Dommerne

7 Jerubbạ’al,+ det vil si Gịdeon,+ og alt folket som var med ham, stod så tidlig opp og slo leir ved Hạrod-kilden;* og Mịdjans leir var nord for ham, ved Mọre-høyden, på lavsletten. 2 Jehova sa nå til Gịdeon: «Folkene som er med deg, er for mange til at jeg kan gi Mịdjan i deres hånd.+ Kanskje ville Israel skryte+ av seg selv overfor meg og si: ’Det var min hånd som frelste meg.’+ 3 Og nå ber jeg deg: Rop ut i folkets påhør og si: ’Hvem er redd og skjelver? La ham trekke seg tilbake.’»+ Så satte Gịdeon dem på prøve.* Dermed trakk tjueto tusen av folket seg tilbake, og det var ti tusen som ble igjen.

4 Likevel sa Jehova til Gịdeon: «Det er fremdeles for mange folk.+ La dem gå ned til vannet, så jeg kan sette dem på prøve for deg der. Og det skal skje at den jeg sier dette om til deg: ’Denne skal gå med deg’, han skal gå med deg, men enhver jeg sier dette om til deg: ’Denne skal ikke gå med deg’, han skal ikke gå med.» 5 Så lot han folkene gå ned til vannet.+

Da sa Jehova til Gịdeon: «Enhver som lepjer i seg noe av vannet med tungen slik som en hund lepjer, ham skal du stille for seg, og likeså enhver som legger seg på knærne for å drikke.»+ 6 Og tallet på dem som lepjet ved å føre hånden til munnen, viste seg å være tre hundre mann. Når det gjelder hele resten av folket, så la de seg på knærne for å drikke vann.

7 Jehova sa nå til Gịdeon: «Ved de tre hundre mann som lepjet, skal jeg frelse dere, og jeg vil gi Mịdjan i din hånd.+ Men alle de andre av folket, la dem gå hver til sitt sted.» 8 Så tok de folkets proviant i sin hånd* og hornene+ deres, og alle Israels menn sendte han av sted, hver til sitt hjem;* og de tre hundre mennene beholdt han. Når det gjelder Mịdjans leir, så var den nedenfor ham på lavsletten.+

9 Og det skjedde om natten+ at Jehova sa til ham: «Stå opp og gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.+ 10 Men hvis du er redd for å gå ned, så gå du ned til leiren sammen med din tjener* Pụra.+ 11 Og du skal høre på det de kommer til å si,+ og etterpå vil dine hender i sannhet bli sterke,+ og du skal sannelig gå ned mot leiren.» Da gikk han og hans tjener Pụra ned til den ytterste gruppen av dem som var i stridsformasjon i leiren.

12 Nå lå Mịdjan og Ạmalek og alle østerlendingene+ omkring på lavsletten så tallrike som gresshopper;+ og kamelene+ deres var uten tall, så tallrike som sandkornene på havets strand. 13 Så kom Gịdeon, og se, en mann holdt på med å fortelle sin venn en drøm, og han sa videre: «Her er en drøm jeg har drømt:+ Og se, det var en rund byggbrødkake som kom rullende inn i Mịdjans leir. Så kom den til et telt og traff det så det falt,+ og den veltet det så over ende, og teltet falt sammen.» 14 Da svarte hans venn+ og sa: «Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gịdeon,+ sønn av Jọasj, en mann av Israel. Den sanne Gud+ har gitt Mịdjan og hele leiren i hans hånd.»+

15 Og det skjedde, så snart Gịdeon hørte drømmen og dens forklaring+ bli fortalt, at han begynte å tilbe.*+ Deretter vendte han tilbake til Israels leir og sa: «Stå opp,+ for Jehova har gitt Mịdjans leir i DERES hånd.» 16 Så delte han de tre hundre mennene i tre flokker og gav alle sammen horn+ i hendene og store, tomme krukker og fakler inne i de store krukkene. 17 Og han sa videre til dem: «Dere skal lære av å se på meg,* og slik skal dere gjøre. Og når jeg er kommet til utkanten av leiren, da skal det skje at slik jeg gjør, slik skal dere gjøre. 18 Når jeg har blåst i hornet, jeg og alle som er med meg, skal dere blåse i hornene dere også, rundt omkring hele leiren,+ og dere skal si: ’Jehovas+ og Gịdeons!’»*

19 Så kom Gịdeon og de hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellomste nattevakten.+ De hadde nettopp fått satt ut vaktene. Og de begynte å blåse i hornene,+ og de store vannkrukkene som de hadde i hendene, ble knust.+ 20 Da blåste de tre flokkene i hornene+ og knuste de store krukkene og tok med sin venstre hånd nytt grep om faklene og med sin høyre hånd om hornene for å blåse i dem, og de begynte å rope: «Jehovas+ sverd og Gịdeons!» 21 Hele tiden ble de stående hver på sin plass rundt omkring leiren, og hele leiren begynte å løpe og satte i å rope og tok til å flykte.+ 22 Og de tre hundre+ fortsatte å blåse i hornene,+ og Jehova begynte å vende den enes sverd mot den andre i hele leiren;+ og leiren flyktet videre helt til Bet-Sjịtta, videre mot Serẹra,* helt til utkanten av Ạbel-Mehọla+ ved Tạbbat.

23 Imens ble Israels menn kalt sammen fra Nạftali+ og Ạsjer+ og hele Manạsse,+ og de satte så etter+ Mịdjan. 24 Og Gịdeon sendte ut sendebud i hele Ẹfraims fjellområde+ og sa: «Dra ned for å møte Mịdjan og innta vannene* helt til Bet-Bạra og Jordan før dem.» Slik ble alle Ẹfraims menn kalt sammen, og de inntok så vannene+ helt til Bet-Bạra og Jordan. 25 Til slutt tok de også Mịdjans to fyrster til fange, nemlig Ọreb og Sẹ’eb;+ og de drepte så Ọreb på Ọrebs klippe,+ og de drepte Sẹ’eb ved Sẹ’ebs vinkar. Og de fortsatte å forfølge Mịdjan,+ og de brakte Ọrebs hode og Sẹ’ebs hode til Gịdeon i Jordan-området.*+