Hvis du forbereder deg godt til felttjenesten, vil du sannsynligvis føle deg mindre nervøs når du snakker med andre. Jesus hjalp disiplene sine til å forberede seg før han sendte dem ut. (Luk 10:1–11) Fordi de brukte det Jesus hadde lært dem, følte de dyp glede over det de klarte å gjøre. Hvordan kan vi forberede oss til felttjenesten? Vi kan tenke over hvordan vi kan forklare sannheten med våre egne ord og på en måte som er naturlig for oss. Det er også bra å tenke over to eller tre vanlige innvendinger folk i distriktet har, og hvordan vi kan svare på dem. Og så, når vi snakker med folk, kan vi prøve å slappe av, smile og være vennlige. w24.04 16 avsn. 6–7

Den viktigste grunnen til at vi forkynner det gode budskap, er at vi elsker Jehova Gud og hans hellige navn. Vi ser på forkynnelsen som en måte vi kan lovprise Gud på. Vi er helt enige i at Jehova er verdig til å få herlighet, ære og makt fra sine lojale tilbedere. Vi gir ham herlighet og ære når vi forteller andre om de tydelige bevisene for at han er Skaperen og har gitt oss livet. Vi gir ham makt – vår makt, eller styrke – når vi bruker så mye som mulig av tiden vår, kreftene våre og ressursene våre i forkynnelsen. (Matt 6:33; Luk 13:24; Kol 3:23) Kort sagt: Vi elsker Gud, og vi elsker å snakke med andre om Gud. Noe av det vi har lyst til å fortelle dem om, er navnet hans og de flotte egenskapene hans. w24.05 17 avsn. 11

Jehova gir oss indre fred og et godt liv nå, og han vil gi oss evig liv i framtiden. Vi kan stole på at Jehova både ønsker å belønne oss og har makt til å gjøre det. Og på grunn av det ønsker vi å gi ham vårt beste, akkurat som tjenerne hans alltid har gjort. En av dem var Timoteus. (Hebr 6:10–12) Han hadde sterk tro på at den levende Gud. (1. Tim 4:10) Så han hadde god grunn til å arbeide hardt for Jehova og andre. Apostelen Paulus oppmuntret ham til å bli en bedre lærer i forkynnelsen og i menigheten. Og han ba ham om å være et godt eksempel for andre kristne, både unge og gamle. Timoteus fikk også noen vanskelige oppgaver, blant annet å gi streng, men kjærlig veiledning til dem som trengte det. (1. Tim 4:11–16; 2. Tim 4:1–5) Og Timoteus kunne være sikker på at Jehova ville belønne ham for det. – Rom 2:6, 7. w24.06 22–23 avsn. 10–11