og de burde holde seg nær til den. Ved sin organisasjon har Jehova reist opp et kraftig bolverk mot en av Satans lumskeste oppfinnelser, materialismen. Gjør bruk av alle de foranstaltninger Jehova har truffet, i din kamp mot denne faren som er kjent som materialismen. La ditt sinn og ditt hjerte være fylt av forventningen om den nye verden og alle de ubeskrivelige velsignelser den vil medføre. Hold tritt med det stadig voksende nye verdens samfunn, og ta fullt ut del i tjenesten i dag. Dette vil gjøre deg åndelig sterk, fullstendig utrustet til å stå imot alle materialismens listige angrep. Sanne kristne som elsker Jehova, vil omhyggelig vurdere sin egen stilling. Selvransakelse er meget påkrevet. De er også klar over at det er av aller største betydning for dem i deres kamp mot materialismen at de holder tritt med den nye verdens samfunn og vokser åndelig talt.

19. Er det trygt å våge seg utenfor den nye verdens samfunns grenser? Begrunn svaret.

¹⁹ Dette er et spørsmål som gjelder liv eller død, og i forbindelse med det vil de ta imot råd fra organisasjonen og følge dem til evig gagn for seg selv. De vil huske at det er gudhengivenhet og ikke materialisme de bør strebe etter. Dessuten er de klar over at det ikke er trygt å våge seg utenfor den nye verdens samfunns grenser. Nei, selv ikke om de kanskje føler at de er sterke nok til å holde stand mot materialismens besnærende tillokkelser der ute. Glem ikke for et øyeblikk at andre har bukket under. Akkurat som understrømmen er materialismen livsfarlig. Den kan trekke deg under slik at du omkommer. Innse at den representerer en allestedsnærværende fare. Den angriper alle uten persons anseelse. Bekjemp derfor materialismen i forening med dine trofaste brødre over hele verden. Det gjelder ditt liv.

1. del: ’Skje din vilje på jorden’

Etterat presidenten for Vakttårnets Bibel- og traktatselskap lørdag ettermiddag 2. august 1958 hadde holdt foredraget «Skje din vilje» for en tilhørerskare på 174 983 mennesker som var samlet på Yankee Stadium og Polo Grounds i New York i anledning Jehovas vitners internasjonale sammenkomst med mottoet «Guds vilje», bekjentgjorde han utgivelsen av en ny 384-siders bok på engelsk med titelen ’Skje din vilje på jorden’. Denne nye publikasjonen ble hilst med stor begeistring, og 228 000 eksemplarer av den ble revet bort i løpet av de to siste dagene under den internasjonale sammenkomsten.

Etter som innholdet av denne fengslende boken er av så stor betydning, vil det bli offentliggjort i form av en artikkelserie i «Vakttårnet» fra og med dette nummer, slik at alle bladets lesere så snart som mulig kan bli kjent med bokens budskap og få anledning til å studere det sammen med andre som er interessert i Bibelens profetier. Ved å ta vare på et eksemplar av hvert nummer som inneholder en del av serien, vil leserne til slutt ha en oversettelse av hele boken. Bokens innhold blir gjengitt på denne måten i alle utgaver av bladet «Vakttårnet», som nå kommer ut å over femti språk.

KAPITEL I

HVIS VILJE?

 1. Hvorfor beveger nå menneskeheten seg raskt henimot en ny verden?

MENNESKEHETEN beveger seg raskt henimot en ny verden. De store vanskeligheter som har hjemsøkt denne verden siden året 1914, vil snart nå sitt klimaks i Harmageddona. Da vil det bli en trengsel så stor at denne gamle verden ikke kommer til å tåle den, en trengsel som menneskene ikke har opplevd maken til så lenge de har vært til. Det vil bli historiens verste ulykke, men også den siste, og de takknemlige menneskene som overlever den, vil komme inn i en ny verden som gir løfte om vidunderlige ting.

