maria Magdalena, som ikke var klar over at engelen hadde vært der, kom sorgfull tilbake til graven. Jesus viste seg for henne der, og da hun til slutt kjente ham igjen, sa han: «Gå av sted til mine brødre og si til dem: ’Jeg stiger opp til min Far og deres Far og til min Gud og deres Gud.’» — Johannes 20: 11—18; jevnfør Matteus 28: 9, 10.
7 Jesus kunne ha vist seg først for Peter, Johannes eller en av de andre mannlige disiplene. I stedet valgte han å la disse kvinnene få den ære å være de første øyenvitner til hans oppstandelse og gi dem i oppdrag å vitne om den til hans mannlige disipler. Hvordan reagerte mennene til å begynne med? Beretningen sier: «Disse uttalelsene syntes for dem som tøv, og de ville ikke tro kvinnene.» (Lukas 24: 11) Kunne det tenkes at de fant det vanskelig å akseptere vitnesbyrdet fordi det kom fra kvinner? Senere fikk de i hvert fall rikelige vitnesbyrd om at Jesus var blitt oppreist fra de døde. (Lukas 24: 13—46; 1. Korinter 15: 3—8) Kristne menn i vår tid handler klokt når de tar sine åndelige søstres iakttagelser i betraktning. — Jevnfør 1. Mosebok 21: 12.
8. Hva viste Jesus ved den måten han behandlet kvinner på?
8 En kan virkelig bli varm om hjertet når en ser hvordan Jesus behandlet kvinner. Han var alltid medfølende og fullstendig avbalansert i den måten han behandlet dem på; han verken forherliget dem eller nedvurderte dem. (Johannes 2: 3—5) Han forkastet de rabbinske tradisjonene som berøvet kvinnene deres verdighet og gjorde Guds Ord ugyldig. (Jevnfør Matteus 15: 3—9.) Ved å vise kvinner ære og respekt åpenbarte Jesus hvordan Jehova Gud selv mener at de bør behandles. (Johannes 5: 19) Jesus var dessuten et utmerket eksempel for kristne menn. — 1. Peter 2: 21.
Jesu lære angående kvinner
9, 10. Hvordan avviste Jesus rabbinske tradisjoner som gjaldt kvinner, og hva sa han da fariseerne stilte et spørsmål om skilsmisse?
9 Jesus avviste rabbinske tradisjoner og hedret kvinner, ikke bare ved sine handlinger, men også ved sin lære. Tenk for eksempel på hva han lærte om skilsmisse og ekteskapsbrudd.
10 Med hensyn til skilsmisse fikk Jesus en gang følgende spørsmål: «Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?» Ifølge Markus’ beretning sa Jesus: «Enhver som skiller seg fra sin hustru [av noen annen grunn enn utukt] og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne, og hvis en kvinne noensinne etter å ha skilt seg fra sin mann gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.» (Markus 10: 10—12; Matteus 19: 3, 9) Disse enkle ordene uttrykte respekt for kvinnenes verdighet. Hvordan det?
11. Hva lærer vi om de ekteskapelige bånd av Jesu ord «av noen annen grunn enn utukt»?
11 For det første: Ved ordene «av noen annen grunn enn utukt» (som står i Matteus’ evangelieberetning) viste Jesus at de ekteskapelige bånd er noe man ikke skal ta lett på eller bryte uten videre. Den rådende rabbinske lære tillot skilsmisse av slike uvesentlige grunner som at en hustru ødela en matrett eller snakket med en fremmed mann. Ja, skilsmisse var til og med tillatt hvis en mann fant en kvinne som han syntes var mer tiltrekkende! En bibeloversetter sier: «Da Jesus talte som han gjorde . . . slo han et slag for kvinner ved å søke å bringe ekteskapet tilbake i den stilling det burde ha.» Ja, ekteskapet bør være en varig forening hvor en kvinne kan føle seg trygg. — Markus 10: 6—9.
12. Hvilken synsmåte innførte Jesus med ordene «begår ekteskapsbrudd mot henne»?
12 For det andre: Ved formuleringen «begår ekteskapsbrudd mot henne» innførte Jesus en synsmåte som ikke var anerkjent ved rabbinske domstoler — den oppfatning at en mann begikk ekteskapsbrudd mot sin hustru. I et verk med kommentarer til Bibelen heter det: «I den rabbinske jødedom kunne en kvinne som var utro, begå ekteskapsbrudd mot sin mann, og en mann som hadde seksuell omgang med en annen manns kone, kunne begå ekteskapsbrudd mot ham. Men en mann kunne ikke begå ekteskapsbrudd mot sin kone, uansett hva han gjorde. Jesus hevet kvinnenes status og verdighet ved å sørge for at mannen ble underlagt den samme moralske forpliktelse som hustruen.» — The Expositor’s Bible Commentary.
