Helvete — evig pine eller fullstendig tilintetgjørelse?

HAR du fått høre at de tidlige kirkefedrene, teologene i middelalderen og reformatorene hevdet at pinen i helvete er evig? I så fall vil det kanskje overraske deg at enkelte høyt ansette bibelkommentatorer nå reiser innvendinger mot dette synet. En av dem, briten John R. W. Stott, skriver for eksempel at «Bibelen peker i retning av tilintetgjørelse, og at ’evig pine’ er en tradisjon som må vike for Skriften, den høyeste autoritet». — Essentials—A Liberal-Evangelical Dialogue.

Hva fikk ham til å trekke den slutning at læren om evig pine ikke er basert på Bibelen?

Hva grunnteksten sier

Hans første argument har med språk å gjøre. Han forklarer at når Bibelen omtaler den endelige fortapelsen («Gehenna»; se rammen på side 8.), bruker den ofte ord som har med «tilintetgjørelse» å gjøre — det greske «verbet apollumi (å tilintetgjøre) og substantivet apòleia (tilintetgjørelse)». Sikter disse ordene til pine? Stott peker på at når verbet «apollumi» er aktivt og transitivt, betyr det «å drepe». (Matteus 2: 13; 12: 14; 21: 41) Så i Matteus 10: 28, hvor den norske oversettelsen av 1978/85 sier at Gud ødelegger «både sjel og legeme i helvete», er tanken ødeleggelse — tilintetgjørelse — i døden, ikke evig pine. I Matteus 7: 13, 14 setter Jesus den ’smale . . . vei som fører til livet’, opp som en motsetning til den ’brede . . . vei som fører til tilintetgjørelsen’. Stott kommenterer dette slik: «Det ville derfor være merkelig om mennesker som sies å lide tilintetgjørelse, i virkeligheten ikke ble tilintetgjort.» Med god grunn trekker han følgende slutning: «Hvis det å drepe er det samme som å berøve kroppen livet, ser helvete ut til å være berøvelsen av både fysisk og åndelig liv, det vil si en utslettelse av ens eksistens.» — Essentials—A Liberal-Evangelical Dialogue, sidene 315, 316.

En rett forståelse av Bibelens symboler

Likevel er det mange religiøse mennesker som vil si seg enig med presidenten for baptistsamfunnet Southern Baptist, Morris H. Chapman, som sa: «Jeg forkynner et bokstavelig helvete.» Han la til: «Bibelen kaller det en ’ildsjø’, og jeg tror ikke det er mulig å komme med noen bedre definisjon.»

Det skal innrømmes at når Bibelen bruker ordet ild, kan dette framkalle et mentalt bilde av pine. Boken Essentials—A Liberal-Evangelical Dialogue sier imidlertid: «Det er utvilsomt fordi vi alle har erfart den intense smerten som man føler når man brenner seg, at vi tenker på ild som noe som har med ’pine’ å gjøre. Ildens viktigste funksjon er imidlertid ikke å forårsake smerte, men å sørge for tilintetgjørelse, slik alle forbrenningsovnene i verden vitner om.» (Side 316) Når du har denne viktige forskjellen klart for deg, vil det hjelpe deg til å unngå å legge noe annet i skriftstedene enn det de i virkeligheten sier. Her følger noen eksempler på dette:

Jesus sa om dem som ble kastet i Gehenna, at «deres mark ikke dør», og at «ilden ikke slokkes». (Markus 9: 47, 48) Påvirket av ordene i den apokryfiske Judits bok («Han lar ild og mark fortære deres kjøtt, de skal skrike av smerte til evig tid.» — Judit 16: 17, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av apokryfene) hevder noen bibelkommentatorer at Jesu ord inneholder tanken om evig pine. Men den apokryfiske Judits bok, som ikke er inspirert av Gud, er ikke avgjørende for hvordan Markus’ skrifter skal forstås. Jesaja 66: 24, det skriftstedet som Jesus tydeligvis hadde i tankene, sier at ilden og marken tilintetgjør Guds døde fiender («likene,» sier Jesaja). Det finnes ingen antydning om evig pine verken i Jesajas eller Jesu ord. Ilden er et symbol på fullstendig tilintetgjørelse.