 2. Hvorfor må det komme en ny verden, og hvilke spørsmål reiser seg angående den?

² Det er viktige grunner til at det må komme en ny verden. Verden kan ikke fortsette på samme måte og på samme grunnlag som nå. Det må skje en altomfattende forandring. Denne forandringen er nødt til å bli gjennomført av andre makter enn dem som er ansvarlige for de veer som er kommet over menneskeheten i løpet av alle disse tusener av år. Denne omveltningen vil gjøre alle ting nye. Hele verden, hele tingenes ordning, vil bli forfriskende ny. Når vi tenker på denne herlige nye verden, reiser det seg en del viktige spørsmål. Kommer den nye verden til å bli dannet og bygd av nåtidens eller framtidens vitenskapsmenn? Hvis vilje er det som må og skal skje på jorden i den nye verden, en verden som alltid vil forbli som ny? Kommer det til å være et eller annet ufullkomment, selvisk, dødelig menneskes vilje? Eller kommer det til å være viljen til en som er høyere og mektigere enn selv den mest framstående menneskeskapning? Kommer det til å være viljen til en som bor på jorden, eller viljen til en som befinner seg i verdensrommet utenfor jorden, eller viljen til en som befinner seg langt ovenfor jorden og den del av rommet som omgir den?

 3. Hva er grunnen til at opplyste mennesker har interessert seg for verdensrommet siden 1957?

³ Særlig siden oktober 1957 har alle opplyste menn og kvinner interessert seg for verdensrommet. De er begynt å bli rombevisste i sin tenke- og uttrykksmåte. Det snakkes om at vi er kommet inn i atom- og romalderen. Det blir sagt at vi må erobre verdensrommet ved hjelp av atomenergien, denne kolossale energien som skjuler seg i kjernen til de atomer som all materie består av, denne enorme kraften som er blitt demonstrert for oss ved detoneringen av de djevelske bomber som vitneskapsmennene har framstilt. Men hva er hensikten med å erobre verdensrommet? Hensikten er å sikre erobrerne kontroll over menneskenes evige hjem, vår planet jorden. Det blir hvedet at det punkt hvorfra en slik kontroll kan bli ført, ligger et eller annet sted der ute i verdensrommet, Verdens ledende menn synes ikke det er tilstrekkelig å være i besittelse av det siste og avgjørenede våpen; det er absolutt påkrevet å inneha den «siste og avgjørende stilling». Til manges forskrekkelse uttalte en kjent amerikansk senator:

 4. Hva har en kjent amerikansk senator uttalt i forbindelse med verdensrommet?

⁴ «Det er noe som har større betydning enn det siste og avgjørende våpen. Det er den siste og avgjørende stilling — og den stilling hvorfra det kan øves en fullstendig kontroll over jorden, ligger et eller annet sted ute i verdensrommet. Dette er noe som hører framtiden til, en fjern framtid, men likevel ikke så fjern som vi kanskje har trodd. Hvem som helst som vinner denne siste og avgjørende stilling, sikrer seg kontroll, fullstendig kontroll, over jorden, og den kan de benytte seg av i tyranniske hensikter eller anvende i frihetens tjeneste.»b

 5. Hvilken frykt ga denne uttalelsen uttrykk for, og hvilket svar blir gitt på spørsmålet om hvem som skal ha herredømmet i verdensrommet?

⁵ Disse skremmende ordene, som ble uttalt for å gjøre truede mennesker våkne for den «overhengende fare», ga uttrykk for frykten for en ensidig «romimperialisme» utøvd av en politisk og militær verdensmakt. Hvis en av verdens makter oppnådde den «siste og avgjørende stilling» og samtidig var i besittelse av det «siste og avgjørende våpen», da ville det være denne makts vilje som ble bestemmende på jorden. Så kommer spørsmålet: Hvem skal beherske verdensrommet? Den oppfatning gjør seg gjeldende at menneskenes herredømme begrenser deg til luftrommet, og derfor har en del av denne verdens vise menn oppfordret medlemmene av den internasjonale organisasjonen De Forente Nasjoner til å utelukke en slik «siste og avgjørende stilling» for en hvilken som helst enkeltnasjon, og foreslått at medlemsnasjonene gjør forente anstrengelser for å erobre verdensrommet med tanke på verdensfreden. I en lederartikkel i en avis het det: «Beherskelse av verdensrommet er kanskje nøkkelen til framtiden; og for verdensfredens skyld og med tanke på selve menneskehetens fortsatte eksistens, må ikke dette være et spørsmål om nasjonal prestisje, men om kollektiv sikkerhet.»c Internasjonal kontroll ble ansett for å være den eneste praktiske løsning på alle de problemer som menneskenes rakettinvasjon av verdensrommet og de menneskelagde måner har skapt. Det ble erkjent at det er nødvendig med en internasjonal lovgivning, en «verdenslovgivning», for å forhindre at menneskenes erobring av verdensrommet blir misbrukt av en enkelt nasjon eller en gruppe nasjoner.

