Esekiel
16 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 2 «Menneskesønn, gjør kjent+ for Jerusalem hennes vederstyggeligheter.+ 3 Og du skal si: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt til Jerusalem: «Din herkomst og din fødsel er fra kanaaneernes land.+ Din far var amoritten,+ og din mor var en hetittisk+ kvinne. 4 Og når det gjelder din fødsel, så ble din navlestreng ikke skåret over den dagen du ble født,+ og du ble ikke vasket med vann for å bli renset, og du ble overhodet ikke gnidd inn med salt, og du ble slett ikke svøpt inn. 5 Intet øye syntes synd på deg, slik at en gjorde en eneste av disse ting for deg, av medynk med deg,+ men du ble kastet ut på markens overflate fordi en følte avsky for din sjel den dagen du ble født.
6 Og jeg kom gående forbi deg og fikk se deg der du sprellet i ditt blod, og jeg begynte å si til deg der du lå i ditt blod: ’Forbli i live!’,+ ja å si til deg der du lå i ditt blod: ’Forbli i live!’ 7 Til en meget stor mengde,* som det som spirer opp på marken, gjorde jeg deg, så du skulle vokse opp+ og bli stor og komme inn med de vakreste smykker.+ Brystene ble fullt utviklet, og ditt hår vokste seg kraftig, mens du var naken og bar.»’*
8 ’Og jeg kom gående forbi deg og fikk se deg, og se, din tid var tiden for kjærtegn.+ Jeg gikk derfor i gang med å bre ut min kappeflik over deg+ og å dekke til din nakenhet og å komme med en edfestet erklæring overfor deg og å tre inn i en pakt med deg,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’og slik ble du min.+ 9 Dessuten vasket jeg deg med vann+ og skylte ditt blod av deg og gned deg inn med olje.+ 10 Videre kledde jeg deg i en brodert kledning+ og satte på deg sko av selskinn+ og hyllet deg i fint lin+ og dekket deg til med kostbart stoff. 11 Videre pyntet jeg deg med smykker og la armbånd+ om dine hender og et halskjede+ om din hals. 12 Dessuten satte jeg en nesering+ i din nese og øreringer i dine ører+ og en vakker krone på ditt hode.+ 13 Og du fortsatte å pynte deg med gull og sølv, og din klesdrakt var fint lin og kostbart stoff og en brodert kledning.+ Fint mel og honning og olje+ spiste du, og du ble meget, meget vakker, og etter hvert ble du skikket til en kongelig stilling.’»+
14 «’Og for deg begynte et navn å gå ut blant nasjonene på grunn av din skjønnhet, for den var fullkommen på grunn av min prakt, som jeg hadde lagt på deg,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»
15 «’Men du begynte å sette din lit til din skjønnhet+ og å bli en prostituert* på grunn av ditt navn+ og å utøse dine prostitusjonshandlinger* over enhver som gikk forbi;+ den* ble hans. 16 Og du gikk i gang med å ta noen av dine klær og lage deg offerhauger+ i forskjellige farger, og du prostituerte deg stadig på dem+ — noe slikt går ikke an, og det burde ikke skje.* 17 Og du pleide å ta dine vakre gjenstander, av mitt gull og av mitt sølv, som jeg hadde gitt deg,+ og lage deg bilder av en mann+ og prostituere deg med dem.*+ 18 Og du tok stadig dine broderte klær og dekket dem til; og min olje og min røkelse+ satte du virkelig fram for dem. 19 Og mitt brød som jeg hadde gitt deg — fint mel og olje og honning som jeg hadde latt deg spise+ — ja, det satte du faktisk fram for dem som en formildende* duft,+ og det fortsatte å skje,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»
