Dere eldste må behandle Guds hjord med skånsomhet!

«Vi [var] milde mot dere, som når en mor steller med sine barn.» — 1. TESSALONIKER 2: 7.

1. Hvorfor kan alle lojale vitner for Jehova føle seg trygge?

JEHOVA er den store Hyrde. Han sørger godt for sine sauelignende tjenere og leder dem «på de rette stier» for sitt hellige navns skyld. De som gjør hans vilje, trenger ikke å frykte for noe vondt og kan se hen til sin medfølende Gud for å få trøst. Alle lojale vitner for Jehova Gud har god grunn til å føle seg trygge i hans kjærlige varetekt. — Salme 23: 1—4.

2. Hvilke egenskaper har Jesus, som er en utstråling av Guds herlighet?

² Jesus Kristus «er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen». (Hebreerne 1: 1—4) Jesus, den gode hyrde, er derfor også kjærlig og medfølende. (Johannes 10: 14, 15) Ved en anledning så han for eksempel «en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han gav seg til å lære dem lenge og grundig». — Markus 6: 34.

3. a) Hvilke egenskaper bør de kristne underhyrder ha, i likhet med Jehova Gud og Jesus Kristus? b) Hvilken veiledning og advarsel gav apostelen Paulus tilsynsmennene?

³ Alle kristne bør ’ha Gud som forbilde og leve i kjærlighet, slik som Kristus elsket dem’. (Efeserne 5: 1, 2) De bør derfor være kjærlige og medfølende. Det gjelder særlig underhyrdene for Guds hjord. Apostelen Paulus sa: «Gi akt på dere selv og på hele den hjord som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i, for at dere skal vokte Guds menighet, som han kjøpte med blodet av sin egen Sønn. Jeg vet at etter at jeg er gått bort, skal det komme glupske ulver inn blant dere som ikke kommer til å behandle hjorden med skånsomhet. Og blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg.» — Apostlenes gjerninger 20: 28—30, vers 28, 29 fra NW.

4. a) Hva skjedde etter hvert, slik Paulus hadde advart om i Apostlenes gjerninger 20: 29, 30? b) Hvilke spørsmål fortjener nå vår oppmerksomhet?

⁴ Med tiden kom det frafalne «glupske ulver» som ’ikke behandlet hjorden med skånsomhet’. Men hvor glad er vi ikke for at de eldste blant Jehovas vitner ikke er slike tyranner! Hva slags behandling kan så de troende regne med å få av disse tilsynsmennene, som er utnevnt ved den hellige ånd? Og hvordan kan tilsynsmennene vise at de er interessert i å behandle Jehovas sauer med skånsomhet?

Skal ikke opptre som herrer over hjorden

5. a) Hvordan behandler ofte verdslige ledere sine undersåtter? b) Hvordan viste Jesus at tyranni ikke har noen plass blant hans etterfølgere?

⁵ Vi kan med rette vente av de kristne eldste at de behandler oss på en medfølende måte. De er ikke som verdslige herskere, som ofte rår som herrer over sine undersåtter og tyranniserer dem. Det sies for eksempel om den frankiske kongen Karl den store (som hersket fra 768 til 814 e.Kr.) at han «tvang sakserne, under dødsstraff, til å la seg døpe, dømte dem som brøt fasten, til de strengeste straffer og overalt benyttet seg av makt istedenfor overtalelse». (The History of the Christian Church av William Jones) Tyranni har ingen plass blant Jesu etterfølgere, for han sa: «Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med makt. Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» — Matteus 20: 25—28.

6. a) Hvilke vesentlige forhold kan vi merke oss når det gjelder de eldste? b) Hva har menigheten grunn til å vente av de eldste, og hvordan bør de se på seg selv?

⁶ Hvis en kristen mann «vil ha et tilsynsembete, så er det en verdifull gjerning han ønsker seg». (1. Timoteus 3: 1) Når vi tar i betraktning dette og den veiledning Jesus gav ovenfor, merker vi oss spesielt disse vesentlige forholdene: 1) Kristne eldste må ikke tyrannisere andre; 2) de som har ansvar blant Jesu etterfølgere, må være deres treller, ikke deres herrer; og 3) menn som trakter etter et tilsynsembete, bør se på det som «en verdifull gjerning», ikke som en opphøyd stilling. (Ordspråkene 25: 27, NW; 1. Korinter 1: 31) Betegnelsen «eldste» hever ikke noen over andre av Jehovas tilbedere. Menigheten har isteden grunn til å vente av alle de eldste at de er åndelig modne, erfarne og ydmyke menn som tar ledelsen i den hellige tjeneste. De eldste bør se på seg selv som ydmyke tjenere for Jehova Gud, for Jesus Kristus og for sine medkristne. — Romerne 12: 11; Galaterne 5: 13; Kolosserne 3: 24.

