Jesaja

44 Og hør nå, Jakob, min tjener,+ og du, Israel, som jeg har utvalgt.+ 2 Dette er hva Jehova har sagt, han som har dannet deg+ og formet deg,+ han som har fortsatt å hjelpe deg helt fra mors liv av:*+ ’Vær ikke redd,+ min tjener Jakob, og du, Jẹsjurun,*+ som jeg har utvalgt. 3 For jeg skal utøse vann over den tørste+ og sildrende bekker over det tørre sted.+ Jeg skal utøse min ånd over din ætt*+ og min velsignelse over dine etterkommere. 4 Og de skal visselig skyte opp som blant det grønne gress,+ som popler+ ved vanngrøftene. 5 Den ene skal si: «Jeg tilhører Jehova.»+ Og den andre skal kalle seg med Jakobs navn,+ og en annen skal skrive på sin hånd: «Tilhører Jehova.»* Og med Israels navn skal en benevne seg.’+

6 Dette er hva Jehova har sagt, Israels Konge+ og hans Gjenkjøper,+ hærstyrkenes Jehova: ’Jeg er den første, og jeg er den siste,+ og foruten meg er det ingen Gud.*+ 7 Og hvem er lik meg?+ La ham rope ut,* så han kan fortelle det og legge det fram for meg.+ Fra den gang jeg innsatte folket fra fordums tid+ — la dem på sin side fortelle om både de kommende ting og de ting som skal inntreffe. 8 FØL ikke redsel og bli ikke lamslått.+ Har jeg ikke helt siden den tiden latt hver enkelt av dere høre det og forkynt det?+ Og dere er mine vitner.+ Finnes det en Gud* foruten meg?+ Nei, det finnes ingen Klippe.*+ Jeg har ikke anerkjent* noen.’»

9 De som former det utskårne bildet, er alle noe uvirkelig,+ og deres yndlinger* vil ikke være til noe gagn;+ og som deres vitner* ser de ingenting og vet de ingenting,+ for at de kan bli til skamme.+ 10 Hvem har formet en gud* eller støpt noe som bare er et støpt bilde?+ Helt gagnløst har det vært.+ 11 Se, alle hans partnere skal bli til skamme,+ og kunsthåndverkerne hører til blant mennesker av jord.* De kommer alle til å samle seg.+ De kommer til å stå stille. De skal føle redsel. De skal på samme tid bli til skamme.+

12 Den som arbeider i jern med et skjæreverktøy, han har arbeidet på det ved hjelp av kullene; og med hamrene går han i gang med å forme det, og han fortsetter å arbeide på det med sin kraftige arm.+ Han er også blitt sulten, og derfor uten kraft. Han har ikke drukket vann; derfor blir han trett.

13 Den som arbeider i tre, han har strakt ut målesnoren; han merker det opp med rødt kritt; han bearbeider det med en treskraper; og med en passer fortsetter han å merke det opp, og etter hvert lager han det til som bildet av en mann,*+ likt menneskers* skjønnhet, til å bo i et hus.+

14 Det er en som arbeider med å hogge ned sedrer; og han tar et bestemt treslag, ja et stort tre, og han lar det vokse seg sterkt for seg blant trærne i skogen.+ Han plantet et laurbærtre, og øsregnet gjør at det blir stort. 15 Og det er blitt noe som mennesket* kan holde en ild brennende med. Han tar derfor noe av det for å varme seg. Ja, han gjør opp ild og baker brød. Han arbeider også på en gud* som han kan bøye seg for.+ Han har gjort det til et utskåret bilde,+ og han kaster seg ned for det. 16 Halvparten av det* brenner han i virkeligheten opp i ild. Med halvparten av det steker han kjøttet godt, det som han spiser, og han blir mett. Han varmer seg også og sier: «Ah! Jeg har varmet meg. Jeg har sett ildskjæret.» 17 Men resten av det gjør han faktisk til en gud, til sitt utskårne bilde. Han kaster seg ned for det og bøyer seg og ber til det og sier: «Utfri meg, for du er min gud.»+

18 De har ikke fått viten,+ og de forstår ikke,+ for deres øyne er blitt klint til slik at de ikke ser,+ deres hjerte slik at de ikke har innsikt.+ 19 Og ingen gjenkaller det i sitt hjerte+ eller har kunnskap eller forstand,+ slik at han sier: «Halvparten av det har jeg brent opp i ild, og over dets glødende kull har jeg også bakt brød; jeg steker kjøtt og spiser. Men skal jeg gjøre resten av det til noe som bare er en vederstyggelighet?+ Et tørt stykke ved fra et tre — skal jeg kaste meg ned for det?» 20 Han ernærer seg av aske.+ Hans hjerte, som er blitt ført bak lyset, har ført ham vill.+ Og han utfrir ikke sin sjel, og han sier heller ikke: «Er det ikke en løgn i min høyre hånd?»+

21 «Husk disse ting, Jakob,+ og du, Israel, for du er min tjener.+ Jeg har formet deg.+ Du er en tjener som tilhører meg. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.+ 22 Jeg vil utslette dine overtredelser som med en sky,+ og dine synder som med en skymasse. Vend om til meg,+ for jeg vil kjøpe deg tilbake.+

23 Rop av glede, dere himler,+ for Jehova har grepet inn!+ Rop i triumf,+ dere jordens dypeste deler!*+ Gled dere, dere fjell,+ med fryderop, du skog og alle dere trær i den! For Jehova har kjøpt Jakob tilbake, og på Israel viser han sin skjønnhet.»+

24 Dette er hva Jehova har sagt, din Gjenkjøper+ og han som formet deg fra mors liv av:* «Jeg, Jehova, gjør alt, spenner ut himlene+ alene, brer ut jorden.+ Hvem var med meg? 25 Jeg gjør tegnene til dem som farer med tomt snakk,* til intet, og jeg er den som får spåmenn til å handle vettløst;+ den som driver vismenn tilbake, og den som gjør deres kunnskap til dårskap;+ 26 den som lar sin tjeners ord gå i oppfyllelse, og den som fullbyrder sine sendebuds råd;+ den som sier om Jerusalem: ’Hun skal bli bebodd’,+ og om Judas byer: ’De skal bli gjenoppbygd,+ og hennes øde steder skal jeg reise’;+ 27 den som sier til vanndypet: ’Fordamp! Og alle dine elver skal jeg tørke ut’;+ 28 den som sier om Kỵros:*+ ’Han er min hyrde, og alt det jeg har behag i, skal han fullbyrde’;+ også når jeg sier* om Jerusalem: ’Hun skal bli gjenoppbygd’,* og om templet: ’Din grunnvoll skal bli lagt.’»+