Gode råd mot stress

«Vær ... aldri bekymret for morgendagen, for den vil ha sine egne bekymringer.» – MATTEUS 6:34.

Hva det betyr: Daglige bekymringer er en del av livet. Men ikke gjør dagens bekymringer større ved å legge til morgendagens bekymringer. Prøv å ta én dag om gangen.

• Stress kan føre til bekymringer. Så husk dette: For det første må vi være klar over at noen former for stress er uunngåelige. Å bekymre seg for ting man ikke kan gjøre noe med, øker stresset. For det andre må vi ha i tankene at det ofte ikke går slik vi først frykter.

«Visdommen ovenfra er ... rimelig.» – JAKOB 3:17.

Hva det betyr: Ikke vær perfeksjonist. Unngå å stille urealistisk høye krav til deg selv eller andre.

• Vær beskjeden, still rimelige krav og vær klar over både dine egne og andres begrensninger. Når du gjør dette, vil både du og de du har rundt deg, være mindre stresset, og det vil være lettere for alle å oppnå gode resultater. Ha dessuten humoristisk sans. Når du ler – selv når noe går galt – blir du mindre anspent og kommer i bedre humør.

«Den forstandige bevarer roen.» – ORDSPRÅKENE 17:27.

Hva det betyr: Negative følelser kan gjøre det vanskeligere å tenke klart, så prøv å bevare roen.

• Finn ut hva som stresser deg, og legg merke til hvordan du reagerer. Når du føler deg stresset, så vær oppmerksom på hva du tenker og føler, og hvordan du oppfører deg. Kanskje du også kan skrive dette ned. Ved å være mer bevisst på hvordan du reagerer på stress, kan du klare å takle det på en bedre måte. Tenk også over om du kan fjerne stressfaktorer fra livet ditt. Hvis det er urealistisk å få til det, så se etter måter å redusere virkningene av dem på, kanskje ved å utføre oppgavene dine på en mer effektiv måte eller ved å gjøre bedre bruk av tiden din.

• Prøv å se ting i et annet lys. Det som stresser deg, stresser kanskje ikke en annen. Forskjellen kan ligge i hvordan man ser på ting. Tenk over disse tre forslagene:

  1. Ikke vær rask med å gå ut fra at andre har dårlige motiver. Det kan være at noen stiller seg foran deg i en kø. Hvis du tenker at det skyldes frekkhet, kan det være at du blir opprørt. Men hva om du i stedet tenker at motivet var godt? Kanskje du har rett!

  2. Gjør det beste ut av situasjonen. Å vente lenge på et legekontor eller en flyplass blir mindre stressende hvis du utnytter tiden ved å lese, komme à jour med arbeid som må gjøres, eller se igjennom e-post.

  3. Se det store bildet. Spør deg selv: «Kommer dette til å være et stort problem i morgen eller neste uke?» Skill mellom små og kortvarige problemer og mer alvorlige problemer.

«La alt skje sømmelig og med orden.» – 1. KORINTER 14:40.

Hva det betyr: Prøv å holde orden i livet ditt.

• Vi liker å ha en viss orden i livet. Noe som kan bidra til uorden – og stress – er det å utsette ting, for det kan føre til en voksende liste med uferdige oppgaver. Kanskje du kan prøve disse to forslagene:

  1. Lag en realistisk timeplan, og hold deg til den.

  2. Finn ut hva som får deg til å utsette ting, og gjør noe med det.

«En håndfull hvile er bedre enn å ha begge hendene fulle av hardt arbeid og jag etter vind.» – FORKYNNEREN 4:6.

Hva det betyr: Arbeidsnarkomane kan frata seg selv de fordelene det gir å ha «begge hendene fulle av hardt arbeid». De har kanskje ikke tid eller krefter igjen til å glede seg over det de har arbeidet for.

