2. Samuelsbok
5 Med tiden kom alle Israels stammer til David+ i Hẹbron+ og sa: «Se, vi er ditt ben og ditt kjøtt.+ 2 Både i går og tidligere,+ mens Saul var konge over oss, ble du den som førte Israel ut og førte dem inn.+ Og Jehova sa da til deg: ’Det er du som skal være hyrde+ for mitt folk Israel, og det er du som skal bli fører+ for Israel.’» 3 Slik kom alle Israels eldste*+ til kongen i Hẹbron, og kong David sluttet en pakt+ med dem i Hẹbron framfor Jehova; og deretter salvet+ de David til konge over Israel.*+
4 Tretti år gammel var David da han ble konge. I førti år+ hersket han som konge. 5 I Hẹbron hersket han som konge over Juda i sju år og seks måneder,+ og i Jerusalem+ hersket han som konge i trettitre år over hele Israel og Juda. 6 Kongen og hans menn drog så til Jerusalem mot jebusittene,+ som bodde i landet, og de begynte å si til David: «Du kommer ikke inn hit, for de blinde og de halte kommer i sannhet til å drive deg bort»,+ idet de tenkte: «David kommer ikke inn hit.» 7 Likevel gikk David i gang med å innta Sion-borgen,+ det vil si Davidsbyen.+ 8 Derfor sa David den dagen: «Enhver som slår jebusittene,+ måtte han gjennom vanntunnelen+ nå fram til både de halte og de blinde, som Davids sjel hater!» Det er derfor en sier: «Den blinde og den halte kommer ikke inn i huset.» 9 Og David bosatte seg i borgen, og den kom til å bli kalt Davidsbyen; og David begynte å bygge hele veien rundt, fra Vollen*+ og innover. 10 Slik fortsatte David å bli større og større,+ og Jehova, hærstyrkenes Gud,*+ var med ham.+
11 Og Hịram,+ kongen i Tỵrus, tok til å sende sendebud+ til David, og dessuten sedertre+ og folk som kunne arbeide i tre, og folk som kunne oppføre murer av stein, og de begynte å bygge et hus for David.+ 12 Og David forstod at Jehova hadde befestet hans stilling som konge over Israel,+ og at han hadde opphøyd+ hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.+
13 David fortsatte imidlertid å ta seg flere medhustruer+ og hustruer,+ fra Jerusalem, etter at han var kommet fra Hẹbron; og det ble født David enda flere sønner og døtre. 14 Og dette er navnene på dem som ble født ham i Jerusalem: Sjammụa+ og Sjọbab+ og Nạtan+ og Salomo,+ 15 og Jịbhar og Elisjụa+ og Nẹfeg+ og Jafịa,+ 16 og Elisjạma+ og Eljạda og Elifẹlet.+
17 Og filisterne fikk høre at de hadde salvet David til konge over Israel.+ Da drog alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, drog han ned til det vanskelig tilgjengelige stedet.+ 18 Og filisterne på sin side kom inn og streifet omkring på Rẹfa’im-lavsletten.+ 19 Og David begynte å spørre+ Jehova, idet han sa: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Gir du dem i min hånd?» Da sa Jehova til David: «Dra opp, for jeg skal visselig gi filisterne i din hånd.»+ 20 Så kom David til Bạ’al-Pẹrasim,+ og David slo dem der. Da sa han: «Jehova har brutt igjennom mine fiender+ foran meg — som en revne forårsaket av vannmasser.» Av den grunn gav han dette stedet navnet Bạ’al-Pẹrasim.*+ 21 Derfor etterlot de sine avguder*+ der, og David og hans menn tok dem bort.+
22 Senere drog filisterne opp enda en gang+ og streifet omkring på Rẹfa’im-lavsletten.+ 23 Da spurte+ David Jehova, men han sa: «Du skal ikke dra opp. Gå rundt, så du kommer bak dem, og du skal gå mot dem foran bạka-buskene.*+ 24 Og la det skje, når du hører lyden av marsjering i bạka-buskenes topper, at du da handler besluttsomt,+ for da har Jehova dratt ut foran deg for å slå filisternes leir.»+ 25 Da gjorde David dette, akkurat som Jehova hadde befalt ham,+ og han slo+ filisterne fra Gẹba*+ og helt til Gẹser.+