Esekiel

7 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Du, menneskesønn, dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier til Israels land: ‘En ende! Enden har kommet over landets fire hjørner. 3 Nå er enden over deg, og jeg skal slippe løs min vrede mot deg, og jeg skal dømme deg etter din handlemåte og kreve deg til regnskap for alt det avskyelige du har gjort. 4 Mitt øye kommer ikke til å synes synd på deg, og jeg vil ikke vise medfølelse.+ Jeg skal la deg merke følgene av din egen handlemåte og konsekvensene av det avskyelige du har gjort.+ Og dere skal innse at jeg er Jehova.’+

5 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Det kommer en ulykke, en ulykke uten sidestykke.+ 6 En ende kommer, ja, enden skal komme. Den skal komme over* deg. Se, den er på vei! 7 Turen* har kommet til deg, du som bor i landet. Tiden kommer, dagen er nær.+ På fjellene er det forvirring og ikke gledesrop.

8 Om svært kort tid skal jeg øse ut min harme over deg,+ og jeg skal slippe løs all min vrede mot deg.+ Jeg skal dømme deg etter din handlemåte og kreve deg til regnskap for alt det avskyelige du har gjort. 9 Mitt øye kommer ikke til å synes synd på deg, og jeg vil ikke vise medfølelse.+ Jeg skal la deg merke følgene av din handlemåte og konsekvensene av det avskyelige du har gjort. Og dere skal innse at det er jeg, Jehova, som straffer dere.+

10 Se! Dagen er på vei!+ Turen* har kommet til deg. Kjeppen er klar til bruk, og frekkheten* spirer. 11 Volden har vokst og er blitt til en ondskapens kjepp.+ Verken de selv, deres rikdom, deres folkemengder eller deres anseelse vil overleve. 12 Tiden skal komme, dagen skal inntreffe. Kjøperen skal ikke glede seg, og selgeren skal ikke sørge, for vreden skal ramme dem alle.*+ 13 Selgeren skal ikke vende tilbake til det som ble solgt, selv om han overlever, for synet gjelder hele folkemengden. Ingen skal vende tilbake, og på grunn av sin synd skal ingen av dem bevare livet.*

14 Det er blitt blåst i trompet,+ og alle er klare, men ingen drar ut i krig, for min vrede er rettet mot hele folkemengden.+ 15 Utenfor herjer sverdet,+ og innenfor er det pest og sult. Den som er ute på marken, skal dø ved sverdet, og sult og pest skal ta livet av dem som er i byen.+ 16 De som overlever og klarer å flykte til fjellene, skal klage over sin synd og høres ut som duene i dalen.+ 17 Alle hender skal henge slapt ned, og alle knær skal dryppe av vann.*+ 18 De har kledd seg i sekkelerret,+ og de skjelver over hele kroppen. Alle skal stå der med skam, og hvert hode skal være skallet.*+

19 De skal kaste sølvet sitt på gaten, og gullet skal bli avskyelig for dem. Verken sølvet eller gullet deres vil kunne redde dem på Jehovas vredes dag.+ De kommer ikke til å bli mette eller til å kunne fylle magen, for det* er blitt en snublestein som har fått dem til å synde. 20 De var stolte av sine vakre pyntegjenstander, og av dem* laget de seg motbydelige gudebilder, avskyelige avguder.+ Derfor vil jeg gjøre det* til noe frastøtende for dem. 21 Jeg vil gi det til de fremmede som plyndringsgods og til de onde på jorden som bytte, og de kommer til å vanhellige det.

22 Jeg vil vende ansiktet bort fra dem,+ og de* kommer til å vanhellige mitt skjulte sted,* og røvere skal komme inn dit og vanhellige det.+

23 Lag en lenke,*+ for landet er fullt av dommer som fører til at uskyldige dør,+ og byen er full av vold.+ 24 Jeg vil la de verste av nasjonene komme,+ og de skal ta husene fra dem.+ Jeg vil gjøre slutt på de sterkes stolthet, og deres helligdommer skal bli vanhelliget.+ 25 Når de blir grepet av angst, skal de søke fred, men det finnes ingen.+ 26 Den ene katastrofen etter den andre skal komme, og det ene ryktet etter det andre skal oppstå. Folk skal oppsøke profeten for å høre om han har hatt et syn,+ men det blir slutt på å høre loven* hos presten og å få råd fra de eldste.+ 27 Kongen skal sørge,+ høvdingen skal kle seg i fortvilelse,* og folket i landet skal skjelve på hendene av redsel. Jeg skal behandle dem slik de har fortjent, og jeg skal dømme dem slik de selv har dømt. Og de skal innse at jeg er Jehova.’»+