• Ha et realistisk syn på arbeid og penger. Mer penger betyr ikke mer lykke eller mindre stress. Det kan faktisk være stikk motsatt. «Den rikes overflod lar ham ikke sove», står det i Forkynneren 5:12. Så prøv å ikke leve over evne.

• Sett av tid til å slappe av. Du stresser ned når du gjør ting du liker. Men passiv avkobling, for eksempel tv-titting, hjelper kanskje ikke.

• Hold teknologi på rette plass. Unngå å sjekke e-post, tekstmeldinger eller sosiale medier hele tiden. Ikke sjekk arbeidsrelatert e-post utenom arbeidstiden med mindre omstendighetene krever det.

«Fysisk trening er nyttig.» – 1. TIMOTEUS 4:8.

Hva det betyr: Regelmessig trening gir bedre helse.

• Ha sunne vaner. Fysisk aktivitet kan få deg i bedre humør og forbedre kroppens reaksjon på stress. Spis næringsrik mat, og prøv å ikke hoppe over måltider. Sørg for å få nok hvile.

• Unngå skadelige «løsninger» på stress, for eksempel røyking eller misbruk av alkohol og medikamenter. I det lange løp er dette noe som øker stressnivået, kanskje ved å ødelegge helsen din eller gi deg økonomiske problemer.

• Oppsøk lege hvis du føler at stressnivået blir for høyt. Å få profesjonell hjelp er ikke et nederlag.

«Forsikre dere om hva som er viktigst.» – FILIPPERNE 1:10.

Hva det betyr: Vurder hvordan du skal prioritere.

• Ranger oppgavene dine etter hvor viktige de er. Det vil hjelpe deg til å fokusere på de viktigere oppgavene og til å finne ut hvilke oppgaver du kan utsette, delegere til andre eller til og med se bort fra.

• Skriv ned hvordan du bruker tiden i løpet av en uke. Se så etter måter du kan gjøre bedre bruk av tiden på. Jo mer kontroll du har, desto mindre press vil du føle.

• Sett av tid til å ta det med ro innimellom. Selv korte pauser kan gi deg nye krefter og redusere stress.

«Bekymring gjør hjertet nedtrykt, men et godt ord får det til å glede seg.» – ORDSPRÅKENE 12:25.

Hva det betyr: Vennlige og omtenksomme ord fra andre kan få deg i bedre humør.

• Snakk med en som er forståelsesfull. En fortrolig venn kan hjelpe deg til å se annerledes på situasjonen eller til og med finne en løsning du ikke har tenkt på. Og bare det at du betror deg til noen, kan få deg til å føle deg bedre.

• Spør om hjelp. Kan du delegere en oppgave til en annen eller finne en å dele arbeidsbyrden med?

• Hvis en kollega stresser deg, så se om du kan gjøre noe med situasjonen. Kan du for eksempel på en vennlig og taktfull måte fortelle kollegaen hvordan han eller hun virker på deg? (Ordspråkene 17:27) Hvis det ikke hjelper, kan du da bruke mindre tid sammen med ham eller henne?

«Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» – MATTEUS 5:3.

Hva det betyr: Vi mennesker trenger mer enn mat, klær og husly. Vi har et åndelig behov. For at vi skal være lykkelige, må vi være klar over dette behovet og gjøre noe for å dekke det.

• Bønn kan være til stor hjelp. Gud sier at du kan ‘kaste alle dine bekymringer på ham, for han har omsorg for deg’. (1. Peter 5:7) Bønn og det å tenke på oppbyggende ting kan gi deg dyp indre fred. – Filipperne 4:6, 7.

• Les noe som er åndelig oppløftende. De prinsippene som blir drøftet i dette bladet, kommer fra Bibelen, som ble skrevet for å dekke vårt åndelige behov. De gir oss også «praktisk visdom og tenkeevne». (Ordspråkene 3:21) Kan du ha som mål å lese Bibelen? Ordspråksboken er et fint sted å begynne.