HOBAB

(Họbab) [muligens: elsket].

Moses’ svoger; sønn av Re’uel (Jetro), en midjanitt av kenittenes stamme. (4Mo 10: 29; 2Mo 3: 1; Dom 1: 16) Da israelittene skulle bryte opp fra området omkring Sinai-fjellet og dra til det lovte land, bad Moses Hobab, som var kjent i området, om å bli med dem og tjene som «øyne» for dem, det vil si være veiviser for dem. Hobab sa først nei, men det later til at han likevel drog med dem, for hans etterkommere, kenittene, bosatte seg i Juda-ødemarken, sør for Arad, og som det framgår av den bibelske beretningen, bodde de fortsatt i dette området på Sauls og Davids tid. – 4Mo 10: 29–32; Dom 1: 16; 1Sa 15: 6; 27: 10; 30: 26, 29.

I Dommerne 4: 11 blir imidlertid Hobab i den massoretiske tekst omtalt som Moses’ svigerfar. (NV, MMM, Yg, Ro, Da, JP, Mo, AT) To forskjellige personer, både Moses’ svigerfar og hans svoger, kan således ha båret navnet Hobab. At dette ikke kan utelukkes, framgår av at Moses’ svigerfar blir omtalt ved mer enn ett navn. – Jf. 2Mo 2: 16–22; 3: 1.

Hvis det på den annen side bare var Re’uels sønn, altså Moses’ svoger, som het Hobab, må det at Hobab blir omtalt som Moses’ svigerfar, bety at han ble ansett for å representere sin far, Re’uel, som i så tilfelle sannsynligvis var død på det tidspunktet. – Se JETRO; KENITTER.