Lærerikt for tilhørerne

HVIS en tale skal være lærerik for tilhørerne, må du gjøre mer enn å snakke om et verdifullt emne. Spør deg selv: «Hvorfor trenger disse tilhørerne å høre en redegjørelse for dette emnet? Hva skal jeg si for å få tilhørerne til å føle at de virkelig har hatt utbytte av drøftelsen?»

Hvis du får et elevoppdrag på skolen som går ut på at du skal demonstrere hvordan en kan forkynne for en annen, er det den som spiller rollen som beboer, som er tilhøreren. I andre tilfeller snakker du kanskje til menigheten som et hele.

Hva tilhørerne vet fra før. Spør deg selv: «Hva vet tilhørerne om dette emnet?» Det bør avgjøre hvordan du legger opp talen. Hvis du taler til en menighet der det er mange modne kristne, bør du ikke nøye deg med å repetere elementære ting, som de fleste av dem kjenner fra før. Bygg videre på disse grunnleggende sannhetene. Men hvis det også er mange nyinteresserte til stede, bør du selvfølgelig ta hensyn til begge gruppenes behov.

Ta hensyn til hvor mye tilhørerne vet fra før, for å avgjøre hvor fort du skal gå fram. Hvis du tar med noen opplysninger som de fleste antagelig kjenner til, kan du gå ganske fort fram. Men bruk mer tid når du redegjør for tanker som kan være nye for flertallet av tilhørerne, så de kan få dem med seg.

Hva som er lærerikt. For å formidle lærerikt stoff behøver en ikke alltid å ha noe nytt å si. Noen talere har en egen evne til å redegjøre for visse velkjente sannheter på en så enkel måte at mange i forsamlingen forstår dem fullt ut for første gang.

I felttjenesten er det ikke nok å trekke fram en nyhetsmelding for å vise at vi lever i de siste dager. Bruk Bibelen for å få fram betydningen av det som har skjedd. Da blir drøftelsen virkelig lærerik for beboeren. Når du kommer inn på et trekk ved naturlovene eller plante- eller dyrelivet, bør ikke hensikten bare være å peke på et eller annet fascinerende vitenskapelig faktum som beboeren aldri har hørt om før. Du bør heller være opptatt av å sammenholde ting i naturen med uttalelser i Bibelen for å vise at det finnes en Skaper som bryr seg om oss. Ved å gjøre det hjelper du beboeren til å se tingene i et nytt perspektiv.

Det kan være en utfordring å drøfte et emne som tilhørerne har hørt redegjørelser for mange ganger før. Men for å være dyktig til å undervise må du lære hvordan du kan gjøre dette på en virkningsfull måte. Hva er det som skal til?

Det hjelper å foreta undersøkelser. I stedet for bare å ta med det stoffet som umiddelbart dukker opp i tankene, kan du bruke de hjelpemidlene som er beskrevet på sidene 33 til 38. Merk deg de forslagene som blir gitt der med hensyn til hvilke mål du bør gå inn for å nå. Når du foretar undersøkelser, oppdager du kanskje at en lite kjent historisk hendelse har direkte tilknytning til emnet ditt. Eller du kommer kanskje over en uttalelse i den senere tids nyheter som kan illustrere det punktet du har tenkt å drøfte.

Når du gransker stoffet, kan du sette dine egne tanker i sving ved å stille slike spørsmål som hva? hvorfor? når? hvor? hvem? og hvordan? For eksempel: Hvorfor er dette sant? Hvordan kan jeg bevise det? Hvilke vanlige trosoppfatninger gjør det vanskelig for noen å forstå denne bibelske sannheten? Hvorfor er den viktig? Hvilken innvirkning bør den ha på en persons liv? Hvilket eksempel belyser fordelene ved å leve i samsvar med den? Hva åpenbarer den om Jehovas personlighet? Avhengig av hva slags stoff du skal drøfte, kan du spørre deg selv: Når skjedde dette? Hvilken praktisk anvendelse kan dette stoffet få i dag? Kanskje du også kan gi framføringen liv ved å stille og besvare noen slike spørsmål mens du holder talen.

I løpet av talen må du kanskje bruke skriftsteder som tilhørerne kjenner godt. Hvordan kan du behandle disse skriftstedene på en lærerik måte? Ikke nøy deg med å lese dem; forklar dem.

En drøftelse av et velkjent skriftsted kan bli mer lærerik hvis du deler opp skriftstedet, slik at du skiller ut ord og vendinger som har tilknytning til temaet for talen, og så forklarer disse. Tenk over hvordan du kan drøfte et slikt skriftsted som Mika 6: 8 i Ny verden-oversettelsen. Hva er «rett»? Hvem har fastsatt normen for hva som er rett? Hvordan vil du illustrere hva som menes med å «øve rett»? Eller «å elske godhet»? Hva er beskjedenhet? Hvordan vil du anvende stoffet på en eldre person? For å avgjøre hva slags stoff du faktisk skal bruke, må du selvfølgelig ta hensyn til slike faktorer som temaet, hensikten med talen, tilhørerne og den tiden du har til rådighet.

