Esra

10 Så snart Ẹsra nå hadde bedt+ og avlagt bekjennelse+ mens han gråt og lå utstrakt+ foran den sanne Guds hus,+ samlet de som var av Israel, seg hos ham — en svært stor menighet, menn og kvinner og barn — for folket hadde grått voldsomt.* 2 Sjekạnja, Jẹhiels+ sønn, av Ẹlams sønner,+ svarte da og sa til Ẹsra: «Vi — vi har handlet troløst mot vår Gud ved å la fremmede hustruer av folkene i landet bo hos oss.+ Likevel er det nå håp+ for Israel når det gjelder dette. 3 Så la oss nå slutte en pakt+ med vår Gud om å sende bort+ alle hustruene og dem de har født, i samsvar med rådet* fra Jehova* og fra dem som skjelver+ for vår Guds bud,+ slik at det kan bli gjort i samsvar med loven.+ 4 Reis deg, for saken påligger deg, og vi er med deg. Vær sterk og gå til handling.»

5 Da reiste Ẹsra seg og lot de øverste prestene, levittene og hele Israel avlegge en ed+ på at de ville handle i samsvar med dette ord. Og de avla en ed. 6 Ẹsra reiste seg nå fra stedet foran den sanne Guds hus og gikk til Jehohạnans, Ẹljasjibs sønns, spisesal.+ Selv om han gikk dit, spiste han ikke brød*+ og drakk ikke vann, for han sørget+ over det landflyktige folks troløshet.

7 Deretter lot de et opprop gå ut gjennom Juda og Jerusalem til alle de tidligere landflyktige+ om at de skulle samle seg i Jerusalem; 8 og enhver som ikke kom+ i løpet av tre dager, i samsvar med fyrstenes+ og de eldstes råd* — alle hans eiendeler skulle bannlyses,+ og han selv skulle skilles ut+ fra det landflyktige folks menighet. 9 Så samlet alle Judas og Bẹnjamins menn seg i Jerusalem i løpet av tre dager, det vil si i den niende+ måneden, på den tjuende dagen i måneden, og hele folket ble sittende på den åpne plassen ved den sanne Guds hus, skjelvende på grunn av saken og på grunn av regnskurene.+

10 Omsider reiste presten Ẹsra seg og sa til dem: «Dere, ja dere, har handlet troløst ved å la fremmede hustruer bo hos dere;+ slik har dere føyd mer til Israels skyld.+ 11 Så avlegg nå bekjennelse+ for Jehova, DERES forfedres Gud, og gjør det som er til hans behag,+ og skill dere ut fra folkene i landet og fra de fremmede hustruene.»+ 12 Da svarte hele menigheten og sa med høy røst: «Det påligger oss å gjøre nøyaktig i samsvar med ditt ord.+ 13 Men folket er tallrikt, og det er regnskurenes årstid, og det er ikke mulig å stå ute; og arbeidet kommer ikke bare til å ta en dag eller to, for vi har gjort opprør i stort omfang i denne saken. 14 La derfor våre fyrster+ handle på vegne av hele menigheten, det ber vi deg om; og når det gjelder alle i våre byer som har latt fremmede hustruer bo hos seg, så la dem komme til de tider som fastsettes, og sammen med dem de eldste og dommerne fra hver enkelt by, inntil vi har vendt vår Guds brennende vrede på grunn av denne saken bort fra oss.»

15 (Jọnatan, Ạsaels sønn, og Jahsẹja, Tịkvas sønn, satte seg imidlertid imot+ dette,* og levittene Mesjụllam og Sjạbbetai+ hjalp dem.) 16 Og de tidligere landflyktige*+ gikk i gang med å gjøre dette; og presten Ẹsra og de menn som var fedrenes overhoder for sitt fedrehus,+ ja alle sammen etter deres navn, skilte seg nå ut, og på den første dagen i den tiende måneden+ satte de seg så ned for å granske saken;+ 17 og etter hvert, innen den første dagen i den første måneden, ble de ferdige med alle de menn som hadde latt fremmede+ hustruer bo hos seg. 18 Og de fant at noen av prestenes sønner+ hadde latt fremmede hustruer bo hos seg; av Jehọsadaks*+ sønn Jesjụas+ sønner og hans brødre: Ma’asẹja og Eliẹser og Jạrib og Gedạlja. 19 Men de lovte med håndslag* å sende sine hustruer bort, og at det, ettersom de var skyldige,+ skulle ofres en vær+ av hjorden på grunn av deres skyld.*

20 Og av Ịmmers sønner+ var det Hanạni og Sebạdja; 21 og av Hạrims sønner:+ Ma’asẹja og Elịa og Sjemạja og Jẹhiel og Ussịa; 22 og av Pạsjhurs sønner:+ Eljoẹnai, Ma’asẹja, Ịsmael, Nẹtanel, Jọsabad og Eleạsa. 23 Og av levittene: Jọsabad og Sjịme’i og Kelạja (det vil si Kelịta), Petạhja, Juda og Eliẹser; 24 og av sangerne: Ẹljasjib; og av portvaktene: Sjạllum og Tẹlem og Ụri.

25 Og av Israel: Av Pạrosjs sønner+ var det Rạmja og Jissịa og Malkịja og Mịjamin og Eleạsar og Malkịja* og Benạja; 26 og av Ẹlams sønner:+ Mattạnja, Sakạrja og Jẹhiel+ og Ạbdi og Jẹremot og Elịa; 27 og av Sạttus sønner:+ Eljoẹnai, Ẹljasjib, Mattạnja og Jẹremot og Sạbad og Asịsa; 28 og av Bẹbais sønner:+ Jehohạnan, Hanạnja, Sạbbai, Ạtlai; 29 og av Bạnis sønner: Mesjụllam, Mạlluk og Adạja, Jạsjub og Sjẹal og Jẹremot;* 30 og av Pạhat-Mọabs sønner:+ Ạdna og Kẹlal, Benạja, Ma’asẹja, Mattạnja, Bẹsalel og Bịnnui og Manạsse; 31 og av Hạrims sønner:+ Eliẹser, Jissjịja, Malkịja,+ Sjemạja, Sjịmeon, 32 Bẹnjamin, Mạlluk og Sjemạrja; 33 av Hạsjums sønner:+ Mạttenai, Mattạtta, Sạbad, Elifẹlet, Jẹremai, Manạsse og Sjịme’i; 34 av Bạnis sønner: Ma’ạdai, Ạmram og Ụ’el, 35 Benạja, Bedẹja, Kẹluhi, 36 Vạnja, Mẹremot, Ẹljasjib, 37 Mattạnja, Mạttenai og Ja’ạsu; 38 og av Bịnnuis sønner:* Sjịme’i 39 og Sjelẹmja og Nạtan og Adạja, 40 Mạknadbai, Sjạsjai, Sjạrai, 41 Ạzarel og Sjelẹmja,* Sjemạrja, 42 Sjạllum, Amạrja, Josef; 43 av Nẹbos sønner: Jẹ’iel, Mattịtja, Sạbad, Sebịna, Jạddai og Jọel og Benạja. 44 Alle disse hadde tatt seg fremmede hustruer,+ og de gikk i gang med å sende bort hustruer og sønner.*