Har du Guds syn på alkohol?

FOR omkring 20 år siden gravde noen arkeologer ut et gammelt leirsteinshus i nærheten av byen Urmia i Iran. Der fant de en keramikkrukke som ifølge vitenskapen er flere tusen år gammel og skriver seg fra en tid da noen svært tidlige bosetninger ble grunnlagt. Krukken ble nylig analysert av noen vitenskapsmenn som brukte det nyeste man har av teknologi. Til sin overraskelse oppdaget de at den inneholdt de hittil eldste kjemiske sporene etter framstilling av vin.

Også Bibelen viser tydelig at det helt fra gammelt av ble drukket vin, øl og andre alkoholholdige drikker. (1. Mosebok 27: 25; Forkynneren 9: 7; Nahum 1: 10) Slik tilfellet er med hensyn til annen mat og drikke, lar Jehova oss treffe et personlig valg — å drikke alkohol eller ikke. Jesus drakk ofte vin til maten. Døperen Johannes avholdt seg fra alkohol. — Matteus 11: 18, 19.

Bibelen forbyr overdreven nytelse av alkohol. Drukkenskap er en synd mot Gud. (1. Korinter 6: 9—11) I samsvar med det lar ikke Jehovas vitner en som blir en dranker og ikke angrer, få lov til å fortsette å tilhøre menigheten. De i menigheten som velger å drikke alkohol, må vise måtehold. — Titus 2: 2, 3.

Et syn som er i strid med Guds syn

I dag er det mange som ikke har Guds syn på alkohol. Det er lett å se at Satan tilskynder til misbruk av dette gamle produktet. På noen øyer i det sørlige Stillehavet er det for eksempel vanlig at menn kommer sammen for å drikke store mengder av en hjemmelaget rusdrikk. Disse sammenkomstene varer gjerne i flere timer og blir holdt ofte — mange menn er med på dem hver dag. Enkelte ser rett og slett på det som en del av kulturen. Noen ganger blir det drukket øl og brennevin i stedet for — eller i tillegg til — den lokale rusdrikken. Det forekommer mye fyll.

I et annet land i Stillehavet er det nærmest oppsiktsvekkende at menn drikker alkohol med måte. Generelt sett er det slik at når menn drikker, så drikker de for å bli fulle. På lønningsdager er det vanlig at grupper av menn kommer sammen og kjøper atskillige kartonger med øl som hver inneholder 24 flasker. De slutter først å drikke når de ikke har mer øl igjen. Som følge av det ser man svært ofte berusede personer på offentlige steder.

I afrikanske land er det tradisjon å drikke slike rusdrikker som palmevin og andre lokale brygg. Noen steder krever tradisjonen at man serverer alkohol til alle som kommer på besøk. Den gjestfrie verten setter som regel fram mer enn den besøkende kan klare å drikke. I ett område er det skikk og bruk å sette tolv flasker øl foran hver gjest.

Mange japanske firmaer arrangerer bussturer for de ansatte. Det blir skaffet til veie store mengder alkohol, og fyll blir tolerert. Noen slike firmautflukter varer i to—tre dager. For mange japanere, «fra risdyrkere til rike politikere, har et tradisjonelt mål på mandighet vært den mengde alkohol en kan tylle i seg,» sier bladet Asiaweek. Lignende tendenser gjør seg gjeldende i andre asiatiske land. Asiaweek sier at «sørkoreanerne nå konsumerer mer alkohol pr. person enn hva tilfellet er noe annet sted i verden».

I USA er det blitt vanlig med fyllefester blant collegestudenter. Den amerikanske legeforenings tidsskrift sier at «de fleste av dem som drikker seg fulle, benekter at de har et alkoholproblem».a En slik holdning er ikke særlig overraskende, for i mange land framstiller mediene det å drikke alkohol som noe spennende, moderne og kultivert. Denne propagandaen er ofte rettet mot de unge.

I Storbritannia er forbruket av øl blitt dobbelt så stort i løpet av de siste 20 årene, og forbruket av brennevin er blitt tre ganger så stort. De unge starter tidligere å drikke, og det er flere kvinner enn før som drikker. En lignende utvikling ses i østeuropeiske og latinamerikanske land. Dette gir seg tydelig til kjenne ved en tilsvarende økning i alkoholisme og trafikkulykker som har sammenheng med alkohol. Det er ingen tvil om at det forekommer stadig mer alkoholmisbruk verden over.

Hvor mye er for mye?

