5. Mosebok
33 Og dette er den velsignelsen+ som Moses, den sanne Guds mann,+ velsignet Israels sønner med før sin død. 2 Og han begynte å si:
«Jehova — fra Sịnai kom han,+
og han skinte fra Sẹ’ir over dem.+
Han strålte fram fra Pạrans fjellområde,+
og med ham var hellige myriader,*+
ved hans høyre hånd krigere som hørte dem til.*+
3 Han hadde også sitt folk* kjær;+
alle deres* hellige er i din hånd.+
Og de — de la seg ned ved dine føtter;*+
de begynte å ta imot noen av dine ord.+
en eiendom for Jakobs menighet.)+
5 Og han ble konge i Jẹsjurun*+
da folkets overhoder samlet seg,+
hele antallet av Israels stammer.+
6 Måtte Ruben leve og ikke dø ut,+
og måtte hans menn ikke bli få.»*+
7 Og dette var Judas velsignelse,*+ idet han videre sa:
«Hør, Jehova, på Judas røst,+
og måtte du føre ham til hans folk.
Hans armer har stridd for det som er hans;*
og måtte du vise deg å være en hjelper mot hans motstandere.»+
«Dine Tụmmim* og dine Ụrim+ tilhører den mann som er lojal mot deg,*+
som du satte på prøve ved Mạssah.+
Du begynte å stride med ham ved Merịbas vann,+
9 den mann som sa til sin far og sin mor: ’Jeg har ikke sett ham.’
Selv ikke sine brødre kjentes han ved,+
og sine sønner kjente han ikke.
For de tok vare på ditt ord,+
og din pakt fortsatte de å holde.+
10 Måtte de lære Jakob dine rettslige avgjørelser+
og Israel din lov.+
Måtte de frambære røkelse for dine nesebor+
og et heloffer på ditt alter.+
11 Velsign, Jehova, hans vitale kraft,+
og måtte du vise velvilje overfor hans henders verk.+
Knus hoftene på dem som reiser seg mot ham,+
og på dem som intenst hater ham, så de ikke reiser seg.»+
«Måtte den som Jehova elsker,+ bo trygt hos ham,+
mens han skjermer ham hele dagen,+
og han skal bo mellom hans skuldrer.»+
«Måtte hans land stadig bli velsignet av Jehova+
med de utsøkte ting fra himmelen, med dugg,*+
og med vanndypet som ligger der nede,+
14 og med de utsøkte ting, det som solen frambringer,+
og med de utsøkte ting, månemåneders grøde,+
15 og med det mest utsøkte fra fjellene i øst+
og med de utsøkte ting fra høydene som varer til uavgrenset tid,
16 og med de utsøkte ting fra jorden og dens fylde+
og med godkjennelse fra Ham som bodde i tornebusken.+
Måtte de komme over Josefs hode+
og over issen på ham som er tatt ut* blant sine brødre.+
17 Som en okses førstefødte er hans prakt,+
og hans horn er en villokses* horn.+
Med dem kommer han til å stange folkeslag,+
alle sammen, til jordens ender,
og de er Ẹfraims titusener,+
og de er Manạsses tusener.»
«Fryd deg, Sẹbulon, når du drar ut,+
og Jịssakar, i dine telt.+
19 Folkeslag kommer de til å kalle til fjellet.
Der skal de frambære rettferdighets ofre.+
For de skal suge til seg* havenes veldige rikdom+
og sandens skjulte skatter.»*
«Velsignet er den som utvider Gads grenser.+
og han skal rive i stykker armen, ja issen.+
21 Og han kommer til å se seg ut den første delen,*+
for der er en lovgivers andel gjemt.+
Og folkets overhoder skal samle seg.*
Jehovas rettferdighet skal han visselig gjennomføre
og hans rettslige avgjørelser sammen med* Israel.»
«Dan er en løveunge.+
Han kommer til å hoppe fram fra Bạsjan.»+
«Nạftali er mettet med godkjennelse
og fylt med Jehovas velsignelse.
«Velsignet med sønner er Ạsjer.+
Måtte han bli en som er godkjent av sine brødre,+
og en som dypper sin fot i olje.+
25 Av jern og kobber er dine portlåser,+
og som dine dager er din rolige gange.*
26 Det er ingen som Jẹsjuruns+ sanne Gud,*+
som farer fram over himmelen til din hjelp+
og på skyhimlene i sin høyhet.*+
27 Et skjulested er den Gud som er fra gammel tid,+
og her nede er de armer som varer til uavgrenset tid.+
Og han skal drive fienden bort foran deg,+
og han skal si: ’Tilintetgjør dem!’+
Jakobs kilde for seg selv,+
i* et land med korn og ny vin.+
Ja, hans himler vil la duggen dryppe ned.+
Hvem er som du+
— et folk som nyter godt av frelse i Jehova,+
din hjelps skjold+
og den som er ditt opphøyde sverd?+