PLANTER

På den tredje skapelsesdagen sørget Gud for at det vokste fram «planter som setter frø», på jorden, planter som kunne formere seg ’etter sine slag’. (1Mo 1: 11–13) Første Mosebok 2: 5, 6 beskriver tydeligvis forholdene slik de var på denne ’dagen’ like etter at Gud hadde latt tørt land komme til syne, men før gresset, de frøbærende plantene og frukttrærne hadde vokst fram. For å tilveiebringe nødvendig fuktighet til det kommende plantelivet sørget Jehova for at ’en tåke stadig steg opp fra jorden’ for å vanne marken. Det bidrog til at plantene kunne vokse og bre seg over hele jorden, selv om det ikke regnet på den tiden. Selv om lyskildene på himmelen ikke kunne skjelnes klart før den fjerde skapelsesdagen (1Mo 1: 14–16), nådde åpenbart så mye diffust lys ned til jorden på den tredje skapelsesdagen at planter kunne vokse. – Se 1Mo 1: 14, Ro, fotn.

Gud gav opprinnelig menneskene og dyrene de grønne plantene som føde. Senere tillot han at menneskene kunne spise kjøtt av dyr som var tappet for blod. (1Mo 1: 29, 30; 9: 3, 4) Etter syndefallet måtte menneskene arbeide hardt for føden (1Mo 3: 18, 19), men Jehova fortsatte å sørge for at både mennesker og dyr fikk planter å spise, for det er han som tilveiebringer sol og regn, som er helt nødvendig for at plantene skal vokse. – Sl 104: 14; 106: 20; Mi 5: 7; Sak 10: 1; He 6: 7; jf. 5Mo 32: 2.

Gud kan styre plantenes vekst i samsvar med sin hensikt. Han forsikret israelittene om at han ville sørge for at de fikk regn og planteføde til husdyrene, så sant de var lydige mot ham. (5Mo 11: 13–15) Hvis de derimot brøt pakten med Gud, ville han sørge for at det ikke vokste planter i landet. (5Mo 29: 22–25; jf. Jes 42: 15; Jer 12: 4; 14: 6.) En av de plagene som Jehova lot komme over fortidens Egypt, var hagl som slo ned alle slags planter. En av de andre plagene var gresshopper som spiste opp alle plantene i landet som ikke allerede var blitt ødelagt av haglet. – 2Mo 9: 22, 25; 10: 12, 15; Sl 105: 34, 35; jf. Am 7: 1–3.

Brukt billedlig. I den tørre årstiden blir plantene i Palestina raskt avsvidd og uttørket av den stekende solen og den varme østavinden. Folk som blir underkuet av fiendtlige hærer, blir sammenlignet med «markens planter og grønt, spedt gress, gress på takene, når det blir avsvidd for østavinden». (2Kg 19: 25, 26; Jes 37: 26, 27) Og da salmisten var i en svært vanskelig situasjon, utbrøt han: «Mitt hjerte er blitt slått ned som planter og er uttørket.» Han sa også: «Selv er jeg uttørket som en plante.» – Sl 102: 4, 11.

Planter vokser og trives og formerer seg under gunstige forhold, og de er i den forbindelse et passende bilde på tallrike etterkommere. (Job 5: 25) Om kong Salomos regjeringstid ble det for eksempel sagt: «Juda og Israel var mange . . . de spiste og drakk og gledet seg.» (1Kg 4: 20) Det er åpenbart dette det siktes til i en salme som handler om Salomo: «De som er fra byen, skal blomstre som jordens planter.» (Sl 72: 16) Selv om de onde en stund «skyter opp som planter og . . . blomstrer», er ikke det som følge av at de blir velsignet av Gud. De vil bli «tilintetgjort for evig». – Sl 92: 7.

I Bibelen blir av og til framstående personer i høye stillinger sammenlignet med trær (jf. Ese 31: 2–14), mens folk i sin alminnelighet kan bli symbolsk framstilt ved lavere planter, for eksempel tornebusker, gress eller siv. (Jf. Dom 9: 8–15; 2Kg 14: 8–10; Jes 19: 15; 40: 6, 7.) Det hjelper en til å forstå betydningen av Åpenbaringen 8: 7, hvor det sies at «en tredjedel av trærne» og «alle de grønne plantene» ble brent opp.