4. Mosebok
15 Og Jehova talte videre til Moses og sa: 2 «Tal til Israels sønner, og du skal si til dem: ’Når dere til slutt kommer inn i DERES bosteders land, som jeg gir dere,+ 3 og dere skal frambære et ildoffer for Jehova,+ et brennoffer+ eller et slaktoffer for å oppfylle et spesielt løfte eller frivillig*+ eller under DERES periodiske høytider,+ for å frambringe en formildende duft for Jehova,+ av storfeet eller av småfeet, 4 da skal den som frambærer sin offergave, også frambære et kornoffer for Jehova, fint mel,+ en tiendedels ẹfa,* fuktet med en fjerdedels hin olje. 5 Og du skal frambære vin som et drikkoffer,+ en fjerdedels hin, sammen med brennofferet eller til slaktofferet, for hvert værlam. 6 Og sammen med en vær skal du frambære et kornoffer av to tiendedeler fint mel, fuktet med en tredjedels hin olje. 7 Og du skal frambære vin som et drikkoffer, en tredjedels hin, som en formildende duft for Jehova.
8 Men dersom du frambærer et hanndyr av storfeet* som et brennoffer+ eller et slaktoffer for å oppfylle et spesielt løfte+ eller som fellesskapsofre til Jehova,+ 9 skal en også sammen med hanndyret av storfeet frambære et kornoffer+ av tre tiendedeler fint mel, fuktet med en halv hin olje. 10 Og du skal frambære vin som et drikkoffer,+ en halv hin, som et ildoffer, med en formildende duft for Jehova. 11 Slik skal det gjøres for hver okse og for hver vær og for hvert enkelt dyr av værlammene eller av geitene. 12 Uansett hvor mange dyr dere frambærer, er det slik dere skal gjøre for hvert enkelt, etter deres antall. 13 Hver innfødt skal frambære disse på denne måten når han frambærer et ildoffer, med en formildende duft for Jehova.+
14 Og dersom det er en fastboende utlending som bor som utlending hos dere, eller en som har vært i DERES midte i flere generasjoner, og han skal frambære et ildoffer, med en formildende duft for Jehova, da skal han gjøre slik som dere gjør.+ 15 Dere som er av menigheten, og den fastboende utlending som bor som utlending, skal ha én forskrift.+ Det skal være en forskrift til uavgrenset tid for DERES generasjoner. Den fastboende utlending skal vise seg å være som dere* framfor Jehova.+ 16 Det skal være én lov og én rettslig avgjørelse for dere og for den fastboende utlending som bor som utlending hos dere.’»+
17 Og Jehova fortsatte å tale til Moses og sa: 18 «Tal til Israels sønner, og du skal si til dem: ’Når dere kommer inn i det landet jeg fører dere til,+ 19 da skal dere, når dere spiser av landets brød,+ også gi et bidrag til Jehova. 20 Dere skal gi et bidrag av førstegrøden+ av DERES grovmalte mel som ringformede kaker. Som bidraget fra en treskeplass, slik skal dere gi det som bidrag. 21 Noe av førstegrøden av DERES grovmalte mel skal dere gi som et bidrag til Jehova i generasjon etter generasjon.
22 Dersom dere begår en feil og ikke følger alle disse budene,+ som Jehova har talt om til Moses, 23 alt det Jehova har befalt dere gjennom Moses fra den dagen da Jehova gav befalingen, og framover for DERES generasjoner, 24 da skal hele forsamlingen — hvis det er blitt gjort av vanvare, langt fra forsamlingens øyne — frambære en ung okse som et brennoffer til en formildende duft for Jehova, og dets kornoffer og dets drikkoffer, i samsvar med den vanlige framgangsmåten,+ og en geitekilling som et syndoffer.+ 25 Og presten skal gjøre soning+ for hele forsamlingen av Israels sønner, og det skal bli tilgitt dem; for det var av vanvare,+ og de førte fram som sin offergave et ildoffer til Jehova og sitt syndoffer framfor Jehova for sin feil. 26 Og det skal bli tilgitt+ hele forsamlingen av Israels sønner og den fastboende utlending som bor som utlending midt iblant dem, for det var av vanvare for hele folkets vedkommende.
27 Og hvis en sjel synder av vanvare,+ da skal han frambære en hunngeit i dens første år som et syndoffer.+ 28 Og presten skal gjøre soning for den sjelen som feilet ved en synd av vanvare framfor Jehova, for å gjøre soning for den, og den skal bli tilgitt ham.+ 29 Når det gjelder den innfødte blant Israels sønner og den fastboende utlending som bor som utlending midt iblant dem, skal det være én lov for dere med hensyn til det å gjøre noe av vanvare.+
30 Men den sjel som gjør noe med overlegg,*+ enten han er en innfødt eller en fastboende utlending, idet han spotter Jehova,+ den sjel skal i så fall bli avskåret fra sitt folk.+ 31 For det er Jehovas ord han har foraktet,+ og hans bud han har brutt;+ den sjelen skal ubetinget bli avskåret.*+ Hans egen misgjerning er over ham.’»+
32 Mens Israels sønner fortsatt var i ødemarken, fant de en gang en mann som sanket ved på sabbatsdagen.+ 33 De som hadde funnet ham mens han sanket ved, førte ham da bort til Moses og Aron og hele forsamlingen. 34 Så satte de ham i forvaring,+ for det var ikke blitt tydelig forklart hva som skulle gjøres med ham.
35 Etter en tid sa Jehova til Moses: «Mannen skal ubetinget lide døden,+ idet hele forsamlingen steiner* ham utenfor leiren.»+ 36 Hele forsamlingen førte ham da ut, utenfor leiren, og steinet ham så han døde, slik som Jehova hadde befalt Moses.
37 Og Jehova sa så dette til Moses: 38 «Tal til Israels sønner, og du skal si til dem at de skal lage seg frynsekanter på faldene på sine klær i generasjon etter generasjon, og de skal sette en blå snor over frynsekanten på falden.+ 39 ’Og den skal tjene som en frynsekant for dere, og dere skal se den og huske alle Jehovas bud+ og gjøre etter dem, og dere skal ikke gå omkring og følge DERES hjerter og DERES øyne,+ som dere følger i umoralsk omgang.*+ 40 Hensikten er at dere skal kunne huske og virkelig gjøre etter alle mine bud og i sannhet vise dere å være hellige for DERES Gud.+ 41 Jeg er Jehova DERES Gud, som har ført dere ut av Egypts land for å vise meg å være DERES Gud.+ Jeg er Jehova DERES Gud.’»+