20 «’Og du tok stadig dine sønner og dine døtre, som du hadde født meg,+ og ofret disse til dem til å bli fortært+ — er det ikke nok med dine prostitusjonshandlinger? 21 Og du slaktet stadig mine sønner,*+ og ved å la dem gå gjennom ilden gav du disse til dem.+ 22 Og i alle dine vederstyggeligheter og dine prostitusjonshandlinger husket du ikke din ungdoms dager, da du var naken og bar; du lå og sprellet i ditt blod.+ 23 Og det skjedde etter all din ondskap («ve, ve deg,»+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn) 24 at du gikk i gang med å bygge deg en haug* og å lage deg en høyde på hvert torg.+ 25 Ved begynnelsen av enhver vei bygde du din høyde,+ og du begynte å gjøre din skjønnhet til noe avskyelig+ og å sprike med dine føtter for enhver som gikk forbi,+ og å gjøre dine prostitusjonshandlinger tallrike.+ 26 Og du gav deg til å prostituere deg med Egypts sønner,+ dine naboer som har stort kjød,*+ og du fortsatte å drive utstrakt prostitusjon for å krenke meg. 27 Og se, jeg skal visselig rekke ut min hånd mot deg,+ og jeg skal redusere din fastsatte del+ og overgi deg til sjelens begjær+ hos de kvinner som hater deg,+ filisternes døtre,+ de kvinner som er blitt ydmyket på grunn av din vei i løsaktig oppførsel.+
28 Og du begynte å prostituere deg med Assyrias sønner, fordi du ikke kunne bli mett,+ og du fortsatte å prostituere deg med dem og ble likevel ikke mett. 29 Du fortsatte derfor å drive utstrakt prostitusjon overfor Kạnaans land,+ overfor kaldeerne;+ og selv ikke ved dette ble du mett. 30 Å, som jeg er fylt av voldsom harme+ mot deg,’* lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’fordi du gjør alt dette, en herskesyk* prostituert kvinnes+ gjerning! 31 Da du bygde din haug ved begynnelsen av enhver vei og du laget din egen høyde på hvert torg, ble du likevel ikke lik en prostituert, idet du forsmådde skjøgelønn. 32 Når en hustru begår ekteskapsbrudd,* tar hun fremmede i stedet for sin egen mann.+ 33 Til alle prostituerte pleier de å gi en gave,+ men du — du har gitt dine gaver til alle som lidenskapelig elsker deg,+ og du tilbyr dem bestikkelser for at de skal komme til deg fra alle kanter til dine prostitusjonshandlinger.+ 34 Og i ditt tilfelle skjer det motsatte av det som gjelder andre kvinner, med hensyn til dine prostitusjonshandlinger, og på din måte er det ikke blitt drevet prostitusjon, idet du gir skjøgelønn, mens ingen skjøgelønn er blitt gitt til deg, og slik skjer det på motsatt vis.’
35 Derfor, du prostituerte,+ hør Jehovas ord.+ 36 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Fordi din vellyst* er blitt utøst+ og dine kjønnsdeler+ er blottet ved dine prostitusjonshandlinger overfor dem som lidenskapelig elsker deg,+ og overfor alle dine vederstyggelige, skitne avguder,+ selv med blodet av dine sønner som du gav dem,+ 37 se, derfor samler jeg alle som lidenskapelig elsket deg, dem som du var til behag for, og alle som du elsket, sammen med alle som du hatet, og jeg vil samle dem mot deg fra alle kanter og blotte dine kjønnsdeler for dem, og av dine kjønnsdeler skal de se alt.+
38 Og jeg vil dømme deg slik en dømmer ekteskapsbrytersker+ og kvinner som utgyter blod,+ og jeg vil gi deg den voldsomme harmes og nidkjærhetens blod.+ 39 Og jeg vil gi deg i deres hånd, og de skal sannelig rive ned din haug,+ og dine høyder skal visselig bli brutt ned,+ og de skal dra av deg dine klær+ og ta dine vakre gjenstander+ og etterlate deg naken og bar. 40 Og de skal føre opp en forsamling mot deg+ og steine deg+ og slakte deg ned med sine sverd.+ 41 Og de skal brenne dine hus med ild+ og fullbyrde straffedommer i deg for øynene på mange kvinner;+ og jeg vil få deg til å slutte med å være en prostituert,+ og dessuten skal du ikke mer gi skjøgelønn. 42 Og jeg vil stille min voldsomme harme på deg,+ og min nidkjærhet skal vike fra deg;+ og jeg vil holde meg i ro og skal ikke mer føle meg krenket.’
43 ’Fordi du ikke husket din ungdoms dager,+ men stadig gjorde meg opprørt på grunn av alt dette,+ se, så vil jeg for min del la din vei komme over ditt eget hode,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’og du skal visselig ikke gjøre deg skyldig i noen løsaktig oppførsel ved siden av alle dine vederstyggeligheter.
