Matteus

14 På denne tiden hørte Herodes,* landsdelsherskeren,* ryktet om Jesus+ 2 og sa til sine tjenere: «Dette er døperen Johannes. Han er blitt oppreist fra de døde, og det er derfor de kraftige gjerningene* virker i ham.»+ 3 For Herodes hadde arrestert Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herọdias, hans bror Filips hustru.+ 4 Johannes hadde nemlig gjentatte ganger sagt til ham: «Du har ikke lov til å ha henne.»+ 5 Men selv om han ønsket å drepe ham, var han redd for folkemengden, for de regnet ham som en profet.+ 6 Men da Herodes’ fødselsdag+ ble feiret, opptrådte Herọdias’ datter med dans og behaget Herodes i den grad 7 at han med en ed lovte å gi henne hva hun enn bad om.+ 8 Da sa hun, instruert av sin mor: «Gi meg her på et fat døperen Johannes’ hode.»+ 9 Selv om kongen ble bedrøvet, befalte han av hensyn til sine eder og dem som lå til bords sammen med ham, at det skulle bli gitt henne;+ 10 og han sendte bud og lot Johannes halshogge i fengselet. 11 Og hans hode ble brakt på et fat og gitt til piken, og hun brakte det til sin mor.+ 12 Til slutt kom hans disipler og fjernet liket og begravet ham,+ og de kom og fortalte det til Jesus. 13 Da Jesus hørte dette, drog han bort derfra med båt til et øde sted for å være for seg selv;+ men folkeskarene fikk høre om det og fulgte etter ham til fots fra byene.

14 Da han nå kom fram,* så han en stor folkemengde; og han følte medlidenhet+ med dem, og han leget deres syke.+ 15 Men da kvelden falt på, kom hans disipler til ham og sa: «Stedet er øde, og det er allerede sent; send folkeskarene bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg noe å spise.»+ 16 Men Jesus sa til dem: «De behøver ikke å dra; gi dere dem noe å spise.»+ 17 De sa til ham: «Vi har ikke noe annet her enn fem brød og to fisker.»+ 18 Han sa: «BRING dem hit til meg.» 19 Deretter bød han folkeskarene å legge seg ned i gresset og tok de fem brødene og de to fiskene, og idet han så opp mot himmelen, uttalte han en velsignelse,+ og da han hadde brutt brødene, delte han dem ut til disiplene, og disiplene delte dem ut til folkeskarene.+ 20 Så spiste alle og ble mette, og de samlet opp de stykkene som var blitt til overs, tolv kurver fulle.+ 21 Men de som spiste, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og små barn.+ 22 Han nødde så straks sine disipler til å gå i båten og dra i forveien for ham til den andre siden, mens han sendte folkeskarene bort.+

23 Da han omsider hadde sendt folkeskarene bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be.+ Selv om det ble sent, var han der alene. 24 Nå var båten mange hundre meter* fra land, og bølgene slo hardt mot den, for vinden stod imot dem.+ 25 Men i den fjerde nattevaktsperiode* kom han til dem, gående på sjøen.+ 26 Da disiplene fikk se ham komme gående på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et overnaturlig fenomen!»+ Og de skrek av frykt. 27 Men straks talte Jesus til dem med disse ordene: «Fatt mot, det er meg;+ frykt ikke.» 28 Peter svarte ved å si til ham: «Herre, hvis det er deg, så gi meg befaling om å komme til deg på vannet.» 29 Han sa: «Kom!» Så steg Peter ned fra båten+ og gikk på vannet og kom imot Jesus. 30 Men da han så stormen, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!» 31 Straks rakte Jesus ut hånden og grep fatt i ham og sa til ham: «Du med lite tro, hvorfor gav du etter for tvil?»+ 32 Og etter at de var kommet opp i båten, la stormen seg. 33 De som var i båten, bøyde seg da ærbødig for ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn.»+ 34 Og de kom over og kom i land i Gennẹsaret.+

35 Da mennene på stedet gjenkjente ham, sendte de bud ut i hele det omkringliggende området, og folk kom til ham med alle som var syke.+ 36 Og de begynte å bønnfalle ham om at de bare måtte få røre ved frynsen på ytterkledningen hans;+ og alle som rørte ved den, ble gjort helt friske.