 6. a) Hva har en religiøs avis uttalt i forbindelse med erobringen og utforskningen av verdensrommet? b) Men hvem er det denne utforskningen har trukket fram i forgrunnen?

⁶ Religionens talsmenn har også latt sin røst høre i diskusjonen om romalderens muligheter og farer. En uke etterat Sovjet-Samveldet hadde sendt opp sin første satellitt, Sputnik I, og fått den til å sirkle rundt jorden, oppmuntret Vatikan-avisen L’Osservatore Romano til videre utforskning av verdensrommet. Den 11. oktober 1957 het det i denne avisen: «Det er ikke Guds hensikt å sette noen grense for menneskenes bestrebelser for å underlegge seg verdensrommet.» Videre het det at den romersk-katolske kirkes oppfatning med hensyn til verdensrommet ikke hadde forandret seg siden pave Pius XII talte til deltagerne i en astronautisk kongress i Roma i 1956. «Ved den anledning,» skrev Vatikan-avisen, «sa pave Pius XII til 400 deltagere fra 22 nasjoner at ’jo mer vi utforsker verdensrommet, jo mer nærmer vi oss den storslagne tanke om én familie under vår Moder-Fader Gud’.»d Men kjensgjerningene viser at hittil har menneskenes utforskning av verdensrommet tjent til spesielt å trekke naturvitenskapsmennene fram i forgrunnen. Et avisinnlegg med titelen «Kommer vi til å klare det ved hjelp av vitenskapen?» lykkønsket de russiske vitenskapsmennene og nevnte deretter at vi nå befinner oss på «terskelen til en romalder da den part som er sterkest på det vitenskapelige område, kommer til å arve jorden — eller det som blir igjen av den».e

 7. Hvilken saligprisning kaster disse ordene tvil over, og hva beror det på om denne saligprisningen skal bli til virkelighet?

⁷ Disse ordene kaster tvil over den tredje saligprisningen i Jesu Kristi berømte bergpreken: «Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.»f Kan det likevel være mulig at de saktmodige eller ydmyke faktisk snart skal arve jorden og ikke lenger bli utsatt for noen som helst slags undertrykkelse? Svaret på dette og andre livsviktige spørsmål avhenger av hvis vilje det er som skal skje på jorden i den kommende nye verden.

 8. Hva er det denne verdens nasjoner glemmer i forbindelse med den «siste og avgjørende stilling»?

⁸ I all sin frykt, engstelse og ærgjerrighet er det noe denne verdens nasjoner glemmer. Hva er det? At det finnes én som allerede besitter den «siste og avgjørende stilling», ikke bare med hensyn til vår lille jord, men med hensyn til alle planeter, måner og soler i det umåtelige univers som teleskopene åpenbarer for vårt øye. Det er den intelligente, guddommelige Makt som har skapt jorden og menneskene og dyrene og fuglene på den, ja, som har skapt alle stjernene og solen og månen som skinner på oss her nede på jorden. Men selvopptatte, selvgode mennesker ønsker ikke å tenke på denne intelligente, guddommelige Makt eller på eventuelle forpliktelser de måtte ha overfor denne sin allmektige Skaper. Menneskene prøver å slå en slik intelligent skapende makts eksistens hen i latter fordi deres små, kortlivede satellitter eller sputniker ikke har truffet på ham i sine baner ute i rommet. For en dårskap! Det punkt hvorfra Han utøver sin overlegne makt, ligger ikke innen rekkevidde av menneskelige vitenskapsmenns satellitter eller sputniker, hvor langt ut de enn klarer å skyte dem.

