Markus

9 Så sa han til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Noen av dem som står her, skal slett ikke dø før de ser at Guds rike er kommet og har makten.»+ 2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et høyt fjell hvor de var for seg selv. Der ble han forvandlet foran dem,+ 3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen på jorden som vasker tøy, kunne fått dem så hvite. 4 Og Elịa viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. 5 Da sa Peter til Jesus: «Rabbi, det er godt for oss å være her. Så la oss sette opp tre telt, ett til deg, ett til Moses og ett til Elịa.» 6 Han visste nemlig ikke hvordan han skulle reagere, for de ble svært redde. 7 Det dannet seg nå en sky som dekket dem, og det hørtes en røst+ fra skyen: «Dette er min Sønn, som jeg elsker.+ Hør på ham!»+ 8 Men plutselig, da de så seg omkring, så de ingen andre der enn Jesus.

9 På vei ned fra fjellet ga han dem streng beskjed om at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett,+ før Menneskesønnen var blitt oppreist fra døden.+ 10 De merket seg det han sa,* men diskuterte seg imellom hva han mente med det å bli oppreist fra døden. 11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elịa+ først må komme?»+ 12 Han svarte: «Det er sant at Elịa kommer først og gjenoppretter alt,+ men hvorfor står det skrevet at Menneskesønnen må gjennomgå mange lidelser+ og bli behandlet med forakt?+ 13 Men jeg sier dere: Elịa+ har faktisk kommet, og de gjorde som de ville med ham, slik det står skrevet om ham.»+

14 Da de kom tilbake til de andre disiplene, så de at en stor folkemengde hadde samlet seg rundt dem, og at noen skriftlærde diskuterte med dem.+ 15 Men så snart hele folkemengden fikk øye på Jesus, ble de overrasket og løp bort til ham for å hilse på ham. 16 Da spurte han dem: «Hva er det dere diskuterer?» 17 En i folkemengden svarte: «Lærer, jeg tok med sønnen min til deg fordi han har en ånd i seg som gjør ham stum.+ 18 Når den griper tak i ham, kaster den ham i bakken. Det kommer fråde fra munnen hans, og han skjærer tenner og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.» 19 Da sa han til dem: «Du generasjon uten tro,+ hvor lenge må jeg bli hos dere? Hvor lenge må jeg holde ut med dere? Kom hit til meg med ham.»+ 20 Så førte de gutten til ham. Men da ånden fikk se Jesus, ga den straks gutten krampetrekninger.+ Han falt over ende og rullet rundt med fråde om munnen. 21 Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var liten. 22 Og den har ofte kastet ham både i ilden og i vannet for å ta livet av ham. Men hvis du kan gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss.» 23 Jesus sa til ham: «‘Hvis du kan’, sier du. Alt er mulig for den som har tro.»+ 24 Straks ropte guttens far: «Jeg har tro! Hjelp meg der jeg mangler tro!»*+

25 Jesus så at folk strømmet til, og sa strengt til den urene ånden: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!»+ 26 Den skrek høyt og ga gutten mange krampetrekninger, og så fór den ut. Det virket som om gutten var livløs, og de fleste sa: «Han er død!» 27 Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28 Jesus gikk så inn i et hus og var alene med disiplene. Da spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»+ 29 Han svarte: «Den slags demoner kan bare drives ut ved bønn.»

30 De dro derfra og gikk gjennom Galilẹa, men han ville ikke at noen skulle få vite det. 31 For han holdt på med å undervise disiplene, og han sa til dem: «Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt til sine fiender.* De skal drepe ham,+ men til tross for at han blir drept, skal han bli oppreist tre dager senere.»+ 32 Men de skjønte ikke hva han mente, og de var redde for å spørre ham.

33 Så kom de til Kapẹrnaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: «Hva diskuterte dere på veien?»+ 34 Men de svarte ikke, for på veien hadde de diskutert hvem som var størst. 35 Da satte han seg ned, kalte til seg de tolv og sa til dem: «Hvis noen vil være først, må han være sist av alle og alles tjener.»+ 36 Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem. Han la armene rundt det og sa til dem: 37 «Den som tar imot et lite barn+ som dette for min skyld,* tar også imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke bare imot meg, men også ham som har sendt meg.»+

38 Johannes sa til ham: «Lærer, vi så en som drev ut demoner ved å bruke ditt navn, og vi prøvde å hindre ham, siden han ikke er en av oss.»+ 39 Men Jesus sa: «Ikke prøv å hindre ham, for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil like etter kunne si noe ondt om meg. 40 For den som ikke er imot oss, er for oss.+ 41 Og jeg sier dere i sannhet: Den som gir dere et beger med vann fordi dere tilhører Kristus,+ skal slett ikke miste sin lønn.+ 42 Men den som får en av disse små som tror, til å snuble, for ham ville det være bedre å få en stor kvernstein hengt rundt halsen og bli kastet i havet.+

43 Hvis din hånd får deg til å snuble, så hogg den av. Det er bedre for deg å gå alvorlig skadet inn til livet enn å ha to hender og havne i Gehẹnna, i ilden som ikke kan slokkes.+ 44 —— 45 Og hvis din fot får deg til å snuble, så hogg den av. Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha to føtter og bli kastet i Gehẹnna.+ 46 —— 47 Og hvis ditt øye får deg til å snuble, så kast det fra deg.+ Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha to øyne og bli kastet i Gehẹnna,+ 48 der markene ikke dør og ilden ikke slokkes.+

49 For hver og en skal saltes med ild.+ 50 Salt er bra, men hvis saltet mister sin kraft, hva vil dere da krydre det med?+ Ha salt i dere selv,+ og hold fred med hverandre.»+