13. Hvordan viste Jesus at det innen den kristne ordning skulle være én og samme norm for både menn og kvinner når det gjaldt skilsmisse?
13 For det tredje: Ved ordene «etter å ha skilt seg fra sin mann» anerkjente Jesus en kvinnes rett til å skille seg fra en utro ektemann — en handlemåte som tydeligvis var kjent, men ikke vanlig etter jødisk lov på den tiden.c Det ble sagt at «en kvinne kan bli skilt med eller uten sitt eget samtykke, men en mann bare når han samtykker». Men ifølge Jesus skulle de samme normer gjelde for både menn og kvinner i den kristne ordning.
14. Hva gjenspeilte Jesus gjennom sin lære?
14 Jesu lære åpenbarer tydelig en sterk omtanke for kvinners ve og vel. Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor noen kvinner nærte så stor kjærlighet til Jesus at de brukte av sine egne midler for å dekke hans behov. (Lukas 8: 1—3) Jesus sa: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg.» (Johannes 7: 16) Gjennom det Jesus lærte, gjenspeilte han Jehovas egen kjærlige omtanke for kvinner.
’Vis dem ære’
15. Hva skrev apostelen Peter om hvordan en ektemann skulle behandle sin hustru?
15 Apostelen Peter hadde førstehånds kjennskap til hvordan Jesus behandlet kvinner. Omkring 30 år senere kom Peter med kjærlig veiledning til hustruer og skrev så videre: «Dere menn, fortsett på lignende måte å leve sammen med dem i samsvar med kunnskap, idet dere viser dem ære som et svakere kar, det kvinnelige, da dere også er arvinger sammen med dem til livets ufortjente gave, for at deres bønner ikke skal bli hindret.» (1. Peter 3: 7) Hva mente Peter med ordene «idet dere viser dem ære»?
16. a) Hvilken betydning har det greske substantivet som er oversatt med «ære»? b) Hvordan æret Jehova Jesus i forbindelse med forvandlingen, og hva kan vi lære av dette?
16 Det greske substantivet som er oversatt med «ære» (ti·meʹ), betyr ifølge en ordboksforfatter «pris, verdi, ære, respekt». Noen former av dette greske ordet er gjengitt med «gaver» og «dyrebar». (Apostlenes gjerninger 28: 10; 1. Peter 2: 7) Vi får en bedre forståelse av hva det vil si å ære noen, når vi ser nærmere på hvordan Peter bruker en form av det samme ordet i 2. Peter 1: 17. Der sier han med tanke på Jesu forvandling: «Han fikk ære og herlighet fra Gud, Faderen, da slike ord som disse ble båret til ham av den storslåtte herlighet: ’Dette er min sønn, min elskede, som jeg selv har godkjent.’» I forbindelse med Jesu forvandling æret Jehova sin Sønn ved å erklære at han godkjente Jesus, og dette gjorde Gud i andres påhør. (Matteus 17: 1—5) En mann som ærer sin hustru, ydmyker henne derfor ikke og nedvurderer henne ikke. Han viser derimot i ord og gjerning — privat og offentlig — at han har aktelse for henne. — Ordspråkene 31: 28—30.
17. a) Hvorfor er en kristen hustru berettiget til å bli vist ære? b) Hvorfor bør ikke en mann føle at han er mer verdifull i Guds øyne enn en kvinne?
17 Peter sier at kristne menn må vise sin hustru en slik ære. De skal ikke gjøre det som en gunstbevisning, men fordi det er noe hustruene er berettiget til. Hvorfor har hustruer krav på en slik ære? Forklaringen ligger i Peters ord: «Da dere også er arvinger sammen med dem til livets ufortjente gave.» I det første århundre etter vår tidsregning var alle de menn og kvinner som mottok Peters brev, kalt til å være medarvinger med Kristus. (Romerne 8: 16, 17; Galaterne 3: 28) De hadde ikke de samme oppgaver i menigheten, men de skulle til slutt være sammen om å herske med Kristus i himmelen. (Åpenbaringen 20: 6) Også i vår tid, da de fleste som tilhører Guds folk, har et jordisk håp, ville det være en alvorlig feiltagelse av en kristen mann å mene at han er mer verdifull i Guds øyne enn kvinner på grunn av de privilegier han har i menigheten. (Jevnfør Lukas 17: 10.) Menn og kvinner har samme åndelige status i Guds øyne, for Jesu offerdød har åpnet samme mulighet for både menn og kvinner — muligheten til å bli utfridd av syndens og dødens fordømmelse og til å få evig liv. — Romerne 6: 23.