Åpenbaringen 14: 9—11 omtaler noen som blir «pint med ild og svovel . . . Og røyken av deres pine stiger opp for evig og alltid».a Er dette et bevis for at det finnes et helvete med evig pine? Alt dette skriftstedet egentlig sier, er at de onde vil bli pint, ikke at de blir pint i all evighet. Det sies at det er røyken — beviset for at ilden har hatt sin tilintetgjørende virkning — som vil vare evig, ikke den brennende pinen.

Åpenbaringen 20: 10—15 sier at i «ild- og svovelsjøen . . . skal [de] bli pint dag og natt for evig og alltid». Ved første øyekast kan dette se ut som et bevis for evig pine ved ild, men det er det så avgjort ikke. Hvorfor ikke? Blant annet fordi «villdyret og den falske profet» og «døden og Hades» skal havne i det som her kalles «ildsjøen». Som du sikkert forstår, er ikke dyret, den falske profet, døden og Hades bokstavelige personer som er ved bevissthet; derfor kan de ikke føle smerte. Som G. B. Caird skriver i A Commentary on the Revelation of St. John the Divine, er det i stedet slik at «ildsjøen» betyr «utslettelse og total glemsel». Det skulle være lett å forstå dette, for Bibelen selv sier om denne ildsjøen: «Dette betyr den annen død, ildsjøen.» — Åpenbaringen 20: 14.

Teologiske tvillinger

Til tross for disse argumentene holder mange troende fast ved at «tilintetgjørelse» ikke betyr tilintetgjørelse i bokstavelig forstand, men evig pine. Hva er grunnen til det? Det er fordi deres tenkemåte er påvirket av helveteslærens tvilling — læren om menneskesjelens udødelighet. Og ettersom deres kirkesamfunn har gitt næring til disse tvillingene i flere hundre år, føler de kanskje at det som Bibelen sier om tilintetgjørelse, egentlig betyr evig tortur. Når alt kommer til alt, kan jo ikke den udødelige menneskesjelen opphøre å eksistere — slik resonnerer iallfall mange.

Men legg merke til det poenget den anglikanske presten Philip E. Hughes kom med: «Å hevde at menneskesjelen og bare den er udødelig, er å hevde et syn som Bibelen ikke støtter noe sted, for ifølge den bibelske framstillingen er menneskets natur alltid uløselig sammensatt av det åndelige og det legemlige. . . . Guds advarsel i begynnelsen angående det forbudte treet, ’den dagen du spiser av det, skal du dø’, var rettet til mennesket som en legemlig-åndelig skapning — hvis han spiste av det, var det som en slik skapning han ville dø. Det antydes ingen steder at en del av ham ikke døde, og at han derfor bare ville dø delvis.» — The True Image—The Origin and Destiny of Man in Christ.

Teologen Clark Pinnock bemerker også: «Teologien har vært påvirket av denne forestillingen [at menneskesjelen er udødelig] i lange, lange tider, men den er ikke bibelsk. Bibelen holder ikke fram læren om menneskesjelens iboende udødelighet.» Esekiel 18: 4, 20 (norsk oversettelse av 1904) og Matteus 10: 28 bekrefter dette. Jesus sa også at hans døde venn Lasarus var «gått til hvile», eller hadde sovnet. Han sa at han skulle «vekke ham av søvnen». (Johannes 11: 11—14) Så mennesket, eller menneskesjelen, Lasarus hadde dødd, men selv etter at det var gått en tid, kunne han bli oppreist, eller brakt tilbake til livet. Kjensgjerningene viser dette. Jesus oppreiste jo Lasarus fra de døde. — Johannes 11: 17—44.

