Et juridisk forsvar av det gode budskap

SÅ LENGE menneskene har bygd byer, har de også reist murer. Spesielt i gammel tid tjente disse murene til beskyttelse. Forsvarere som stod oppe på murene, kunne hindre angripere i å bryte seg gjennom murene eller å undergrave dem. Det var ikke bare innbyggerne i byen som fant beskyttelse bak murene; ofte søkte også de som bodde i småbyer og landsbyer i nærheten, beskyttelse der. — 2. Samuelsbok 11: 20—24; Jesaja 25: 12.

Jehovas vitner har også reist en beskyttende mur — en juridisk mur. Denne muren er ikke reist for å isolere Jehovas vitner fra resten av samfunnet, for Jehovas vitner er kjent for å være sosiale og utadvendte. Den befester i stedet alle menneskers juridiske rett til grunnleggende friheter. Samtidig beskytter den Jehovas vitners juridiske rettigheter, slik at vitnene fritt kan utøve sin gudsdyrkelse. (Jevnfør Matteus 5: 14—16.) Denne muren beskytter deres måte å tilbe på og deres rett til å forkynne det gode budskap om Guds rike. Hva er denne muren, og hvordan er den blitt reist?

Det blir bygd en juridisk forsvarsmur

I de fleste land kan Jehovas vitner fritt utøve sin religion, men i noen land er de blitt gjenstand for uberettigede angrep. Når deres frihet til å komme sammen eller til å forkynne fra hus til hus er blitt utfordret, har de forfulgt saken juridisk. Verden over er det blitt ført tusenvis av rettssaker der Jehovas vitner har vært involvert.a Ikke alle disse sakene er blitt vunnet. Men når lavere domstoler har avsagt dommer i deres disfavør, har de ofte anket til høyere domstoler. Hva har det ført til?

De juridiske seirer som Jehovas vitner har vunnet i mange land i vårt århundre, har skapt presedenser som Jehovas vitner med godt resultat har henvist til i senere saker. I likhet med de steinene som danner en mur, danner disse gunstige domsavgjørelsene en juridisk forsvarsmur. Fra toppen av denne muren har Jehovas vitner fortsatt å kjempe for sin religionsfrihet.

Tenk på den avgjørelsen som De forente staters høyesterett traff i saken Murdock v. Commonwealth of Pennsylvania 3. mai 1943. Følgende spørsmål var reist: Måtte Jehovas vitner betale en avgift for å få distribuere sin litteratur? De fastholdt at det ikke kunne kreves av dem. Deres forkynnelsesarbeid er ikke — og har aldri vært — av kommersiell art. Deres mål er ikke å tjene penger, men å forkynne det gode budskap. (Matteus 10: 8; 2. Korinter 2: 17) I Murdock-saken var retten enig med Jehovas vitner og anså det for å være i strid med grunnloven å kreve at noen betalte en avgift for å få lov til å distribuere religiøs litteratur.b Denne avgjørelsen skapte en viktig presedens, og Jehovas vitner har med godt resultat henvist til den i mange saker siden den gang. Denne saken har vist seg å være en solid stein i den juridiske forsvarsmuren.

Slike saker har gjort mye for å beskytte religionsfriheten for alle mennesker. University of Cincinnati Law Review sa om Jehovas vitners andel i å forsvare borgerrettighetene i USA: «Jehovas vitner har i høy grad påvirket utviklingen av grunnloven, spesielt ved å utvide grensene for beskyttelse av tale- og religionsfriheten.»

Muren forsterkes

Hver eneste juridiske seier gjør muren sterkere. La oss se på noen av de domsavgjørelsene som ble truffet i 1990-årene, og som har gagnet Jehovas vitner og alle andre som elsker frihet, verden over.

