Mika
2 «Ve dem som tenker ut det som er skadelig, og dem som praktiserer* det som er ondt, på sine senger!+ Når det blir lyst om morgenen, går de i gang med å gjøre det,+ fordi det står i deres hånds makt.+ 2 Og de har begjært marker og har satt seg i besittelse av dem,+ likeså hus og har tatt dem; og de har bedratt en sunn og sterk mann* og hans husstand,+ en mann* og hans arvelodd.+
3 Derfor, dette er hva Jehova har sagt: ’Se, mot denne slekt+ tenker jeg ut en ulykke+ som dere ikke skal fri DERES halser fra,+ for at dere ikke skal vandre hovmodig;+ for det er en ulykkens tid.+ 4 På den dagen skal en framføre et ordspråk+ om dere, og en skal i sannhet holde klage, ja klage.+ En vil måtte si: «Vi er virkelig blitt herjet!+ Mitt folks andel forandrer han.*+ Å, hvor han tar den fra meg! Den troløse tildeler han våre marker.» 5 Derfor kommer du ikke til å ha noen som kaster ut målesnoren, ved loddkasting,+ i Jehovas menighet.* 6 LA ingen ord falle.*+ De lar ord falle. De kommer ikke til å la ord falle om dette. Ydmykelser vil ikke vike.+
7 Sies det, du Jakobs hus:+ «Er Jehovas ånd* blitt misfornøyd, eller er dette hans gjerninger?»+ Gjør ikke mine ord godt+ når det gjelder den som vandrer rettskaffent?+
8 Og i går tok mitt folk til å reise seg som en fiende.+ Fra forsiden på en kledning river dere den majestetiske prydelse av, fra dem som går tillitsfullt forbi, lik dem som vender hjem fra krigen. 9 Mitt folks kvinner driver dere ut fra det hus en kvinne* har sin største glede i. Fra hennes barn tar dere min prakt,+ til uavgrenset tid.+ 10 Stå opp og gå,+ for dette er ikke et hvilested.+ Fordi hun er blitt uren,+ finner det sted en ødeleggelse; og ødeleggelsesarbeidet er smertefullt.*+ 11 Hvis en mann,* idet han har vandret ved vind* og falskhet, har talt denne løgn:+ «Jeg skal la ord falle til deg om vin og om rusdrikk», da vil han med sikkerhet også bli den som lar ord falle overfor dette folk.+
12 Jeg skal avgjort samle Jakob, alle som tilhører deg;+ jeg skal samle sammen dem som er igjen av Israel.*+ Til enhet skal jeg bringe dem, som en hjord i kveen,* som en flokk midt på sin beitemark;+ der kommer det til å larme av mennesker.’*+
13 Den som bryter igjennom, skal visselig dra opp foran dem:+ De skal i sannhet bryte igjennom. Og de skal gå gjennom en port, og de skal gå ut gjennom den.+ Og deres konge skal gå igjennom foran dem, og Jehova i spissen for dem.»+