Hvordan blir læren om evig pine berørt av disse punktene? På 1600-tallet sa essayisten William Temple: «Det finnes [skriftsteder] som taler om å bli kastet i en ild som aldri dør ut. Men hvis vi ikke forutsetter at det som kastes i ilden, ikke kan tilintetgjøres, vil vi få det inntrykk at det vil bli tilintetgjort, ikke at det vil brenne for evig.» Dette er en korrekt analyse som fortsatt har sin gyldighet, for det er dette Bibelen faktisk lærer.

Vi har unektelig svært gode grunner til å sette spørsmålstegn ved forestillingen om at helvete er et sted med evig pine. Kanskje du ønsker å gå lenger enn til bare å dra denne læren i tvil — kanskje du vil følge teologiprofessoren Pinnocks råd. Han sa: «Alle de læresetninger som har med helvete å gjøre, deriblant læren om evig pine, . . . bør forkastes på grunnlag av den sunne lære.» Ja, vår moralske sans, vår rettferdighetssans og — viktigst av alt — det Guds Ord, Bibelen, sier, taler for at vi bør gjøre nettopp det.

Hvis du gjør det, vil du forstå at den forklaringen vi her har gitt på hva Gehenna og ildsjøen er, virkelig er pålitelig. Du kan finne flere nyttige opplysninger om dette emnet i boken Du kan få leve evig på en paradisisk jordb. Spør etter den neste gang du treffer et av Jehovas vitner. Les kapitlene «Hva skjer når vi dør?», «Finnes det et sted med evig pine?» og «Oppstandelse — for hvem, og hvor?» Du vil oppdage at helvete slett ikke er noe pinested, og at de som befinner seg i menneskehetens felles grav, eller «dødsriket», kan ha lyse framtidsutsikter.

[Fotnoter]

[Ramme på side 8]

DEFINISJON AV BEGREPENE

I disse artiklene sikter uttrykkene «helvete» og «helvetes ild» som teologer i kristenheten bruker, til det greske ordet geʹen·na, som forekommer 12 ganger i «Det nye testamente». (Matteus 5: 22, 29, 30; 10: 28; 18: 9; 23: 15, 33; Markus 9: 43, 45, 47; Lukas 12: 5; Jakob 3: 6) Selv om dette greske ordet er oversatt med «helvete» i mange bibeloversettelser, er det i andre oversettelser translitterert «Gehenna». Gehenna svarer til «den annen død, ildsjøen», et uttrykk som forekommer i Bibelens siste bok, hvor det blir brukt som et symbol på evig tilintetgjørelse. — Åpenbaringen 20: 14.

Det er også to andre ord som er oversatt med «helvete» i noen bibeloversettelser, nemlig det hebraiske ordet Sjeol og det greske ordet Hades. (I norske bibeloversettelser er disse ordene oversatt med «dødsriket».) Bibelordboken A Dictionary of the Bible (1914), som er redigert av William Smith, sier følgende: «Helvete . . . er det ordet som våre oversettere ofte og beklageligvis bruker som en oversettelse av det hebraiske ordet Sjeol. Det ville kanskje ha vært bedre å beholde det hebraiske ordet Sjeol eller alltid oversette det med ’graven’ . . . I NT [Det nye testamente] betyr ordet Hades, i likhet med Sjeol, noen ganger ganske enkelt ’graven’ . . . Det er i denne betydningen trosbekjennelsene sier om vår Herre at han ’fór ned til helvete’, det vil si til den tilstand de døde i sin alminnelighet befinner seg i.»c

Til forskjell fra Gehenna, som er et symbol på evig tilintetgjørelse, sikter Sjeol og Hades til menneskehetens felles grav, som det er mulig å få en oppstandelse fra. — Åpenbaringen 20: 13.

[Fotnote]

[Bilde på side 9]

Jesus vekket Lasarus opp av dødens søvn