Hellas. Den 25. mai 1993 stadfestet Den europeiske menneskerettighetsdomstol en gresk borgers rett til å lære andre om det han tror på. Saken gjaldt Minos Kokkinakis, som da var 84 år gammel. Som et av Jehovas vitner var Kokkinakis blitt arrestert over 60 ganger siden 1938. Han var blitt nødt til å møte for greske domstoler 18 ganger og hadde tilbrakt mer enn 6 år i fengsel. Han ble som regel dømt på grunnlag av en gresk lov fra 1930-årene som forbyr proselyttmakeri — en lov som førte til at det ble foretatt nesten 20 000 arrestasjoner av Jehovas vitner fra 1938 til 1992. Den europeiske menneskerettighetsdomstol fastslo at den greske regjering hadde krenket Kokkinakis’ religionsfrihet, og tilkjente ham en erstatningssum som tilsvarer 100 000 kroner. I sin avgjørelse slo retten fast at Jehovas vitner absolutt er en «kjent religion». — Se Vakttårnet for 1. september 1993, sidene 27—31.

Mexico. Den 16. juli 1992 ble det tatt et stort skritt med hensyn til å forsvare religionsfriheten i Mexico. Den dagen trådte loven om trossamfunn og religionsutøvelse i kraft. Gjennom denne loven kan en religiøs gruppe bli juridisk anerkjent som religiøs institusjon ved å registrere seg i samsvar med lovens krav. Tidligere hadde Jehovas vitner i likhet med andre religionssamfunn i landet, eksistert de facto, men uten å ha noen juridisk status. Den 13. april 1993 søkte Jehovas vitner om å bli registrert. Og den 7. mai 1993 ble de lovformelig registrert som La Torre del Vigía, A. R., og Los Testigos de Jehová en México, A. R., som begge er religiøse foreninger. — Se Våkn opp! for 22. juli 1994, sidene 12—14.

Brasil. I november 1990 gav trygdeverket Selskapets avdelingskontor der i landet beskjed om at de som tjente på Betel (som Jehovas vitners avdelingskontorer kalles), ikke lenger ville bli betraktet som Ordets tjenere, men nå ville komme inn under landets lover for ansatte arbeidere. Jehovas vitner anket avgjørelsen. Den 7. juni 1996 kom juridiske rådgivere i justisdepartementet med en erklæring hvor de slo fast at medlemmene av Betel-familien fremdeles skulle betraktes som medlemmer av en lovlig religiøs orden og ikke som ikke-religiøse arbeidere.

Japan. Den 8. mars 1996 avgav høyesterett i Japan en kjennelse i spørsmålet om utdannelse og religionsfrihet som er til gagn for alle i Japan. Retten slo enstemmig fast at Kobe kommunale tekniske høyskole handlet i strid med loven da den utviste Kunihito Kobayashi fordi han nektet å delta i forskjellige former for kampsport. Dette var første gang at høyesterett tok en avgjørelse på grunnlag av den religionsfriheten som den japanske grunnloven garanterer. Dette unge vitnet for Jehova fulgte sin samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen. Han så det slik at det å få opplæring i kampsport ikke ville være i harmoni med bibelske prinsipper, for eksempel det prinsippet vi finner i Jesaja 2: 4: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig.» Rettens avgjørelse skapte presedens for framtidige saker. — Se Vakttårnet for 1. november 1996, sidene 19—21.

Den 9. februar 1998 traff en høyere domstol i Tokyo en annen historisk avgjørelse, som fastslo at Misae Takeda, et av Jehovas vitner, hadde rett til å nekte medisinsk behandling som ikke er i harmoni med Bibelens befaling om å ’avholde seg fra blod’. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Denne saken er blitt appellert til høyesterett, og det gjenstår å se om avgjørelsen vil bli opprettholdt.

Filippinene. Høyesterett på Filippinene avsa den 1. mars 1993 en enstemmig dom til fordel for Jehovas vitner i en sak der unge Jehovas vitner var blitt utvist fra skolen fordi de respektfullt nektet å hilse flagget.

Hver eneste domsavgjørelse er som nok en stein som forsterker den juridiske muren som beskytter de rettigheter som ikke bare Jehovas vitner, men alle mennesker, har.

