Matteus

14 På denne tiden fikk Herodes,* landsdelsherskeren,* høre om det Jesus gjorde.+ 2 Han sa da til tjenerne sine: «Dette er døperen Johannes. Han er blitt oppreist fra døden, og det er derfor han kan gjøre disse kraftige gjerningene.»+ 3 Herodes hadde arrestert Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herọdias, som hadde vært gift med hans bror Filip.+ 4 Johannes hadde nemlig flere ganger sagt til ham: «Du har ikke lov til å leve sammen med henne.»+ 5 Herodes ønsket å drepe ham, men var redd for folkemengden, for de så på Johannes som en profet.+ 6 Men da Herodes feiret fødselsdagen sin,+ danset datteren til Herọdias for gjestene, og Herodes ble så begeistret+ 7 at han med en ed lovte å gi henne hva som helst hun ba om. 8 Moren fikk henne da til å si: «Gi meg hodet til døperen Johannes på et fat.»+ 9 Dette gikk hardt inn på kongen, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene* var til stede, ga han ordre om at hun skulle få det. 10 Han sendte da noen av sted og sørget for at Johannes ble halshogd i fengselet. 11 Og hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til den unge kvinnen, og hun ga det til sin mor. 12 Senere kom disiplene hans og tok med seg liket og gravla ham. Så kom de og fortalte det til Jesus. 13 Da Jesus hørte dette, dro han bort derfra med båt til et øde sted for å være for seg selv. Men folk i byene fikk høre om det og fulgte etter ham til fots.+

14 Da han gikk i land, så han en stor folkemengde. Han syntes inderlig synd på dem+ og helbredet alle som var syke.+ 15 Men da det ble kveld, kom disiplene hans til ham og sa: «Stedet er øde, og det er allerede sent. Send folkemengden bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat.»+ 16 Men Jesus sa til dem: «De behøver ikke å dra. Dere kan gi dem noe å spise.» 17 De svarte: «Vi har bare fem brød og to fisker.» 18 Han sa: «Kom hit til meg med dem.» 19 Så sa han til folkemengden at de skulle sette seg ned i gresset. Deretter tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba en bønn.*+ Han brøt brødene i biter og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem videre til folkemengden. 20 Så spiste alle og ble mette. Etterpå samlet man opp de stykkene som var blitt til overs, og fylte tolv kurver.+ 21 De som hadde spist, var omkring 5000 menn og dessuten kvinner og barn.+ 22 Etter dette fikk han straks disiplene til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden av sjøen, mens han selv sendte folkemengden bort.+

23 Da han hadde sendt folkemengden bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be.+ Og da kvelden kom, var han der alene. 24 Nå var båten mange hundre meter* fra land, og disiplene kjempet mot bølgene, for de hadde motvind. 25 Men i den fjerde nattevakten* kom han til dem, gående på sjøen. 26 Da disiplene fikk se ham komme gående på sjøen, ble de redde og ropte: «Det er et overnaturlig fenomen!» Og de skrek av frykt. 27 Men straks sa Jesus til dem: «Ta det rolig! Det er meg. Ikke vær redde.»+ 28 Peter svarte ham: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» 29 Han sa: «Kom!» Så steg Peter ut av båten og gikk på vannet bortover mot Jesus. 30 Men da han så hvor kraftig det blåste, ble han redd. Han begynte å synke og ropte: «Herre, redd meg!» 31 Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: «Du med lite tro, hvorfor ga du etter for tvil?»+ 32 Etter at de hadde kommet opp i båten, la stormen seg. 33 De som var i båten, bøyde seg da for ham i dyp respekt og sa: «Du er virkelig Guds Sønn.» 34 Og de fortsatte over sjøen og la til land ved Gennẹsaret.+

35 Da mennene på stedet kjente ham igjen, sendte de bud rundt i hele området, og folk kom til ham med alle som var syke. 36 De bønnfalt ham om at de bare måtte få røre ved frynsekanten på kappen hans,+ og alle som rørte ved den, ble helt friske.