Det er ofte nyttig å komme med enkle definisjoner av forskjellige begreper. Noen får en aha-opplevelse når de lærer hva som ligger i ordet «rike» i Matteus 6: 10. Selv en som har vært kristen i mange år, kan få en klarere forståelse av hva et skriftsted faktisk sier, hvis han blir minnet om en definisjon. Det ser vi når vi leser 2. Peter 1: 5—8 og deretter definerer de forskjellige faktorene som blir nevnt i disse versene: tro, dyd, kunnskap, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig hengivenhet og kjærlighet. Når ord med delvis sammenfallende betydning blir brukt på samme sted, er det lettere for tilhørerne å skille dem fra hverandre hvis du definerer dem. Det er tilfellet med slike ord som visdom, kunnskap, skjelneevne og forstand, som blir brukt i Ordspråkene 2: 1—6.

Det kan være lærerikt for tilhørerne at du resonnerer over et skriftsted. Mange blir forundret når de får vite at Adam omtales som en levende sjel i enkelte bibeloversettelsers gjengivelse av 1. Mosebok 2: 7, og at sjeler ifølge Esekiel 18: 4 kan dø. Jesus gjorde en gang saddukeerne forundret ved å henvise til 2. Mosebok 3: 6, som de sa at de trodde på, og ved deretter å anvende dette skriftstedet på de dødes oppstandelse. — Luk. 20: 37, 38.

Noen ganger er det opplysende å peke på hvilken sammenheng et skriftsted står i, hva slags forhold som rådde da det ble skrevet, og hvem uttalelsen i skriftstedet kommer fra eller er rettet til. Fariseerne kjente godt Salme 110. Men Jesus henledet deres oppmerksomhet på en viktig detalj i det første verset. Han spurte: «’Hva mener dere om Kristus? Hvis sønn er han?’ De sa til ham: ’Davids.’ Han sa til dem: ’Hvordan har det seg da at David under inspirasjon kaller ham «Herre», idet han sier: «Jehova sa til min Herre: ’Sitt ved min høyre hånd inntil jeg legger dine fiender under dine føtter’»? Når altså David kaller ham «Herre», hvordan er han da hans sønn?’» (Matt. 22: 41—45) Når du resonnerer ut fra Skriftene på samme måte som Jesus gjorde, hjelper du folk til å lese Guds Ord grundigere.

Når en taler nevner tidspunktet for nedskrivningen av en bibelsk bok eller for en bestemt hendelse, bør han også beskrive de forholdene som rådde på den tiden. Det gjør at tilhørerne får en klarere forståelse av hvilken betydning boken eller hendelsen har.

Sammenligninger kan gjøre en tale mer lærerik. Du kan påvise kontrasten mellom en utbredt oppfatning og det Bibelen sier om det samme emnet. Eller du kan sammenligne to parallelle bibelske beretninger. Er det noen forskjeller? I så fall hvorfor? Hva lærer vi av dem? På denne måten kan du hjelpe tilhørerne til å se emnet i et nytt perspektiv.

Hvis du får i oppgave å drøfte et trekk ved den kristne tjeneste, kan du gjøre talen mer lærerik ved først å gi en oversikt over stoffet. Drøft hva som må gjøres, hvorfor det må gjøres, og hvilken sammenheng det har med våre overordnede mål som Jehovas vitner. Forklar deretter hvor, når og hvordan virksomheten kan utføres.

Hva om en tale krever at du drøfter noen av «Guds dype ting»? (1. Kor. 2: 10) Hvis du begynner med å beskrive og forklare visse grunnleggende trekk ved emnet, er det lettere å forstå detaljene. Og hvis du avslutter med å gi et sammendrag av stoffet, er det mer trolig at tilhørerne sitter igjen med den tilfredsstillende følelsen av at de virkelig har lært noe.

Veiledning angående kristen livsførsel. Det er særlig nyttig for tilhørerne at du hjelper dem til å se hvordan stoffet i talen angår dem personlig. Når du gransker skriftstedene i det tildelte stoffet, så spør deg selv: «Hvorfor er disse opplysningene blitt bevart i Bibelen fram til vår tid?» (Rom. 15: 4; 1. Kor. 10: 11) Ta for deg forskjellige situasjoner i livet som tilhørerne står overfor. Tenk over selve situasjonene i lys av Bibelens veiledning og prinsipper. Resonner ut fra Bibelen i løpet av talen for å vise hvordan den kan hjelpe oss til å takle slike situasjoner på en fornuftig måte. Unngå å servere alminneligheter. Drøft konkrete holdninger og handlinger.

Prøv i første omgang å anvende ett eller to av de ovenstående forslagene når du utarbeider en tale. Etter hvert som du får øvelse, kan du anvende flere av dem. Med tiden vil du erfare at tilhørerne ser fram til talene dine, fordi de har tillit til at de får høre noe som de virkelig har nytte av.