44 Se, enhver som bruker et ordspråk+ mot deg, kommer til å bruke dette ordspråket og si: «Som mor, så datter!»+ 45 Du er datter av din mor,+ en som avskydde sin mann+ og sine sønner. Og du er søster av dine søstre, som avskydde sine menn og sine sønner. DERES mor, dere kvinner, var en hetittisk kvinne,+ og DERES far var en amoritt.’»+
46 «’Og din eldre søster er Samạria+ med sine tilhørende småbyer,*+ hun som bor til venstre for deg, og din søster som er yngre enn deg, hun som bor til høyre for deg, er Sodọma+ med sine tilhørende småbyer.+ 47 Og det var ikke på deres veier du vandret og ikke etter deres vederstyggeligheter du handlet.+ Etter en meget kort tid begynte du til og med å handle mer fordervelig enn de på alle dine veier.+ 48 Så sant jeg lever,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’din søster Sodọma, hun og hennes tilhørende småbyer, har ikke gjort slik som du gjorde, du og dine tilhørende småbyer.+ 49 Se, dette viste seg å være din søster Sodọmas misgjerning: Stolthet,+ brød i tilstrekkelig mengde+ og ubekymret+ ro, det var blitt henne og hennes tilhørende småbyer+ til del, og den nødstiltes+ og den fattiges hånd styrket hun ikke.+ 50 Og de* fortsatte å være hovmodige+ og å utøve det som er vederstyggelig, framfor meg,+ og til slutt fjernet jeg dem, slik jeg anså det for passende.*+
51 Og når det gjelder Samạria,+ så har hun ikke syndet halvparten så mye som du har syndet, men du fortsatte å forøke dine vederstyggeligheter mer enn de, slik at du fikk dine søstre til å se rettferdige ut på grunn av alle de vederstyggeligheter som du utøvde.+ 52 Bær også du din ydmykelse, når du må argumentere til fordel for dine søstre. På grunn av dine synder, som du handlet mer avskyelig i enn de, er de rettferdigere enn du.+ Og skam deg, du også, og bær din ydmykelse, idet du får dine søstre til å se rettferdige ut.’
53 ’Og jeg vil samle deres fangne,+ de fangne fra Sodọma og fra hennes tilhørende småbyer, og de fangne fra Samạria og fra hennes tilhørende småbyer; jeg vil også samle* dine fangne i deres midte,+ 54 for at du skal bære din ydmykelse;+ og du skal føle deg ydmyket på grunn av alt det du har gjort, idet du trøstet dem.+ 55 Og dine søstre, Sodọma og hennes tilhørende småbyer, skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og Samạria og hennes tilhørende småbyer skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og du selv og dine egne tilhørende småbyer skal vende tilbake til DERES tidligere tilstand.+ 56 Og din søster Sodọma viste seg ikke å være noe som var verd å høre om fra din munn på din stolthets dag,+ 57 før din egen ondskap ble blottlagt,+ liksom ved den tiden da det kom hån fra Syrias*+ døtre og fra alle omkring henne, filisternes+ døtre, de som behandler deg med forakt på alle kanter.+ 58 Din løsaktige oppførsel+ og dine vederstyggeligheter — du må selv bære dem,’+ lyder Jehovas utsagn.»
59 «For dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Ja, jeg skal gjøre med deg slik som du har gjort,+ fordi du foraktet eden ved å bryte min pakt.*+ 60 Men jeg, jeg selv, skal komme i hu min pakt med deg i din ungdoms dager,+ og for deg skal jeg opprette en pakt som varer til uavgrenset tid.+ 61 Og du kommer i sannhet til å huske dine veier+ og føle deg ydmyket når du tar imot dine søstre, både de som er eldre enn deg, og de som er yngre enn deg, og jeg skal visselig gi dem til deg som døtre,+ men ikke på grunn av din pakt.’+
62 ’Og jeg, jeg selv, vil opprette min pakt med deg;+ og du skal sannelig kjenne at jeg er Jehova, 63 for at du kan huske det og virkelig kan skamme deg+ og ikke mer få noen grunn til å åpne din munn+ som følge av din ydmykelse, når jeg gjør soning+ for deg for alt det du har gjort,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»