1. Mosebok

35 Etter dette sa Gud til Jakob: «Bryt opp, dra til Betel+ og bo der. Bygg et alter der for den sanne Gud, som viste seg for deg da du var på flukt fra din bror Esau.»+

2 Da sa Jakob til sin husstand og til alle som var med ham: «Kvitt dere med de fremmede gudene som finnes hos dere,+ og rens dere og skift klær. 3 La oss bryte opp og dra til Betel. Der skal jeg bygge et alter for den sanne Gud, som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som har vært med meg overalt hvor jeg har dratt.»*+ 4 Så ga de Jakob alle de fremmede gudene de hadde, og ringene de hadde i ørene, og Jakob gravde dem ned* under det store treet som sto like ved Sikem.

5 Da de reiste videre, kom redsel fra Gud over byene omkring dem, og derfor forfulgte de ikke Jakobs sønner. 6 Jakob kom til slutt til Lus,+ det vil si Betel, i landet Kạnaan, han og alle de som var med ham. 7 Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel,* for der hadde den sanne Gud åpenbart seg for ham da han var på flukt fra broren sin.+ 8 Senere døde Debọra,+ som hadde vært Rebekkas amme, og hun ble gravlagt nedenfor Betel under en eik. Derfor ga han den navnet Allon-Bakut.*

9 Gud viste seg for Jakob enda en gang, mens han var på vei fra Paddan-Aram, og han velsignet ham. 10 Gud sa til ham: «Navnet ditt er Jakob,+ men du skal ikke lenger hete Jakob. Navnet ditt skal være Israel.» Og han begynte å kalle ham Israel.+ 11 Gud sa videre til ham: «Jeg er Gud Den Allmektige.+ Vær fruktbar og bli mange. Nasjoner, ja mange nasjoner, skal komme fra deg,+ og konger skal nedstamme fra deg.*+ 12 Det landet som jeg ga til Abraham og til Isak, skal jeg gi til deg. Og til dine etterkommere skal jeg gi landet.»+ 13 Så steg Gud opp fra ham, fra det stedet der han hadde snakket med ham.

14 Da reiste Jakob en minnestein på det stedet der Gud hadde snakket med ham, og han øste et drikkoffer over den og helte olje over den.+ 15 Og Jakob fortsatte å kalle det stedet der Gud hadde snakket med ham, Betel.+

16 Så brøt de opp fra Betel. Mens de ennå hadde et stykke igjen til Efrat, begynte Rakel å føde. Det var en svært hard fødsel. 17 Da smertene under fødselen var på sitt verste, sa jordmoren til henne: «Ikke vær redd, for du får en sønn denne gangen også.»+ 18 Idet livet hennes var i ferd med å ebbe ut* (for hun var døende), ga hun ham navnet Ben-Oni,* men faren kalte ham Benjamin.*+ 19 Så døde Rakel, og hun ble gravlagt på veien til Efrat, det vil si Betlehem.+ 20 Jakob reiste en minnestein på graven hennes. Den står på Rakels grav den dag i dag.

21 Deretter reiste Israel videre og slo opp teltet sitt et stykke bortenfor Eder-tårnet. 22 En gang mens Israel bodde i det landet, lå Ruben med Bilha, farens medhustru, og Israel fikk høre om det.+

Jakob hadde tolv sønner. 23 Sønnene med Lea var Ruben, Jakobs førstefødte,+ så Sịmeon, Levi, Juda, Jịssakar og Sẹbulon. 24 Sønnene med Rakel var Josef og Benjamin. 25 Sønnene med Bilha, Rakels tjenestekvinne, var Dan og Nạftali. 26 Og sønnene med Silpa, Leas tjenestekvinne, var Gad og Asjer. Dette var Jakobs sønner, som ble født ham i Paddan-Aram.

27 Jakob kom til slutt til sin far Isak i Mamre,+ til Kirjat-Arba, det vil si Hebron, der både Abraham og Isak hadde bodd som utlendinger.+ 28 Isak ble 180 år.+ 29 Så utåndet Isak og døde og ble samlet til sitt folk,* etter et langt og godt liv,* og sønnene Esau og Jakob gravla ham.+