LEKSJON 1
Nøyaktig opplesning
BIBELEN sier at det er Guds vilje at alle slags mennesker skal «komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Tim. 2: 4) Når vi leser høyt fra Bibelen, bør vi derfor ønske å formidle nøyaktig kunnskap, noe som bør virke inn på hvordan vi leser.
Evnen til å lese høyt fra Bibelen og fra publikasjoner som forklarer Bibelen, er viktig for både unge og gamle. Som vitner for Jehova har vi et ansvar for å gjøre andre kjent med Jehova og hans veier. Det innebærer ofte at vi leser høyt for enkeltpersoner eller små grupper. Vi leser også høyt i familiekretsen. På den teokratiske tjenesteskolen kan brødre og søstre, unge og gamle, få råd om hvordan de kan forbedre sin høytlesning.
Opplesning fra Bibelen, enten det er for enkeltpersoner eller for en menighet, er noe vi må ta alvorlig. Bibelen er inspirert av Gud. Hans ord er dessuten «levende og utfolder kraft . . . og kan skjelne hjertets tanker og hensikter». (Hebr. 4: 12) Bibelen inneholder uvurderlig kunnskap som vi ikke kan få fra noen annen kilde. Den hjelper oss til å lære den eneste sanne Gud å kjenne og komme i et godt forhold til ham, og den hjelper oss til å mestre livets problemer. Den forklarer hvordan vi kan oppnå evig liv i Guds nye verden. Vi bør derfor ha som mål å lese høyt fra Bibelen på best mulig måte. — Sal. 119: 140; Jer. 26: 2.
Hvordan du kan lese nøyaktig. Virkningsfull opplesning omfatter mye, men første skritt er å lære seg å lese nøyaktig. Det vil si at en bestreber seg på å lese akkurat det som står på trykk. Pass på at du ikke hopper over ord, sløyfer endelser av ord eller leser ord feil fordi de ligner på andre ord.
For å lese ord riktig trenger du å forstå sammenhengen. Det krever grundig forberedelse. Når du lærer deg å flytte blikket litt lenger fram i teksten så du får tanken klart for deg, blir du etter hvert flinkere til å lese nøyaktig.
Skilletegn og diakritiske tegn er viktige elementer i skriftspråket. Skilletegn kan angi hvor det skal være pause, hvor lang pausen skal være, og kanskje hva slags intonasjon, eller setningsmelodi, en skal bruke. På noen språk kan det å unnlate å forandre intonasjonen når skilletegnene krever det, forandre et spørsmål til et utsagn eller fullstendig forandre meningen. Noen ganger har selvfølgelig skilletegnene en rent grammatisk funksjon. På mange språk er det umulig å lese nøyaktig hvis en ikke tar hensyn til de diakritiske tegnene — både de som er skrevet, og de som er underforstått ut fra sammenhengen. Et diakritisk tegn er et lite tegn som føyes til en bokstav for å markere en annen uttale enn ellers. Legg for eksempel merke til forskjellen mellom «alle» og «allé» og mellom «for» og «fôr». Gjør deg kjent med hvordan skilletegn og diakritiske tegn brukes på norsk. Det er en hjelp til å kunne lese på en meningsfylt måte. Husk at du bør ha som mål å formidle tanker, ikke bare å lese opp ord.
Hvis du skal utvikle evnen til å lese nøyaktig, trenger du å øve deg. Les bare ett avsnitt, og les det så om og om igjen inntil du kan lese det uten å gjøre noen feil. Gå så videre til neste avsnitt. Prøv til slutt å lese flere sider uten å hoppe over eller å gjenta noen ord eller å lese noen ord feil. Etter at du har gjort dette, kan du be en annen om å høre på mens du leser høyt, og få ham til å påpeke eventuelle feil.
I noen deler av verden kan personer med dårlig syn mangle briller, slik at det er vanskelig for dem å lese. Et annet problem kan være dårlig belysning. Hvis det er mulig å gjøre noe med slike ting, blir leseferdighetene utvilsomt bedre.
Med tiden kan brødre som leser godt, bli bedt om å lese opp det stoffet som blir gjennomgått på menighetsbokstudiet og Vakttårn-studiet. Men for å utføre en slik oppgave på en god måte kreves det mer enn bare å kunne uttale ordene riktig. For å bli en dyktig oppleser i menigheten må du utvikle gode vaner i forbindelse med din personlige lesning. Du må blant annet være klar over at hvert ord i en setning har sin funksjon. Du kan ikke overse noen av dem og likevel få et klart bilde av hva som blir sagt. Hvis du leser ord feil, også når du leser for deg selv, blir meningen i setningen fordreid. Feillesning kan komme av at en ikke tar hensyn til de diakritiske tegnene eller den sammenhengen ordene blir brukt i. Gå inn for å forstå hva hvert ord betyr i den sammenhengen der det forekommer. Tenk også over hvordan skilletegnene virker inn på meningen i setningen. Husk at tanker vanligvis blir uttrykt gjennom grupper av ord. Under høytlesning bør du ta hensyn til det og lese ordgrupper — fraser og setninger — i stedet for ett og ett ord. Når du har en klar forståelse av det du leser, har du tatt et viktig skritt på veien mot å kunne formidle nøyaktig kunnskap til andre gjennom opplesning.
Det var til en erfaren kristen eldste at apostelen Paulus skrev: «Fortsett flittig å ta deg av opplesning.» (1. Tim. 4: 13) Dette er opplagt et område der vi alle kan gjøre forbedringer.