Spørsmål fra leserne

◼ Vil noen av de salvede kristne overleve den ’store trengsel’ og leve på jorden i den nye verden før de blir tatt opp til himmelen?

Bibelen sier ikke noe uttrykkelig om det.

De kristne har lenge vært interessert i de privilegier som Gud kanskje vil gi dem. (Apostlenes gjerninger 1: 6) Det har særlig vært tilfellet i vår tid, etter at Riket ble opprettet. (Matteus 24: 3, 24, 34) Ettersom avslutningen på denne onde ordning kommer i de kristnes tid, har de lurt på om noen av de åndssalvede kanskje vil overleve «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» og tjene på jorden en tid før de mottar sin himmelske belønning. (Åpenbaringen 16: 14) Bibelen sier ikke noe om at dette vil skje, men det har vært forstått slik at visse forbilder og profetier synes å antyde det. I stedet for å være dogmatiske kan vi vente og se hvordan Gud vil ordne dette.

Noen bibelske hendelser har hatt sine paralleller senere blant Guds folk. Vi vet for eksempel at Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk. Noen vil betrakte dette som bare et eksempel på guddommelig utfrielse, men Jesus sa at det var et profetisk bilde som viste hvordan han selv skulle være i graven i en tilsvarende periode før han ble oppreist. (Jona 2: 1; Matteus 12: 40) Ja, det Jona opplevde, var et profetisk bilde. Det er derfor forståelig at Guds tjenere har undersøkt profetier og spesielle bibelske beretninger for å se om disse kanskje ville vise hvordan Jehova ennå vil handle med dem.

Som et eksempel som har med bibelske profetier å gjøre, kan nevnes en drøftelse av Mika 5: 1—14 i Vagttaarnet for 1. februar 1929. Mikas bok tar for seg ’assyrernes ødeleggelse av Samaria og jødenes’ tilbakevending fra fangenskapet i Babylon. (Mika 1: 1, 5—7; 4: 10) Men den peker også fram til senere begivenheter, for eksempel Messias’ fødsel i Betlehem. (Mika 5: 1) Mika profeterte at etter israelittenes utfrielse fra «assyrerne» skulle «Jakobs rest være som dugg fra [Jehova]» og «som ungløven i saueflokker». (Mika 5: 5—7) Vagttaarnet sa i denne forbindelse: «Disse ord kan også tas som en antydning om at noen medlemmer av levningen vil være her på jorden endog etter at Harmageddonslaget er utkjempet, og de vil da få mer arbeid å utrette i Herrens navn og til hans pris og forherligelse.» Legg merke til de moderate ordene som blir brukt for å framsette denne muligheten: «Disse ord kan også tas som en antydning.»

Hva med en bibelsk beretning som kan synes å utgjøre en parallell? Et eksempel som har vært nevnt, er Noah og hans familie. Noah har vært betraktet som et forbilde på Jesus i endens tid. (1. Mosebok 6: 8—10; Matteus 24: 37) Akkurat som Noah ledet sin kone og deres tre sønner og tre svigerdøtre gjennom avslutningen på den gamle ordning, vil Kristus lede resten av sin brudeklasse og de som blir barn av den ’evige Far’, Jesus. Noahs kone overlevde vannflommen og tok del i gjenopptagelsen av sann tilbedelse på en renset jord. En parallell til dette kan være at en rest av brudeklassen overlever og kommer inn i den nye verden. — Jesaja 9: 6, 7; 2. Korinter 11: 2; Åpenbaringen 21: 2, 9.a

En har også hatt den oppfatning at andre bibelske beretninger tyder på at noen av de salvede kanskje ville overleve og komme inn i den nye verden. Jeremia overlevde for eksempel Jerusalems ødeleggelse; ’mannen med skrivesakene’ ble igjen for å se dommen bli fullbyrdet før han kom tilbake og avla rapport. — Esekiel 9: 4, 8, 11.

Kommentarer om muligheten for at noen av de salvede vil overleve og komme inn i den nye verden, er framsatt i den beste hensikt og i lys av bibelske eksempler i forsøk på å forstå profetier eller forbilder som kunne ha sitt motstykke på et senere tidspunkt. Hvis det viser seg at ingen av de salvede blir igjen på jorden, er det ingen grunn til å være skuffet over det. Vi har allerede akseptert at bibelske spørsmål blir bedre forstått etter hvert som tiden går. Vakttårnet for 1. januar 1982 drøftet for eksempel igjen Mika 5: 5—8 og forklarte at ’det ikke har vært nødvendig for levningen av de åndelige israelitter å vente til etter Harmageddon med å bli som forfriskende «dugg» for menneskene’. Denne artikkelen kom igjen inn på muligheten for at levningen eller resten overlever Guds store krig og for en tid vil «fortsette å være som forfriskende ’dugg’ for den ’store skare’ av ’andre sauer’». Vi forstår imidlertid at etter hvert som tiden går og det åndelige lys øker, kan det utvide og endre vår forståelse av profetier eller bibelske hendelser. — Ordspråkene 4: 18.

Vi vet at Bibelen knytter ’Menneskesønnens komme’ sammen med ’innsamlingen av de utvalgte fra de fire verdenshjørner’. (Matteus 24: 29—31) Når «Herren kommer» som konge i Riket, vil også de salvede som sover i døden, bli oppreist til liv i himmelen. (1. Tessaloniker 4: 15, 16) Disse beseglede er i himmelen for å bli en del av Lammets hustru. Når skjer det?

Like etter at Johannes i Åpenbaringsboken har fortalt hvordan Gud fullbyrder dommen over den religiøse skjøgen, Babylon den store, beskriver han «Lammets bryllup». En uren, umoralsk «kvinne» blir fjernet fra scenen, og vi ser «bruden, Lammets hustru», som er kledd i ’en drakt av skinnende rent lin, som er de helliges rettferdige gjerninger’. (Åpenbaringen 18: 10; 19: 2, 7, 8; 21: 9) Ødeleggelsen av Babylon den store er en del av den store trengsel. (Matteus 24: 21; Åpenbaringen 7: 14) Det kan derfor tenkes at noen av dem som tilhører brudeklassen, vil overleve den store trengsel som et vitnesbyrd om Jehovas godkjennelse og beskyttelse. (Sefanja 2: 3; jevnfør Matteus 24: 22.) Hvis de således blir bevart på jorden, kunne de fortsette å være her inntil Gud velger å ta dem opp til himmelen.

Åpenbaringen presenterer imidlertid ikke begivenhetene i den rekkefølgen de finner sted. Og det er ikke slik at en liten rest av de salvede nødvendigvis må overleve for å legge forholdene til rette i den nye verden, for de har allerede opplært millioner av lojale kristne som vil leve evig på jorden. Gud kunne derfor ta de salvede til himmelen straks etter ødeleggelsen av Babylon den store og så iverksette «Lammets bryllup». Alle de hellige kunne derved sammen med Kristus ’styre folkene med jernstav’ under resten av den store trengsel. (Åpenbaringen 2: 26, 27; 19: 11—21) Hvis det er slik Gud kommer til å ordne det, vil alle de 144 000 være sammen med Jesus Kristus og ’herske med ham i tusen år’ i sin helhet. — Åpenbaringen 20: 4.

Det er fint at Guds folk er sterkt interessert i å finne ut hvordan Gud vil lede og belønne sine tjenere. (Jevnfør 1. Peter 1: 12.) Det viser at de har tillit til at hans vilje vil bli gjort. Vi verken kan eller bør være dogmatiske når det gjelder visse enkeltheter, men vi kan og bør ivrig se fram til det som skal skje.

[Fotnote]