Bibelen fremmer et likevektig syn på alkohol. På den ene side sier den at vin er en gave fra Jehova Gud «som får det dødelige menneskes hjerte til å fryde seg». (Salme 104: 1, 15) På den annen side fordømmer den misbruk av alkohol ved å bruke slike uttrykk som «drukkenskap», «overdreven nytelse av vin, vill festing, drikkelag», ’henfallen til mye vin’ og å være ’slave av mye vin’. (Lukas 21: 34; 1. Peter 4: 3; 1. Timoteus 3: 8; Titus 2: 3) Men hvor mye er «mye vin»? Hvordan kan en kristen vite hva Guds syn på alkohol går ut på?

Det er ikke vanskelig å kjenne igjen følgene av å drikke for mye. Bibelen beskriver det slik: «Hvem har ve? Hvem har ubehag? Hvem har stridigheter? Hvem har bekymring? Hvem har sår uten grunn? Hvem har sløve øyne? De som drøyer lenge ved vinen, de som kommer for å prøve blandet vin. . . . Dine øyne ser underlige ting, og ditt hjerte taler fordervede ting.» — Ordspråkene 23: 29—33.

Å drikke for mye alkohol kan forårsake forvirring, hallusinasjoner, bevisstløshet og andre mentale og fysiske lidelser. I påvirket tilstand kan man miste kontrollen over sine handlinger og skade seg selv og andre. Det er en kjent sak at fyll ofte fører til latterlig, støtende eller umoralsk oppførsel.

Hvis noen drikker til de blir fulle og erfarer det ovennevnte, har de avgjort drukket for mye. Men det går an å vise mangel på måtehold uten at de typiske tegnene på beruselse kommer til syne. Derfor kan spørsmålet om noen har drukket for mye, lett bli gjenstand for debatt. Hvor går grensen mellom måtehold og det å drikke for mye?

Vern om din tenkeevne

Bibelen setter ikke en grense ved å oppgi et bestemt mål, for eksempel den største tillatte alkoholkonsentrasjonen i blodet. Hvor mye alkohol man tåler, varierer fra person til person. Men Bibelens prinsipper har likevel gyldighet for alle kristne og kan hjelpe oss til å tilegne oss Guds syn på alkohol.

Ifølge det Jesus sa, er det første bud at vi skal ’elske Jehova vår Gud av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av hele vårt sinn’. (Matteus 22: 37, 38) Alkohol virker direkte på sinnet, og en som drikker for mye, blir dermed hindret i å adlyde det største av alle bud. Han kan også få vanskeligheter med å vise god dømmekraft, løse problemer, øve selvkontroll og få andre viktige trekk ved sinnet til å fungere som de skal. Bibelen formaner oss: «Vern om praktisk visdom og tenkeevne, og de vil vise seg å være liv for din sjel og ynde for din hals.» — Ordspråkene 3: 21, 22.

Apostelen Paulus ber de kristne inntrengende om å ’framstille sine legemer som et levende, hellig offer som er antagelig for Gud — en hellig tjeneste med sin fornuft’. (Romerne 12: 1) Ville en kristen være «antagelig for Gud» hvis han drakk så mye alkohol at han gav slipp på sin «fornuft»? En som viser mangel på måtehold, bygger vanligvis opp en gradvis større toleranse for alkohol. Han føler kanskje at hans store alkoholinntak ligger — i hans tilfelle — under grensen for drukkenskap. Likevel er han kanskje i ferd med å utvikle en usunn avhengighet av alkohol. Kan han i så fall framstille sitt legeme som et «levende, hellig offer»?

Enhver mengde alkohol som virker inn på din ’praktiske visdom og tenkeevne’ som kristen, er for mye alkohol for deg.

Hva former ditt syn på alkohol?

En kristen bør tenke etter om hans drikkevaner er blitt påvirket av lokale tradisjoner eller det som er populært i tiden. Når det gjelder alkohol, bør han så visst ikke ha noe ønske om å treffe valg som er basert på kulturelle trender eller medienes propaganda. I en vurdering av din egen holdning kan du spørre deg selv: «Blir jeg påvirket av det som anses som akseptabelt i samfunnet, eller blir mine drikkevaner styrt av Bibelens prinsipper?»

Jehovas vitner er ikke motstandere av kultur generelt, men de er klar over at Jehova hater mange skikker som er alminnelig akseptert i dag. Noen lokalsamfunn tolererer abort, blodoverføring, homoseksuelle handlinger eller polygami. Men de kristne innretter seg etter Guds syn på disse tingene. Ja, en kristen som har Guds syn, blir tilskyndt til å hate slike skikker, enten de er kulturelt akseptert eller ikke. — Salme 97: 10.