18. Hvilken tvingende grunn oppgir Peter til at en mann skal ære sin kone?
18 Peter oppgir også en annen tvingende grunn til at en mann skal ære sin kone, nemlig at hans «bønner ikke skal bli hindret». Uttrykket «bli hindret» kommer av et gresk verb (en·koʹpto) som bokstavelig betyr «å hogge inn i». Ifølge Vines ordbok (Expository Dictionary of New Testament Words) ble det «brukt om å hindre folk ved å ødelegge veien eller ved å legge en hindring rett i veien». En ektemann som ikke viser sin kone ære, vil derfor kunne oppdage at det er en blokkering på veien mellom hans bønner og Guds hørsel. Mannen føler seg kanskje ikke verdig til å tre fram for Jehova, eller Jehova er kanskje ikke villig til å høre på ham. Det er tydelig at Jehova er sterkt opptatt av hvordan menn behandler kvinner. — Jevnfør Klagesangene 3: 44.
19. Hvordan kan menn og kvinner i menigheten tjene sammen i gjensidig respekt?
19 Det er ikke bare mennene som er forpliktet til å vise sin ektefelle ære. Mens en mann bør ære sin kone ved å behandle henne med kjærlighet og verdighet, bør en hustru ære sin mann ved å underordne seg og vise dyp respekt. (1. Peter 3: 1—6) Dessuten formante Paulus de kristne til å «vise hverandre ære». (Romerne 12: 10) Dette er en oppfordring til menn og kvinner i menigheten til å tjene sammen i gjensidig respekt. Når det rår en slik ånd, vil kristne kvinner ikke uttale seg på en måte som undergraver myndigheten til dem som har ledelsen. De vil heller støtte de eldste og samarbeide med dem. (1. Korinter 14: 34, 35; Hebreerne 13: 17) Kristne tilsynsmenn vil på sin side tale til «eldre kvinner som til mødre, til yngre kvinner som til søstre, i all renhet». (1. Timoteus 5: 1, 2) De eldste vil være forstandige og i vennlighet ta hensyn til det deres kristne søstre sier. Når en søster viser at hun anerkjenner teokratisk lederskap, og respektfullt stiller et spørsmål eller til og med peker på noe som krever oppmerksomhet, vil de eldste med glede ta opp spørsmålet eller problemet.
20. Hvordan skal kvinner behandles ifølge Bibelens beretning?
20 Helt siden synden ble innført i Eden, har kvinner i mange kulturer vært henvist til en stilling i vanære. Men det er ikke en slik behandling Jehova opprinnelig hadde til hensikt at de skulle være utsatt for. Uansett hvilket kvinnesyn som rår i visse kulturer, viser både De hebraiske skrifter og De kristne greske skrifter tydelig at gudfryktige kvinner skal behandles med ære og respekt. Det er en rettighet Gud har gitt dem.
[Fotnoter]
a I oppslagsverket The International Standard Bible Encyclopedia heter det: «Kvinner spiste ikke sammen med mannlige gjester, og menn ble opplært til å unngå å snakke med kvinner. . . . Det å samtale med en kvinne på et offentlig sted var spesielt skandaløst.» Jødenes Misjna, en samling rabbinske lærdommer, gav følgende råd: «Snakk ikke mye med kvinner. . . . Den som snakker mye med kvinner, fører ondt over seg selv og forsømmer studiet av Loven og vil til sist arve Gehenna.» — Aboth 1: 5.
b I en bok om forholdene på Kristi tid heter det: «I noen tilfeller ble en kvinne nesten satt i klasse med en slave. Hun kunne for eksempel ikke vitne i en rettssak, unntatt for å bevitne sin manns død.» (Palestine in the Time of Christ) Misjna henviser til 3. Mosebok 5: 1 og sier: «[Loven om] ’et vitneutsagn under ed’ gjelder menn, ikke kvinner.» — Sjebuoth 4: I.
c Den jødiske historieskriveren Josefus, som levde i det første århundre, forteller at kong Herodes’ søster Salome sendte sin mann «et dokument som oppløste deres ekteskap, noe som ikke var forenelig med jødisk lov. For hos oss er det (bare) mannen som har lov til å gjøre dette». — Jewish Antiquities, XV, 259 [vii, 10].
Hva svarer du?
◻ Hvilke eksempler har vi på at Jesus viste kvinner ære og respekt?
◻ Hvordan uttrykte Jesu lære respekt for kvinners verdighet?
◻ Hvorfor bør en ektemann ære sin kristne kone?
◻ Hvordan er alle kristne forpliktet til å vise hverandre ære?
[Bilde på side 17]
Noen gudfryktige kvinner var de første som fikk se den oppstandne Jesus, og han påla dem å vitne om dette for hans brødre