16 Men de fortsatte å gjøre narr+ av den sanne Guds sendebud og å forakte hans ord+ og spotte+ hans profeter, inntil Jehovas voldsomme harme+ vokste mot hans folk, inntil det ikke fantes noen legedom.+

33 Og du er rettferdig+ når det gjelder alt det som er kommet over oss, for du har handlet trofast,+ men vi — vi har handlet ondt.+ 

14 Alle de som elsker deg inderlig, de har glemt deg.+ Det er ikke deg de stadig søker etter. For med en fiendes slag har jeg slått deg,+ med tukten fra en som er grusom,+ på grunn av din omfattende misgjerning;+ dine synder er blitt tallrike.+ 

17 Og han sa videre til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Er det så lite for Judas hus å gjøre de vederstyggeligheter som de har gjort her, at de må fylle landet* med vold,+ og at de igjen skulle krenke meg? Og se, de rekker skuddet* fram for min nese.* 

7 Deg, Jehova,* tilhører rettferdigheten, men oss tilhører ansiktets skam, som på denne dag+ — Judas menn* og Jerusalems innbyggere og alle av Israel, de som er nær, og de som er langt borte i alle de landene som du drev dem bort til på grunn av den troløshet som de viste mot deg.+

16 Jehova,* vi ber deg, måtte din vrede og din voldsomme harme i samsvar med alle dine rettferdighetsgjerninger+ vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell;+ for på grunn av våre synder og på grunn av våre forfedres misgjerninger+ er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt omkring oss.+