Bibelen snakker om «nasjonenes vilje», som innbefatter «overdreven nytelse av vin» og «drikkelag». Ordet «drikkelag» overbringer tanken om sammenkomster som ble arrangert med det uttrykkelige formål å drikke store mengder alkohol. Det ser ut til at det i bibelsk tid fantes noen som var stolte av sin angivelige evne til å tåle alkohol, og som derfor prøvde å drikke andre under bordet eller finne ut hvem som kunne drikke mest. Apostelen Peter kaller den slags oppførsel en «sump av utsvevelser» som de som er blitt kristne, ikke lenger er med på. — 1. Peter 4: 3, 4.

Ville det være rimelig av en kristen å tenke at så lenge han ikke blir full, spiller det egentlig ingen rolle hvor mye alkohol han inntar, eller hvor og når han drikker? Vi kan spørre: Er dette i samsvar med Guds syn? Bibelen sier: «Enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, gjør alt til Guds ære.» (1. Korinter 10: 31) Hvis en gruppe menn kommer sammen for å drikke store mengder alkohol i andres påsyn, kan det nok være at ikke alle blir fulle, men ville deres oppførsel bringe ære til Jehova? Bibelen formaner: «La dere ikke lenger forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved å fornye deres sinn, så dere kan prøve for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» — Romerne 12: 2.

Unngå å vekke anstøt

Som nevnt blir overdreven nytelse av alkohol tolerert i en del lokalsamfunn. Men interessant nok viser det seg ofte at de samme lokalsamfunnene ser skjevt på en som drikker mye og samtidig hevder at han tjener Gud. På en liten øy i det sørlige Stillehavet sa en iakttager: «Jeg beundrer dere. Dere forkynner sannheten. Men vi reagerer på at mennene deres drikker for mye grogg.» De det var snakk om her, drakk seg ikke fulle, men akkurat det var det mange som ikke fikk med seg. Iakttagere kunne lett komme til å trekke den slutning at Jehovas vitner drikker seg fulle, for det gjør jo de fleste andre menn som drikker alkohol når de kommer sammen. Kunne da en kristen Ordets tjener som sitter lenge og drikker sammen med andre, bevare et godt omdømme og delta i den offentlige tjeneste med frimodighet i tale? — Apostlenes gjerninger 28: 31.

En rapport fra et europeisk land forteller at det noen ganger lukter tydelig alkohol av brødre og søstre som kommer til Rikets sal. Dette har forstyrret andres samvittighet. Bibelen formaner: «Det er godt ikke å spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe som får din bror til å snuble.» (Romerne 14: 21) En moden kristen som har Guds syn på alkohol, tar hensyn til andres samvittighet, selv om det skulle bety at han må holde seg unna alkohol i visse sammenhenger.

De kristne skiller seg tydelig ut

Sørgelig nok har denne verden gjort mye for å krenke Jehova ved å misbruke de gode gavene han har gitt menneskene, deriblant alkoholholdige drikker. Alle innviede kristne må anstrenge seg for å stå imot de ugudelige holdningene som dominerer samfunnet. På den måten vil folk kunne «se forskjell på en rettferdig og en ond, på en som tjener Gud, og en som ikke har tjent ham». — Malaki 3: 18.

Når det gjelder synet på alkohol, bør det være en umiskjennelig forskjell på Jehovas vitner og verden. Å drikke alkohol har ikke en sentral plass i livet til de sanne kristne. De eksperimenterer ikke med grensene for hva de kan tåle av alkohol, slik at de kommer farlig nær drukkenskap, og de lar heller ikke sine drikkevaner få lov til å hindre dem i å tjene Gud av hele sin sjel og med et klart sinn.

Som gruppe betraktet har Jehovas vitner Guds syn på alkohol. Hva med deg? Hver og én av oss kan stole på at vi får Jehovas velsignelse når vi følger Bibelens veiledning om å «avvise ugudelighet og verdslige begjær og å leve i samsvar med et sunt sinn og rettferdighet og gudhengivenhet midt i den nåværende tingenes ordning». — Titus 2: 12.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 28]

Hør på dine nærmeste

En som drikker for mye, er ofte den siste til å innse at han har et problem. Slektninger, venner og kristne eldste bør ikke nøle med å tilby seg å hjelpe slike som ikke viser måtehold. Hvis du får høre av dine nærmeste at de er bekymret over dine drikkevaner, må du regne med at de har gode grunner til det. Tenk over det de sier. — Ordspråkene 19: 20; 27: 6.