7. a) Hvordan bør de eldste anvende det som står i 2. Korinter 1: 24? b) Hva bør de eldste gjøre med veiledning som kommer fra det styrende råd?

⁷ Det at de eldste på en ydmyk måte tjener andre, hindrer dem i å prøve å opptre som «herrer over dem». Og hvor godt er det ikke at våre tilsynsmenn har samme holdning som Paulus hadde! Han sa til de kristne i Korint: ’Vi vil ikke herske over deres tro, men vi er medarbeidere som vil hjelpe dere til glede.’ (2. Korinter 1: 24) De som fører kjærlig tilsyn, bebyrder derfor ikke sine medtroende med unødvendige menneskelagde bestemmelser. Nei, tilsynsmennene blant Jehovas vitner lar seg lede av bibelske prinsipper og tjener på en vennlig og hjelpsom måte. De viser også stor aktelse for Guds hjord ved at de raskt følger veiledning som kommer fra Jehovas vitners styrende råd. — Apostlenes gjerninger, kapittel 15.

8. Hvilken holdning hadde Paulus til sine medtroende, og hvordan bør dette berøre de eldste i vår tid?

⁸ Fordi Paulus behandlet Guds hjord med skånsomhet, kunne han si til de kristne i Tessalonika: «Vi [var] milde mot dere, som når en mor steller med sine barn. Vi var blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere, ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så mye holdt vi av dere.» (1. Tessaloniker 2: 7, 8) Paulus opptrådte som en kjærlig, omsorgsfull og selvoppofrende mor. Det bør anspore de eldste i vår tid til å behandle Guds hjord med skånsomhet.

Gir lindring og ny styrke

9. Hva ble forutsagt i Jesaja 32: 1, 2 angående Jehovas folk i vår tid?

⁹ Profeten Jesaja forutsa om vår tid, den tid da Riket ved Jesus Kristus skulle opprettes, at en konge skulle ’herske med rettferd’, og at «stormenn» skulle ’styre med rett’. De eldste i den teokratiske organisasjon i dag tar hånd om det himmelske rikes interesser og tjener på den måten som «stormenn». De profetiske ordene Jesaja videre uttalte, gjelder disse ansvarsfulle mennene: «Hver av dem [blir] som et ly mot vinden og som et skjul mot styrtregn, som rennende bekker i tørt land, som skyggen av et mektig fjell på jord som tørster etter vann.» — Jesaja 32: 1, 2.

10. Hva bør de eldste blant Jehovas vitner være en kilde til?

¹⁰ I motsetning til kristenhetens undertrykkende religiøse ledere gir de eldste blant Jehovas vitner lindring og ny styrke. Som eldsteråd fremmer de freden, roen og tryggheten blant Jehovas folk. Hver enkelt eldste kan bidra til denne fine tilstanden ved å behandle Guds hjord med skånsomhet.

Med rett og rettferdighet

11. a) Hvordan er den generelle tilstand i de fleste menigheter av Jehovas vitner i vår tid, i likhet med tilstanden blant de første kristne? b) Hvilket ansvar har tilsynsmennene overfor menigheten, og hvorfor?

¹¹ Selv om det oppstod problemer i enkelte kristne menigheter i det første århundre, var den generelle tilstand preget av fred, enhet og glede. (1. Korinter 1: 10—12; 3: 5—9; Efeserne 1: 2; Jakob 2: 1—9; 3: 2—12; 4: 11, 12; 1. Johannes 1: 3, 4) De fleste av Jehovas vitners menigheter i dag er også i en god, åndelig tilstand, på grunn av Guds velsignelse, Kristi ledelse og de utnevnte tilsynsmennenes trofaste arbeid. For at det skal være fred, enhet og glede i menighetene, søker disse mennene Guds hjelp og bestreber seg iherdig på å holde hans organisasjon ren, både moralsk og åndelig. (Jesaja 52: 11) I en uren organisasjon kan det aldri herske fred og glede, og den vil så visst ikke bli godkjent og velsignet av Gud. Hans «blikk er for rent til å se på det onde», til å tolerere en gal handlemåte. (Habakkuk 1: 13) Det ventes derfor av de eldste at de blant annet skal ta hånd om problemer som kan oppstå, på en rettskaffen og bibelsk måte. Men hva er noe av det de må huske på når det gjelder slike saker?