 9. Hvor er det Skaperen har den siste og avgjørende stilling, og hvorfor har han makten over hele universet?

⁹ Det bør være klart for alle slike uforstandige mennesker at dem siste og avgjørende stilling som den allvise, allmektige Skaper besitter, hører de usynlige sfærer til, sfærer som menneskene med all sin vitenskap ikke klarer å trenge inn i med sine raketter. Det er nødvendigvis Skaperen som besitter den «siste og avgjørende stilling», etter som han er den Høyeste, hele universets Overherre. Han er det levende, skapende Midtpunkt som hele skaperverket kretser rundt. Han innehar med rette makten overalt i universet, for han er Overherre over himmelen og jorden og hele verdensrommet. Han vil ikke dele sitt universelle herredømme med noen nasjon eller gruppe av nasjoner. Ingen av jordens ynkelige nasjoner kan vinne over ham. Han er Gud!

Et symbolsk syn av ham

10. Hvorfor våger vi ikke å ignorere Gud, og hvorfor kan vi ikke se ham?

¹⁰ Selv om vi ikke kan se den Høyeste, den store, allmektige Gud, våger vi ikke å ignorere ham. Ikke på noe sted i det uendelige univers kan vi komme utenom hans lover, innbefattet den lov at intet menneske skapt av støv kan se ham og fortsette å leve. Gud kunne ikke engang bryte denne loven for å vise sin profet Moses, gjennom hvem han ga menneskene de uforlignelige ti bud, en spesiell gunst. Da Moses ba Gud om å la ham, et ringe menneske, få se hans guddommelige herlighet, sa Gud til ham: «Du kan ikke se mitt åsyn; for intet menneske kan se meg og leve.»g Denne regelen har alltid holdt stikk uansett hvor iherdig vitenskapsmennene har prøvd på å løse livets gåte. Gud består ikke av skapt materie slik som menneskene gjør. Han er ånd, og det er ikke mulig for kjødelige øyne å se ham, selv ikke ved hjelp av de kraftigste teleskoper eller sterkeste elektronmikroskoper.

11. Hvordan må og kan vi tilbe ham?

¹¹ For mange hundre år siden forklarte Jesus Kristus dette for en samaritansk kvinne, og sa: «Gud er Ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.»h Til tross for at han er usynlig og holder til på det åndelige plan, kan menneskene på en forstandsmessig måte tilbe ham i sannhet og høste uforlignelige velsignelser av det. En mann som tilba denne store usynlige Gud som den udødelige Hersker, utbrøt: «Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet!»i En som tar denne andektige uttalelsen alvorlig, tør ikke på noen måte ignorere Gud!

12. Hvorledes hjelper Gud oss til å forstå og verdsette forskjellige trekk ved ham, etter som det ikke finnes noen beskrivelse av hvordan han ser ut?

¹² «Intet menneske har noensinne sett Gud,» skrev en av Jesu Kristi etterfølgere for nitten hundre år siden.j Han var en personlig venn av Jesus og sto ham meget nær, men likevel hadde han aldri sett Gud. Etter som ikke noe menneske, ikke engang Johannes, Sebedeus’ sønn, som skrev dette, har sett Gud, finnes det ingen beskrivelse av hvorledes han ser ut. Vi kan ikke danne oss noe bilde av hvordan han ser ut. Hvis vi forsøkte å male et bilde av ham eller lage en figur som skulle forestille ham, ville vi bedra oss selv, og det ville dessuten være en fornedrelse av Gud og en hån mot ham. Når vi da forega å tilbe ham, ville det trekke ham ned i våre øyne i stedet for å heve oss opp mot ham. Det ville ikke være å tilbe ham i ånd, for ånd er ikke noe materielt i likhet med et bilde; det ville heller ikke være å tilbe ham i sannhet, for sannheten er ikke noe som man bare forestiller seg. Men denne Gud, som er så herlig, og som vi ikke kan se, hjelper oss til å forstå og verdsette forskjellige trekk ved