Muren sikres

Jehovas vitner er lovformelig registrert i 153 land og øysamfunn og nyter med rette stor frihet i likhet med andre kjente religionssamfunn. Etter flere tiår med forfølgelse og forbud i Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen er Jehovas vitner nå juridisk anerkjent i slike land som Albania, Hviterussland, Tsjekkia, Georgia, Ungarn, Kasakhstan, Kirgisistan, Romania og Slovakia. Men i enkelte land, deriblant i noen vesteuropeiske land som har godt etablerte rettssystemer, er Jehovas vitners rettigheter blitt alvorlig truet eller undertrykt. Motstandere prøver aktivt å ’forårsake vanskeligheter ved forordninger’. (Salme 94: 20) Hvordan reagerer Jehovas vitner på det?c

Jehovas vitner ønsker å samarbeide med enhver regjering, men de ønsker også å gjøre bruk av sin rett til å utøve sin gudsdyrkelse. De er overbevist om at de lover eller domsavgjørelser som forbyr dem å adlyde Guds bud — deriblant påbudet om å forkynne det gode budskap — er ugyldige. (Markus 13: 10) Hvis de ikke kan få i stand en minnelig overenskomst, går de offensivt til verks på den juridiske arenaen og gjør bruk av de muligheter til å anke som det er nødvendig å gjøre bruk av for å verne om sin gudgitte rett til å utøve sin gudsdyrkelse. Jehovas vitner har full tillit til Guds løfte: «Ikke noe som helst våpen som blir formet mot deg, skal ha framgang.» — Jesaja 54: 17.

[Fotnoter]

[Ramme på side 21]

Jehovas vitners rettigheter forsvares

Den forfølgelse Jehovas vitner er blitt utsatt for, har ført til at de er blitt slept fram for dommere og andre myndighetspersoner over hele verden. (Lukas 21: 12, 13) Jehovas vitner har ikke spart seg noen anstrengelser for å forsvare sine juridiske rettigheter. Seirer i rettssaker i mange land har hjulpet dem til å verne om sine rettigheter, deriblant retten til

◻ å kunne forkynne fra hus til hus uten å ha de begrensninger som legges på selgere — Murdock v. Commonwealth of Pennsylvania, De forente staters høyesterett (1943); Kokkinakis v. Greece, Den europeiske menneskerettighetsdomstol (1993)

◻ fritt å kunne komme sammen for å tilbe — Manoussakis and Others v. Greece, Den europeiske menneskerettighetsdomstol (1996)

◻ å bestemme hvordan de kan vise respekt for en nasjons flagg eller emblem, og samtidig ta hensyn til sin samvittighet — West Virginia State Board of Education v. Barnette, De forente staters høyesterett (1943); Filippinenes høyesterett (1993); Indias høyesterett (1986)

◻ å nekte å utføre militærtjeneste, som strider mot deres kristne samvittighet — Georgiadis v. Greece, Den europeiske menneskerettighetsdomstol (1997)

◻ å velge behandlingsmåter og medisiner som de kan benytte seg av uten å krenke sin samvittighet — Malette v. Shulman, Ontario, Canada, ankedomstol (1990); Watch Tower v. E.L.A., høyesterett, San Juan, Puerto Rico (1995); Fosmire v. Nicoleau, New York, USA, ankedomstol (1990)

◻ å oppdra sine barn i samsvar med sin bibelske tro, også når deres tro blir dratt i tvil i barnefordelingssaker — St-Laurent v. Soucy, Canadas høyesterett (1997); Hoffmann v. Austria, Den europeiske menneskerettighetsdomstol (1993)

◻ å kunne ha og gjøre bruk av registrerte selskaper som får de samme skattefritak som andre kjente religioners selskaper får — People v. Haring, New York, USA, ankedomstol (1960)

◻ å få den samme gunstige skattemessige behandlingen av dem som er utnevnt til å utføre spesiell heltidstjeneste, som det andre religionssamfunn får når det gjelder sine heltidsansatte arbeidere — trygdeverket i Brasil (1996)

[Bilde på side 20]

Minos Kokkinakis og hans kone

[Bilde på side 20]

Kunihito Kobayashi

[Bilderettigheter på side 19]

The Complete Encyclopedia of Illustration/J.G. Heck