12. Hva bør de eldste gjøre i betraktning av det som står i Galaterne 6: 1?

¹² Én ting de må huske på, er at saker som gjelder personlige uoverensstemmelser, kanskje kan løses mellom partene selv. (Matteus 18: 15—17) Ettersom de eldste ikke ’hersker over vår tro’, ventes det ikke av dem at de undersøker helt private saker som ikke gjelder alvorlige brudd på bibelske lover eller prinsipper. Hvis det viser seg at en person ’uforvarende har begått et feiltrinn’, må de som har åndelige kvalifikasjoner, «prøve å bringe vedkommende i den rette tilstand igjen i en mildhetens ånd». — Galaterne 6: 1, NW.

13. Hvordan viser Bibelen at de eldste bare kan gå til handling på grunnlag av beviser og ikke rykter?

¹³ De eldste skal tjene «med rett» og rettferdighet; de må aldri være partiske og gjøre forskjell på folk. De bør handle på grunnlag av beviser for at det er begått en overtredelse, ikke bare på grunnlag av rykter. Paulus sa: «Anklager mot en eldste skal du ikke godta hvis det ikke finnes to eller tre vitner.» (1. Timoteus 5: 19) Etter Jehovas normer skulle en person i det gamle Israel som var anklaget for en synd som det var dødsstraff for, drepes ’etter to eller tre vitners utsagn, ikke etter én manns vitneutsagn’. Dessuten hadde den anklagede tydeligvis anledning til å møte sine anklagere, og hvis bevisene var gode nok, skulle ’vitnene være de første som løftet hånden for å drepe’. — 5. Mosebok 17: 6, 7.

14. a) Hva prøvde Diotrefes med urette å gjøre? b) Hva venter Gud av de eldste når de tar hånd om problemer som kan oppstå?

¹⁴ Et dømmende utvalg må ha et godt bibelsk grunnlag for å gå til handling. Hvor glad er vi ikke for at menighetens tilsynsmenn ikke er som den stolte Diotrefes, som levde i det første århundre! Han prøvde med urette å ’støte ut av menigheten’ dem som gjestfritt ville ta imot reisende brødre. Apostelen Johannes tok ikke lett på denne og andre ugjerninger, men advarte: «Når jeg kommer, skal jeg sørge for at han blir minnet om hva han har gjort!» (3. Johannes 9, 10) Brødrene i et dømmende utvalg i vår tid må være sikker på at det er et bibelsk grunnlag for det hvis de utstøter noen.a Gud venter selvfølgelig av kristne eldste at de behandler andre rettferdig. De som tar seg av sakene i Jehovas jordiske organisasjon, må være ’dyktige menn som frykter Gud og er pålitelige’. — 2. Mosebok 18: 21.

15. Hvilken rolle bør bønn spille på et møte med en overtreder?

¹⁵ Et dømmende utvalg i den kristne menighet bør oppriktig be om Jehovas hjelp. Et møte med en bror eller søster som er anklaget for en alvorlig overtredelse, bør innledes med bønn. Det vil i virkeligheten være passende å be på et hvilket som helst tidspunkt under drøftelsen da det måtte oppstå et spesielt behov for Guds hjelp. — Jakob 5: 13—18.

16. På hvilken måte må de eldste lede møter hvor de snakker med en overtreder, og hvorfor?

¹⁶ De eldste vet at en medtroende som er anklaget for en overtredelse, er en av «sauene» i Guds hjord og må behandles med skånsomhet. (Jevnfør Esekiel 34: 7—14.) Bokstavelige sauer trenger omsorgsfull behandling, for de er sky skapninger som er avhengige av sin hyrde for å bli beskyttet. Hva så med de billedlige sauene i den lokale menighet? De føler seg utvilsomt trygge i Jehovas og Jesu Kristi varetekt, hos den store Hyrde og den gode hyrde. Men hjordens underhyrder må handle på en måte som bidrar til at Jehovas sauelignende tjenere føler en indre fred og føler seg trygge. Hvis du er en kristen underhyrde, kan du derfor spørre deg selv om dine brødre og søstre føler ro og trygghet i din varetekt. Det er nok så at de eldste må opprettholde Bibelens lover og prinsipper, men de er også ifølge Bibelen forpliktet til å behandle sauene på en kjærlig måte og lede møter med en overtreder på en rolig, ordentlig, vennlig og hensynsfull måte.

17. Hvilke bibelske punkter bør de eldste ha i tankene, særlig når de har et møte med en overtreder?

¹⁷ Vi er ufullkomne, så «alle feiler vi ofte» når vi sier noe. (Jakob 3: 2) Hver og en av oss trenger Guds barmhjertighet og Kristi sonoffer. (1. Johannes 1: 8 til 2: 2; Salme 130: 3) En kristen underhyrde bør derfor ha et ydmykt syn på seg selv. Han bør også huske Jesu ord: «Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.» (Lukas 6: 31) Dette rådet bør særlig følges når utvalget har et møte med en overtreder. Åndelig kvalifiserte menn bør prøve å hjelpe en kristen som har begått et feiltrinn, ’i en mildhetens ånd, mens de holder øye med seg selv, av frykt for at også de kan bli fristet’. — Galaterne 6: 1, NW; 1. Korinter 10: 12.

18. a) Hva kan det føre til hvis de eldste behandler andre på en hard måte? b) Hva bør de eldste og andre kristne passe på at de ikke gjør, i betraktning av det som står i Markus 9: 42?

¹⁸ Hvis de eldste behandler overtredere på en hard måte når de har møte med dem, kan det være skadelig for overtrederne. Men selv om det ikke fører til følelsesmessig eller fysisk skade, kan det forårsake alvorlig åndelig skade, og det kan også settes spørsmålstegn ved tilsynsmennenes åndelige kvalifikasjoner. (Jevnfør Jakob 2: 13.) På møter med en overtreder og til enhver tid ellers bør de eldste derfor være vennlige og passe på at de ikke får andre til å snuble. Alle kristne trenger selvfølgelig å være påpasselige i den forbindelse, for Jesus sa: «Enhver som får en av disse små som tror, til å snuble, for ham ville det være bedre om en slik kvernstein som blir dreid av et esel, ble lagt om hans hals og han ble kastet i havet.» (Markus 9: 42, NW) En kvernstein som ble dreid rundt oppå en annen stein, kunne være så stor at det normalt krevde et dyrs styrke å dreie den, og ingen som ble kastet i havet med en slik tyngde rundt halsen, kunne overleve. En eldste må derfor passe på at han ikke får noen til å snuble med den følge at han selv og den som snubler, blir påført varig åndelig skade. — Filipperne 1: 9—11, NW.

Fortsett å behandle hjorden med skånsomhet

19. Hvilken veiledning gav Peter andre eldste, og hvilken betydning har det at de eldste følger den, for deres framtidsutsikter?

¹⁹ Apostelen Peter viste hvordan tilsynsmennene skulle være hyrder for hjorden, da han skrev: «Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden. Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner.» (1. Peter 5: 2—4) Bare ved å følge slik veiledning og ved å behandle Guds hjord med skånsomhet kan de salvede tilsynsmenn oppnå sin himmelske belønning som udødelige åndeskapninger, og det er bare på den måten de eldste med et jordisk håp kan oppnå evig liv i det kommende, verdensomfattende paradis.

20. a) Hvordan må de kristne underhyrder behandle sine medtroende? b) Hva synes du om den tjeneste kjærlige eldste utfører og den omsorg de viser?

²⁰ Både Jehova Gud og Jesus Kristus er kjærlige, medfølende hyrder. Så mens de kristne underhyrder på en fast og bestemt måte opprettholder Guds normer, må de også vise kjærlighet og medfølelse når de har med sine sauelignende medtroende å gjøre. Alle lojale vitner for Jehova setter stor pris på den tjeneste som blir utført av slike selvoppofrende eldste som verner om det som er betrodd dem, og behandler Guds hjord med skånsomhet. Vi kan vise at vi setter pris på dette og har den rette respekt, ved at vi er lydige mot dem som tar ledelsen blant oss.

[Fotnote]

Hva mener du?

◻ Hvordan viste Jesus at tyranni ikke har noen plass blant hans etterfølgere?

◻ Hva bør de eldste gjøre med veiledning som kommer fra det styrende råd?

◻ Hva bør de eldste være, ifølge Jesaja 32: 1, 2?

◻ Hvordan viser Bibelen at de eldste ikke skal handle på grunnlag av rykter?

◻ Hvordan bør kristne underhyrder behandle hjorden?

[Bilde på side 18]

Oppriktig bønn er nødvendig når et dømmende utvalg har et møte med en medtroende